Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

== Død og etterfølgere ==
[[Fil:Babylonian astronomical diary recording the death of Alexander the Great (British Museum).jpg|thumb|En babylonisk astronomisk dagbok i kileskrift (ca. 323–322 f.Kr.) som nedtegner Aleksanders død ([[British Museum]], London)]]
[[Fil:Mid-nineteenth century reconstruction of Alexander's catafalque based on the description by Diodorus.jpg|thumb|En framstilling fra 1800-tallet av Aleksaners gravprosesjon basert på Diodorus.]]
Aleksander døde enten den 10. eller 11. juni 323 f.Kr. i palasset til [[Nebukadnesar II]] i Babylon, 32 år gammel.<ref>Depuydt, Leo (1997): «The Time of Death of Alexander the Great: 11 June 323 BC, ca. 4:00-5:00 PM» i: ''Die Welt des Orients'' '''28''', s. 117-135</ref> Det er to forskjellige versjoner til Aleksanders død og detaljene skiller seg en del fra hverandre. I Plutarks redegjørelse ble Aleksander i rundt fjorten dager før han døde underholdt av [[Nearkhos]], en av hans hærførere og skipskapteiner. Han tilbrakte også natten og den neste dagen med å drikke sammen med [[Medios fra Larissa]].<ref name="plutarkLXXVV1">Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D75 LXXV, 1]</ref> Deretter fikk han en feber som ble stadig verre og til sist kunne han ikke lenger snakke. Hans fotsoldater ble nervøse av hans fravær og for hans helse, og til sist fikk de lov til marsjere forbi ham mens han taust vinket til dem.<ref>Wood, Michael (2001): ''In the Footsteps of Alexander the Great'', s. 2267–2270.</ref> I den andre framstillingen fortalte Diodorus at Aleksander ble rammet av en smerte etter å ha drukket en stor bolle med ublandet vin til ære for [[Herakles]]. Deretter fulgte 11 dager hvor han var svak, han utviklet feber og døde etter mye lidelse.<ref name="DiodorusXVII117">Diodorus Siculus, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0243%3Achapter%3D75 XVII, 117]</ref> Arrianos nevnte også dette som et alternativ, men Plutark avviste bestemt denne påstanden.<ref name="plutarkLXXVV1"/>

Gitt den makedonske adelens tilbøyelighet til å myrde sine herskere,<ref>Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 1–2</ref> omtales uærlig spill i tallrike redegjørelser av hans død. [[Diodorus Siculus]], [[Plutark]], [[Arrianos]], og [[Junianus Justinus]] nevner alle teorien om at Aleksander ble forgiftet. Justinus hevdet at Aleksander var et offer for en sammensvergelse med gift, Plutark avviste det som en fabrikasjon,<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0243:chapter=77&highlight=poisoning LXXVII, 1]</ref> mens både Diodorus og Arrianos noterer at de nevner det kun for at fortellingen skal være fullstendig.<ref name="DiodorusXVII117"/><ref name="arrianosVII27">Arrianos, [http://websfor.org/alexander/arrian/book7b.asp VII, 27]</ref> De ulike fortellingene er uansett rimelig i overensstemmelse med å peke på [[Antipatros]], nylig fjernet som visekonge av Makedonia, og på kant med [[Olympias]], som leder av den påståtte sammensvergelsen. Kanskje forsto Antipatros ved at han ble tilkalt til [[Babylon]] at det var et varsku for en kommende henrettelse,<ref name="green23-24">Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 23–24</ref> og etter å ha sett skjebnen til [[Parmenion]] og [[Filotas]],<ref name="DiodorusXVII118">Diodorus Siculus, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Diod.+17.118.1 XVII, 118]</ref> skal Antipatros etter sigende ha sørget for at Aleksander ble forgiftet ved hjelp av sin sønn Iollas, som var Aleksanders vinskjenker.<ref name="arrianosVII27"/><ref name="DiodorusXVII118"/> Det var til og med et forslag at selv [[Aristoteles]] skal ha deltatt.<ref name="arrianosVII27"/>

