Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

===Norske forfattere===
[[Fil:Entdecktes Judenthum.jpg|thumb|''Entdecktes Judenthum'' («Jødedommen avslørt», 1711) av Eisenmenger (tysk orientalist) var et antisemittisk standardverk som i lang tid forsynte antisemitter med ideer.]]
På spørsmål fra  den østerrikske forfatteren Hermann Bahr (1863-1934) svarte [[Henrik Ibsen]] at antisemittismen forekom ham fullstendig ubegripelig og uforståelig. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] mente det ikke fantes antisemittisme i Norge på den tiden.<ref name="Dingstad">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/9788215045320-2021-07|tittel=Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur {{!}} Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|besøksdato=2022-05-07|forfattere=Ståle Dingstad|dato=2021|språk=no|verk=Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|forlag=Universitetsforlaget.|doi=10.18261/9788215045320-2021-07}}</ref>

[[Ludvig Holberg]] ga uttrykk for antisemittiske holdninger og ideer, og skrev blant annet at det ikke finnes større løgnere enn jøden og at de lyver bare for å lyve. Holberg baserte seg blant annet på Johann Andreas Eisenmengers ''Entdecktes Judenthum'' (utgitt posthumt 1711)<ref>[https://www.jewishencyclopedia.com/articles/5488-eisenmenger-johann-andreas «J.A. Eisenmenger»]</ref> som senere ble et antisemittisk standardverk.<ref name="Dingstad" />

[[Aasmund Olavsson Vinje]] skrev lange lister med nedsettende karakteristikker av jødene blant annet de befattet seg lite med nyttig arbeid og derimot var durkdrevne i diskontering. Han mente at jøders handelsvirksomhet i egentlig bare var svindel. Vinje hadde ikke noe personlig kjennskap til jøder. Han endret ikke sin fiendtlige innstilling etter å ha blitt kjent med verker av blant andre [[Meïr Aron Goldschmidt]] og [[Heinrich Heine]] som han beundret.<ref name="Dingstad" />

[[Amalie Skram]] skrev generaliserende om jøder som ekle, små ting uten [[morsmål]], viljesterke og fæle. Skram skrev om brødrene [[Georg Brandes]] og [[Edvard Brandes]] at de var «''funklende slangeglatte, magtbegjærlige revanchetørstende jødebegavelser''». Til [[Erik Skram]] skrev hun hatet disse jødetampene av jøderasen som hun oppfattet som en motbydelig slekt. Erik Skram var sjokkert over Amalies holdning, og overtalte henne til å fjerne utfallene mot Brandes i manuskriptet til ''[[Constance Ring]]''. [[Arne Garborg]] var til dels på linje med Amalie Skram, og de to korresponderte. Garborg spurte seg i dagbøkene om det egentlig var [[Hamburg]]-jødene som eide jorden i Norge, at de jødiske pengeveldet holdt første verdenskrig i gang, og at hele Europa var i «lomma på pengejøden». Garborg både beundret og anklaget jødene, og mente blant annet, med et med innslag av [[konspirasjonsteori]]er, at vestlige kultur ble styrt av pengesterke jøder. Garborg kjente til og tok avstand fra pogromene i Øst-Europa.<ref name="Dingstad" />

====Nils Kjær====
[[Nils Kjær]] var en åpenlys (i [[essay]]s fra rundt 1910) og erklært antisemitt. Kjær var blant annet inspirert av [[Houston Stewart Chamberlain]], og knyttet etter hvert alt han foraktet til jødene.<ref name="Dingstad" />

