Redigerer Adolf Eichmann (avsnitt)

=== Folkemord i Ungarn 1944–1945 ===
{{Se også|Holocaust i Ungarn|Sondereinsatzkommando Eichmann}}
[[Fil:WannseeList.jpg|miniatyr|Eichmanns liste over jøder i Europa lagt frem på [[Wannsee-konferansen]] i januar 1942. Ungarn er oppført i del B, land som ikke var okkupert. Listen angir {{formatnum:742000}} jøder i Ungarn og med det et av landene med størst jødisk befolkning utenom Polen og Sovjetunionen.]]
General [[József Heszlényi]] i Ungarns hær sendte tidlig i 1942 forespørsler til tyske tjenestemenn (blant annet general [[Alfred Jodl]]) om å deportere {{formatnum:100000}} eller opp til {{formatnum:300000}} jøder fra ungarsk-kontrollert område til Polen, [[Ukraina]] eller [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] (rumenske myndigheter hadde da [[Holocaust i Romania|fordrevet titusenvis av jøder]] til Transnistria). Saken ble lagt frem for Eichmann som avviste forslaget fordi det var ufullstendig; han ville vente til han kunne ta seg av alle jødene i Ungarn.<ref>Braham, Randolph (1961):''Eichmann And The Destruction Of Hungarian Jewry''. Twayne Publishers, New York.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Distorting the Holocaust and Whitewashing History: Toward a Typology|publikasjon=Israel Journal of Foreign Affairs|doi=10.1080/23739770.2019.1638076|url=https://doi.org/10.1080/23739770.2019.1638076|dato=2019-01-02|fornavn=Robert|etternavn=Rozett|serie=1|bind=13|sider=23–36|issn=2373-9770|besøksdato=2021-05-24}}</ref><ref>Levene, M. (2013). ''Annihilation: Volume II: The European Rimlands 1939-1953'' (Vol. 2). Oxford University Press.</ref> Eichmann uttalte at et slikt ufullstendig tiltak ville kreve stor innsats uten at jødespørsmål i Ungarn egentlig ble løst. Statsminister [[Miklós Kállay]]s utenriksdepartement gjentok forespørselen høsten 1942 overfor Eichmanns utsending Dieter Wisliceny og foreslo da i første omgang å overføre {{formatnum:100000}} jøder fra Transilvania og [[Karpato-Rutenia]] til Tyskland.<ref>Aly, G. (2020). Europe Against the Jews, 1880-1945. Metropolitan Books.</ref>

Ungarn forble et fristed for jødene, de følte at de var relativt trygge under [[Miklós Horthy]]s regime, som i utgangspunktet nektet å etterkomme det tyske kravet om å deportere landets jøder.{{sfn|Braham|2002}}<ref name="Cole1995" /> Tyskland okkuperte Ungarn 19. mars 1944, hovedsakelig av militærstrategiske motiver. [[Edmund Veesenmayer]], SS-offiser, ble innsatt som tysk fullmektig i landet.<ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 279.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105556 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948504 | side = }} </ref>{{sfn|Braham|2002|p=36}} Eichmann og hans stab i avdeling IV B 4 var 12. mars samlet i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] før avreise til Ungarn. Den 21. mars 1944 ankom Eichmann med en stab på 100–200 mann, ''[[Sondereinsatzkommando Eichmann]]'', til [[Budapest]] og opprettet hovedkvarter i Hotel Majestic i bydelen Svábhegy.<ref>{{Harvnb|Cesarani|2005|p=197}}</ref><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14, 69-70</ref>{{sfn|Braham|2004|p=177}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bierman, John | utgivelsesår = 1981 | tittel = Raoul Wallenberg: mannen som reddet 100 000 jøder | isbn = 8203105653 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020606089 | side = }}</ref>

Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig hevdet SS-general [[Edmund Veesenmayer]] at da han ankom Budapest var Eichmann og hans assistenter allerede i gang med å gjennomføre folkemordet på jødene, og at han ikke kunne gjøre noe for å stanse dem. Det var Veesenmeyer som gjennom det føyelige Sztójay-regimet sikret samarbeidet med de sivile myndigheter, noe som var avgjørende for å gjennomføre deportasjonene til Auschwitz.{{sfn|Bloch|1992|p=400}} 

Eichmanns spesialkommando var formelt underlagt [[Otto Winkelmann]], [[Höherer SS- und Polizeiführer]] (HSSPF) for Ungarn.<ref>Goldsworthy, Terry (2007). ''Valhalla's Warriors: A History of the Waffen-SS on the Eastern Front 1941–1945''. Dog Ear Publishing, Indianapolis.</ref> I jødesaker fikk Eichmann ikke instrukser fra Veesenmayer eller Winkelmann, men direkte fra Himmler og Kaltenbrunner, eller fra Müller i Gestapo. Eichmann orienterte ikke Veesenmayer eller Winkelmann om ordrene han fikk.{{Sfn|Fleming|1984}} Veesenmayer var lojal mot den overordnede tyske jødepolitikken, men tok ikke instrukser fra Himmler.{{Sfn|Breitman|1992|p=183}}