Det sterkeste argumentet mot teorien om forgiftning er det faktum at det gikk tolv dager fra han ble syk til han døde; slike langvarige forgiftninger var antagelig ikke tilgjengelig.<ref>Fox, Robin Lane (1980): ''The Search for Alexander'', kapitel 32.</ref> I en undersøkelse av Aleksanders død, produsert av [[BBC]] i 2003, foreslo Leo Schep fra New Zealand National Poisons Center planten hvit julerose (''Veratrum album''), som var kjent i [[antikken]], og ''kan'' ha vært benyttet for å forgifte Aleksander.<ref>[http://www.royalsociety.org.nz/2003/10/16/alexander/ «NZ scientist's detective work may reveal how Alexander died»]   {{Wayback|url=http://www.royalsociety.org.nz/2003/10/16/alexander/ |date=20140116141707 }}. ''The Royal Society of New Zealand'' (Dunedin). 16. oktober 2003.</ref><ref>Cawthorne, Nigel (2004): ''Alexander the Great'', s. 138.</ref><ref>Bursztajn, Harold J (våren 2005): [http://www.forensic-psych.com/articles/artDeadMenTalking.php «Dead Men Talking»] i: ''Harvard Medical Alumni Bulletin''</ref> I en artikkel i tidsskriftet ''Clinical Toxicology'' foreslo nevnte Leo Schep i 2014 at Aleksanders vin ''kan'' ha vært forsynt med hvit nyesrot (''Veratrum album''), en plante i [[giftliljefamilien]]. Det vil ha frambrakt symptomer på forgiftninger som ville ha vært overens med hendelsene som beskrevet i de senere [[aleksanderroman]]ene.<ref name="Schep">Schep, L.J.; Slaughter, R.J.; Vale, J.A.; Wheatley, P (Januar 2014): «Was the death of Alexander the Great due to poisoning? Was it Veratrum album?» i: ''Clinical Toxicology'' '''52''' (1): 72–7. doi:[https://dx.doi.org/10.3109%2F15563650.2013.870341 10.3109/15563650.2013.870341]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24369045 24369045]</ref> Denne planten kan gi en forgiftning som har et forlenget sykdomsforløp og er således et mulig virkemiddel.<ref name="Schep"/><ref>Bennett-Smith, Meredith (14. januar 2014): [http://www.huffingtonpost.com/2014/01/13/alexander-the-great-poisoned-toxic-wine_n_4591553.html «Was Alexander The Great Poisoned By Toxic Wine?»] i; ''The Huffington Post''</ref> Ytterligere en forklaring på forgiftning ble fremmet i 2010 som var sammenfallende med forgiftning ved vann fra elven Styx (dagens elv [[Mavroneri]] i Hellas) ved at den inneholder ''calicheamicin'', en farlig kjemisk sammensetning frambrakt av bakterier.<ref>Squires, Nick (4. august 2010): [http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/greece/7924855/Alexander-the-Great-poisoned-by-the-River-Styx.html «Alexander the Great poisoned by the River Styx»] i: ''The Daily Telegraph'' (London).</ref>

Det har også vært forklart med flere naturlige årsaker (sykdommer), inkludert malaria og [[tyfoidfeber]]. En artikkel fra 1998 i ''New England Journal of Medicine'' tilskrev hans død til tyfoidfeber komplisert av perforering av tarm og påfølgende [[lammelse]].<ref name="Oldach">Oldach, D.W.; Richard, R.E.; Borza, E.N.; Benitez, R.M. (juni 1998): [http://content.nejm.org/cgi/pmidlookup?view=short&pmid=9625631&promo=ONFLNS19 «A mysterious death»] i: ''N. Engl. J. Med''. '''338''' (24): 1764–69. doi:[https://dx.doi.org/10.1056%2FNEJM199806113382411 10.1056/NEJM199806113382411]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9625631 9625631].</ref> En annen, nyere analyse har foreslått en smittende [[spondylitt]] eller [[Hjernehinnebetennelse|meningitt]] (hjernehinnebetennelse).<ref>Ashrafian, H. (2004): «The death of Alexander the Great—a spinal twist of fate» i: ''J Hist Neurosci'' '''13''' (2): 138–42. doi:[https://dx.doi.org/10.1080%2F0964704049052157 10.1080/0964704049052157]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15370319 15370319]</ref> Andre mulige sykdommer som passer til symptomene er blant annet [[akutt pankreatitt]] og [[vestnilfeber]]. Den angst eller kval som Aleksander opplevde etter Hefaestions død kan også ha bidratt til hans svekkede helse.<ref name="Oldach"/>