====Knut Hamsun====
[[Knut Hamsun]] (1859–1852) støttet tidlig Hitler og Quisling, også etter at tyskerne okkuperte Norge under andre verdenskrig. Som både nazist og antisemitt bidro Hamsun aktivt til [[Nazi-propaganda|den nazistiske propagandaen]] i den offentlige debatten før og under krigen. I boka ''Knut Hamsun og det norske Holocaust'' fra 2021 fremholder nordisk-professoren [[Ståle Dingstad]] at Hamsuns antisemittisme og reaksjonære holdninger tydelig inngår i hans forfatterskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1500-1571-2021-03-16|tittel=Knut Hamsun og den største forbrytelsen| besøksdato=2022-10-03| forfattere=Jan-Erik Ebbestad Hansen|dato=16. februar 2022|språk=no|verk=Agora|sitat=I Ståle Dingstads siste bok Knut Hamsun og det norske holocaust er all tvil ryddet til side. Her er Hamsun verken en eksepsjonell storhet eller en forfatter som kan skilles fra sitt verk. De reaksjonære og antisemittiske innslagene er ikke bortforklart eller redusert til bagateller.|doi=10.18261/issn.1500-1571-2021-03-16}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215045320-2021-07|tittel=Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur {{!}} Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|besøksdato=2022-10-03|forfattere=Ståle Dingstad|dato=2021|språk=no|verk=Books|doi=10.18261/9788215045320-2021-07}}</ref> Også [[Tore Rem]]s biografiske ''Knut Hamsun: reisen til Hitler'' fra 2014 dokumenterer Hamsuns jødehat.

====Rolf Jacobsen====
[[Rolf Jacobsen]] var fra januar 1941 redaktør i ''[[Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (kalt ''Glåmdalen'' fra 1943) der han skrev rasistiske og antisemittiske lederartikler. I 1944 skrev Jacobsen at krigen føres mot verdenskapitalismen og jødene som «ser sin stilling truet av et samlet Europa». Jacobsen hadde i 1934 vært i Berlin og der sett Hitler, Goebbels og parader med [[SS]] og [[Sturmabteilung|SA]] på [[Unter den Linden]]. Jacobsen ble ved [[landssvikoppgjøret]] etter krigen dømt til 3 års fengsel og 10 års tap av rettigheter.<ref name="Dingstad" />
{{sitat|Den er like opprørende og motbydelig som den samfunnsordning som er skapt av jødene og pengemakten. De som har tolerert en verden hvor millioner har sultet mens jorda har bugnet av overflod, hvor arbeidsløshet og nød har bodd vegg i vegg med fråtseri og raffinert luksus, med moralsk forsumpning og systematisk fordummelse av folkene, har ingen grunn til å skrike opp over dramaets slutning.|[[Rolf Jacobsen]] (''[[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]]'', 27. desember 1943)<ref name="Dingstad" />}}

====Alf Larsen====
Idéhistorikeren [[Jan-Erik Ebbestad Hansen]] har i sin bok ''En antisemitt trer frem'' (2018) kalt [[Alf Larsen]] «norsk litteraturs største antisemitt».<ref>[https://www.lmd.no/2018/06/antisemittisme-antroposofi-og-andenes-makt/ Espen Grønlie:  «Antisemittisme, antroposofi og åndenes makt», ''Le Monde diplomatique'']</ref> Han tenkte på [[aforisme]]samlingen ''Jødeproblemet'' som ikke ble utgitt.<ref>{{Cite news|title=En norsk antisemitt trer fram|last=Dahl|first=Hans Fredrik|date=18. oktober 2009|work=Dagbladet|pages=48}}</ref> Dette upubliserte verket ble til i 1950-årene, og Larsen gir uttrykk for forståelse for [[Hitler]]s [[jødeforfølgelse]]r og bagatelliserer [[holocaust]]. «''Nazismen er jødedommens endelige triumf i verden'',» skrev Larsen blant annet. Ebbestad-Hansen skriver at Larsen var kritisk til [[nazisme|nazistisk ideologi]] og til [[Vidkun Quisling]].<ref>Jan Erik Ebbestad-Hansen: Om antisemittismens vesen. ''Klassekampen'', 23. mars 2017.</ref> Larsen anså den [[den tyske okkupasjon av Norge|tyske okkupasjonen]] for en nødvendig renselse av det norske samfunnet, og at de samfunnstoppene som satt på [[Grini]], fikk som fortjent. Verre syntes han det ville være om [[Haakon VII|kongen]] og regjeringen kom tilbake.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/dO4rLO/forfatteren-alf-larsen-og-aeresretten «Forfatteren Alf Larsen og Æresretten»] ''[[Verdens Gang]]'' 29. mars 2019</ref> 