=== Etter døden ===
[[Fil:Alexander Sarcophagus.jpg|thumb| Detalj som vis Aleksander på [[Aleksandersarkofagen]].]]
Aleksanders lik ble lagt i en gyllen [[sarkofag]] som ble fylt med [[honning]] (antatt å være bevarende)<ref>[http://cass.ucsd.edu/archive/personal/ron/CVNC/byline/bugs_96mar.html «Some Honey Bee Lore»]; se også: [http://www.smithsonianmag.com/science-nature/the-science-behind-honeys-eternal-shelf-life-1218690/?no-ist= «The Science Behind Honey's Eternal Shelf Life»], ''Smithsonian Magazine'', 22. august 2013</ref> som igjen ble lagt i en gullkiste.<ref name="factsandspeculation">Kosmetatou, Elizabeth (1998): [https://web.archive.org/web/20040531025749/http://www.greece.org/alexandria/alexander/pages/location.html «The Location of the Tomb: Facts and Speculation»]. ''Greece.org''. Arkivert fra [http://www.greece.org/alexandria/alexander/pages/location.html originalen] den 31. mai 2004</ref><ref>[http://casswww.ucsd.edu/archive/personal/ron/CVNC/byline/bugs_96mar.html «Bayfront Byline Bug Walk»]. UCSD. Mars 1996</ref> I henhold til [[Claudius Aelianus]] hadde en synsk spådd Aleksander at det land hvor han ville bli lagt til hvile «ville være lykkelig og uendret for alltid».<ref name="Aelianus">Aelianus, [http://penelope.uchicago.edu/aelian/varhist12.xhtml#chap64 «64»], ''Varia Historia'' '''XII'''</ref> Kanskje mer sannsynlig ville etterfølgerne ha sett en prosesjon av liket som et symbol på legitimitet ettersom å begrave den tidligere kongen var en kongelig forrett.<ref>Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 32.</ref>

Mens Aleksanders gravkortesje langsomt var på vei til Makedonia, kom [[Ptolemaios I Soter|Ptolemaios]] og tok sarkofagen med makt og fraktet den til [[Memfis (Egypt)|Memfis]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]].<ref name="factsandspeculation"/><ref name="Aelianus"/> Ptolemaios' etterfølger i Egypt, [[Ptolemaios II Filadelfos]], overførte sarkofagen til [[Alexandria]] hvor den ble værende fram til minst [[senantikken]]. [[Ptolemaios IX Lathyros]], en av Ptolemaios' siste etterfølgere, erstattet Aleksanders sarkofag med en kiste gjort av glass slik at han kunne smelte om gullsarkofagen til mynter.<ref name="factsandspeculation"/> Den nylige oppdagelsen av en enormt gravkammer i nordlige Hellas ved [[Amfipolis]], en konstruksjon fra Aleksanders tid, har fremmet spekulasjoner om den opprinnelige hensikten var et gravkammer for Aleksander. Det ville være i overensstemmelse med det påtenkte målet for Aleksanders gravkortesje.<ref>Christides, Giorgos (22. september 2014): [http://www.bbc.com/news/world-europe-29239529 «Greeks captivated by Alexander-era tomb at Amphipolis»], ''BBC''</ref><ref>Solbu, Erlend Lånke (15. august 2014): [http://forskning.no/2014/09/ekstremt-viktig-gravfunn-i-hellas «Ekstremt viktig gravfunn i Hellas»], ''Forskning.no''</ref>

[[Pompeius]], [[Julius Cæsar]] og [[Augustus]] besøkte alle Aleksanders grav i Alexandria. Der ble det sagt at Augustus ved en tilfeldighet kom til å brekke av nesen. Det ble hevdet at keiser [[Caligula]] stjal Aleksanders brystplate fra graven. En gang rundt år 200 stengte keiser [[Septimius Severus]] graven fra offentligheten. Hans sønn og etterfølger, [[Caracalla]], var en stor beundrer og besøkte graven mens han var keiser. Etter den tid er detaljene om gravens skjebne tåkete.<ref name="factsandspeculation"/>

Den såkalte [[Aleksandersarkofagen]], oppdaget i nærheten av [[Sidon]] i [[Libanon]], og nå oppbevart i Istanbuls arkeologiske museum, har ikke fått sitt navn fra at det er antatt at den en gang kan ha inneholdt Aleksanders levninger, men på grunn av de [[relieff]]er som dekorerer kistens sidevegger. Disse viser Aleksander og hans følgesvenner som slåss med persere og er på jakt.<ref>Bieber, M. (1965): «The Portraits of Alexander» i: ''Greece & Rome, Second Series'' '''12.2''': 183–188. doi:[https://dx.doi.org/10.1017%2Fs0017383500015345 10.1017/s0017383500015345].</ref> Det ble først antatt at den kunne ha vært sarkofagen til [[Abdalonymos]], en gartner som Aleksander opphøyde til konge av Sidon i 332 f.Kr.<ref>[http://www.livius.org/aa-ac/abdalonymus/abdalonymus.html «Abdalonymus»], ''Livius.org''</ref> og som døde året etter i 331 f.Kr.

=== Delingen av riket ===
* ''Se hovedartikkel, [[Diadokene]]''

[[Fil:Diadochen1.png|thumb|350px|Kongedømmene til [[diadokene]] i 281 f.Kr.: [[Det ptolemeiske kongedømme]] (mørk blå), [[Selevkideriket]] (gul), [[Pergamon|kongeriket Pergamon]] (oransje), og [[kongeriket Makedonia|Makedonia]] (grønn). Vist er også [[Den romerske republikk]] (lys blå), [[Karthago|republikken Kartago]] (purpur), og [[Epirus|kongeriket Epirus]] (rød).]]
Aleksanders død kom så brått at da nyheten nådde [[Antikkens Hellas|Hellas]] ville folk ikke umiddelbart tro det.<ref name="Roisman_199"/> Aleksanders tendens til å konsentrere all makt i egen person etterlot ingen opplagt kandidat som etterfølger. Han hadde heller ingen rettmessig arving, hans sønn [[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander IV]] med [[Roxana]] ble født etter at han var død.<ref name="green24-26">Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 24–26</ref> I henhold til [[Diodorus Siculus|Diodorus]] skal Aleksanders følgesvenner ha kommet til hans dødsleie og spurt om hvem som arvet hans kongerike; hans lakoniske svar var ''tôi kratistôi'' — «til den sterkeste».<ref name="DiodorusXVII117"/>

[[Arrianos]] og [[Plutark]] hevdet at Aleksander var ute av stand til å snakke ved dette tidspunkt, og antyder at det var en [[Apokryfer|apokryfisk]] og tvilsom fortelling.<ref>Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 20</ref> Diodorus, [[Quintus Curtius Rufus|Curtius]] og [[Junianus Justinus|Justinus]] gir en mer troverdig fortelling ved at Aleksander overrakte sin [[Segl|signetring]] til [[Perdikkas]], en livvakt og leder av [[kompanjong-kavaleriet]], foran vitner, og således nominerte ham.<ref name="DiodorusXVII117"/><ref name="green24-26"/>

Perdikkas hadde ikke først krevd makten, men hadde isteden foreslått at Roxanes ufødte barn, om det var av hankjønn, skulle bli konge, men med ham selv, [[Krateros]], [[Leonnatos]], og [[Antipatros]] som verger. Imidlertid hadde infanteriet under ledelse av Meleagros avvist dette opplegget ettersom de ikke hadde fått delta i diskusjonen. Isteden ga de sin støtte til Aleksanders noe tilbakestående halvbror [[Filip III Arrhidaios|Arrhidaios]]. Til sist kom de to sidene til en forsoning, og etter at Roxane fødte et barn og det var en gutt, Aleksander IV, ble både Arrhidaios og nyfødte Aleksander IV utnevnt til samkonger, men kun i navnet.<ref name="green24-26"/> Arrhidaios fikk det kongelige navnet Filip og ble kjent som [[Filip III Arrhidaios]].