Alf Larsens antisemittisme tiltok og ble etterhvert dominerende i hans politiske syn. Han var etter andre verdenskrig en ledende antisemitt i Norge: Han uttrykte seg skeptisk til tall og vitneskildringer om [[holocaust]]. Larsen benektet ikke at det fantes gasskamre og at jøder ble forfulgt, men mente at jødene selv var skyld i forfølgelsen og tilintetgjørelsen. Larsen mente at Hitler og hans folk med rette skar alle jøder over en kam, og Larsen gikk langt i å rettferdiggjøre folkemordet. Larsen beskrev den stereotype jøde med utgangspunkt i handelsmannen Leib Sachnowitz i Larvik. Sachnowitz og Larsen drev fra slutten av 1920-tallet antikvitetshandel sammen. Sachnowitz ble drept i Auschwitz i desember 1942 og Larsen mente i praksis at Sachnowitz fikk som fortjent. Sønnen [[Herman Sachnowitz]] overlevde.<ref name="Dingstad" />

====Marta Steinsvik====
Forfatteren [[Marta Steinsvik]] var en av 1920-årenes mest aktive antisemitter i Norge. Hun forsvarte ''[[Sions vises protokoller]]'' lenge etter at det var påvist som [[forfalskning]]. Hun holdt flere foredrag om det hun mente var [[Jøder|jødenes]] destruktive innflytelse og deres forsøk på å vinne verdensherredømme. Hun ivret også for gjeninnføringen av «[[jødeparagrafen]]» i [[den norske grunnloven]].<ref>Strømmen, Øyvind: [http://oyvindstrommen.be/2012/04/25/galtungs-galskap/ Galtungs galskap] {{Wayback|url=http://oyvindstrommen.be/2012/04/25/galtungs-galskap/ |date=20120427211651 }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/oppkaller-gate-etter-antisemitt-1.14502232|tittel=Oppkaller gate etter antisemitt|besøksdato=2019-04-05|forfattere=|dato=2019-04-04|fornavn=Heather Ørbeck|etternavn=Eliassen|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Marta den ustoppelige|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Eriksen|fornavn=Trond Berg|dato=15. januar 2012|side=|sitat=Ideologisk sett var hun et elskelig og hyperenergisk virrehode, som blant annet var en av de mest aktive antisemitter i Norge på 1920-tallet. Hun forsvarte det autentiske ved Zion Vises Protokoller lenge etter at de var avvist som falskneri. Hun holdt talløse foredrag om jødenes forsøk på å vinne verdensherredømme og ville gjenoppvekke paragrafene i Grunnloven av 1814 som utestenger jøder og jesuitter fra riket.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.klassekampen.no/article/20170323/ARTICLE/170329779|tittel=Om antisemittismens vesen|besøksdato=2019-04-05|forfattere=Jan-Erik Ebbestad Hansen|dato=23. mars 2017|verk=Klassekampen|forlag=|sitat=En av de ledende norske antisemittene i mellomkrigstiden, Marta Steinsvik, var avgjørende påvirket av Rudolf Steiner.}}</ref> Steinsvik hevdet at jødene sto bak samtlige revolusjoner, fra [[den franske revolusjon]] til [[den russiske revolusjon|den russiske i 1917]].<ref>Simonsen, Kjetil Braut: En antisemittisk multiplikator. ''Morgenbladet'', 20. januar 2012, s. 21. «...i Aftenposten 6. mai 1925. Her hevdet hun at samtlige revolusjoner – fra den franske revolusjon til den russiske bolsjevikrevolusjonen i 1917 – var frembrakt av et «jødisk komplott», at jødene stod bak første verdenskrig og at de styrte verdenskapitalen og verdenspressen. Motivet var ifølge Steinsvik en streben etter verdensherredømme – drømmen om at jødene en gang kunne «herske over alle de andre jordens nationer.»»</ref>