Splid og rivalisering kom snart til å prege makedonerne. [[Satrap]]iene som Perdikkas fordelte ved fordelingsmøtet i [[Babylon]] i 323 f.Kr. ble maktbaser for hver hærfører som de benyttet for sine forsøk på å skaffe seg makt og kontroll. Perdikkas fikk [[Antipatros]]' fiendeskap mens [[Antigonos I Monofthalmos]] («den enøyde») hadde grunner til å frykte Perdikkas. En annen general, [[Krateros]], var misfornøyd over å bli overhørt og forbigått av Perdikkas til tross for hans viktige posisjon i hæren da Aleksander var i live. Antipatros, Krateros og Antigonos gjorde opprør mot Perdikkas. I 321 f.Kr. hadde Perdikkas sendt Aleksanders levninger til en grav som hadde blitt forberedt i Makedonia, men da prosesjonen med sarkofagen kom til [[Damaskus]] kom [[Ptolemaios I Soter|Ptolemaios]], satrap av Egypt, og hevdet at Aleksander hadde ønsket å bli gravlagt i Egypt, og levningene ble fraktet dit. Perdikkas ble rasende og besluttet å invadere Egypt. Krateros ble drept ved [[Hellespont]] i kamp med [[Eumenes]], en lojal tilhenger av Perdikkas, mens sistnevnte marsjerte mot Egypt og nådde fram til [[Nilen]] i 321 f.Kr. da det brøt ut mytteri blant hans soldater. Han ble myrdet av sine egne offiserer. All tidligere enighet mellom Aleksanders tidligere generaler falt sammen, og ingen av dem hadde nok autoritet til å holde Aleksanders verdensrike sammen. Det førte til førti års krig mellom [[diadokene]], etterfølgerne, før den [[Hellenisme|hellenistiske]] verden kom til å bli stabilisert i fire maktblokker: [[Ptolemeerdynastiet]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[selevkidedynastiet]] i [[Syria]], [[Mesopotamia]] og [[Sentral-Asia]], [[attaliddynastiet]] i [[Pergamon]] og [[Anatolia]], og [[antigoniddynastiet]] i [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]. I prosessen ble Arrhidaios myrdet av Aleksanders formidable mor [[Olympias]] i 317 f.Kr. Det synes som hun selv forsøkte å skaffe seg den makedonske tronen, og den ynge sønnen Aleksander IV ble stille fjernet i 310 f.Kr.<ref name="Price149"/>

=== Testamente ===
[[File:Tetradrachm Alexander Herakles CdM.jpg|thumb|[[Tetradrakme]] med Aleksander framstilt som [[Herakles]].]]
[[Diodorus Siculus|Diodorus]] hevdet at Aleksander hadde gitt detaljerte skriftlige instruksjoner til [[Krateros]] en tid før sin død.<ref name="DSXVIII4">Diodorus Siculus, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Diod.+18.4.1 XVIII, 4]</ref> Krateros begynte å utføre Aleksanders befalinger, men diadokene valgte ikke å følge dem. De mente at de var upraktiske og for kostbare.<ref name="DSXVIII4"/> Perdikkas leste uansett høyt Aleksanders testamente for sine soldatene.<ref name="Roisman_199"/>

Testamentet krevde en militær ekspansjon inn i sørlige og vestlige [[Middelhavet]], bygging av monumentale konstruksjoner, og blanding av befolkningene i øst og vest. De omfattet:

* Konstruksjonen av en monumental grav for hans far [[Filip II av Makedonia|Filip]], «like storslått som de største pyramidene i Egypt».<ref name="Roisman_199"/>
* Bygging av store templer i på hellige steder som [[Delos]], [[Delfi]], [[Dodona]], [[Dion (Hellas)|Dion]] (hvor både Filip som Aleksander feiret sine militære seire), og [[Amfipolis]], foruten et monumentalt tempel for [[Athene]] i [[Troja]].<ref name="Roisman_199"/>
* Erobre hele [[Den arabiske halvøy]] og hele Middelhavet.<ref name="Roisman_199"/>
* Seile rundt [[Afrika]].<ref name="Roisman_199"/>
* Utvikle byer og «plante befolkninger fra Asia til Europa og i den motsatte retningen fra Europa til Asia for å føre det største kontinentet sammen i enhet og i vennskap ved inngifte og familiebånd».<ref>McKechnie, Paul (1989): ''Outsiders in the Greek cities'', s. 54</ref>