==== Deportasjoner til Auschwitz mai–juli 1944 ====
[[Fil:Birkenau a group of Jews walking towards the gas chambers and crematoria.jpg|miniatyr|Jøder på vei til gasskammeret, 27. mai 1944. Foto fra [[Auschwitzalbumet]]. 
Det var massedrapet på de ungarske jødene som gjorde [[Auschwitz]] til det største drapssenteret i det okkuperte Polen og symbolet på holocaust. Eichmann organiserte deportasjonene fra Ungarn og [[Karpato-Ruthenia]] samt okkuperte områder av [[Romania]] og [[Slovakia]]. Det var den raskeste og mest systematiske deportasjonen under holocaust.<ref name="Cole1995" /><ref name="Kovacs2016" />{{byline|Foto: Trolig SS fotografene E. Hoffmann & B. Walter|27. mai 1944}}]]
Kaltenbrunner forlot Budapest 26. mars etter at han hadde sørget for å utnevne de to radikale antisemittene [[László Baky]], tidligere general i [[gendarmeri]]et, og embetsmannen [[László Endre]] som statssekretærer med ansvar for jødesaker i innenriksdepartementet.<ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 297–299.</ref> I samarbeid med Baky, Endre og oberstløytnant László Ferenczy, sjef for det ungarske [[gendarmerie]]t, delte Eichmann inn Ungarn i seks deportasjonssoner. Den avgjørende beslutningen ble tatt 23. april i et møte med Endre, Eichmann, Otto Hunsche (Eichmanns juridiske rådgiver), Winkelmann, innenriksminister [[Andor Jaross]] og Baky til stede. Tyske og ungarske representanter ble der enige om deportasjon av absolutt alle jøder i Ungarn, offisielt som «arbeidere».{{sfn|Braham|2004|p=178}}

Tidlig i mai 1944 var kommandant for konsentrasjonsleiren [[Auschwitz|Auschwitz-Birkenau]], [[Rudolf Höss]], i Budapest for å diskutere fremdriftsplanen for deportasjonene med Eichmann og [[Magyar Államvasutak|de ungarske statsbanene]] (MÁV). Höss ønsket å holde et lavere tempo enn Eichmann og Endre, fordi spesielt krematoriene ikke hadde kapasitet stor nok til den planlagte deportasjonen. Eichmann brydde seg lite om Höss' innvendinger og henviste til ordre fra Himmler. Drapet på de jødiske ungarerne var det mest intensive i løpet av Auschwitz' eksistens og ble kalt «Operasjon Höss» etter lederen.{{sfn|Vagi|2013|p=X}}<ref name="Braham1999">Braham, R. L. (1999). An assault on historical memory: Hungarian nationalists and the Holocaust. ''East European Quarterly'', 33(4), 411-426.</ref>

Deportasjonene ble påbegynt i det nordøstre hjørnet av Ungarn, som lå nærmest Østfronten. Det forberedende arbeidet og de første interneringene ble 24. april inspisert av Eichmann, Wisliceny og Endre.{{sfn|Braham|2000|p=122}}

Fra 15. mai til 8. juli ble {{formatnum:434351}} jødiske ungarere deportert til Auschwitz. Horthy, Ungarns riksforstander, besluttet 7. juli å stanse deportasjonene. Eichmann var frustrert over Horthys inngrep, og forsøkte i smug å deportere 1500 personer fra Budapest 12. juli. Horthy ble tipset om deportasjonen, og fikk kalt tilbake toget som var på vei nordover. Eichmann var rasende over den ungarske innblandingen og lyktes en uke senere å få sendt en toglast til Auschwitz. Med hjelp fra ungarske kollaboratører utmanøvrerte SS ungarske tjenestemenn, og deporterte 1500 personer fra Sárvár interneringsleir 24. juli. Etter dette fortsatte tautrekkingen om deportasjonene skulle gjenopptas.{{sfn|Braham|2000|p=165-166}}

Journalist og advokat [[Rudolf Kastner]] (også kjent som Rezső Kasztner) var en av de få jødene Eichmann møtte personlig, og som overlevde. I 1944 drev Kastner forhandlinger med Eichmann der det var snakk om å bytte jødiske liv mot amerikanske varer og materiell.<ref name="Poliakov" /> Eichmann informerte 14. juni 1944 Kastner om at han var villig til å holde igjen {{formatnum:30000}} ungarske jøder i Østerrike som bevis for sin godvilje, i forbindelse med tilbudet om «jøder mot lastebiler». Som motytelse krevde Eichmann 5 millioner [[Sveitsisk franc|sveitsiske franc]] utbetalt straks. Omkring {{formatnum:20000}} jøder ble 25.–28. juni sendt til Strasshof an der Nordbahn rett utenfor [[Wien]], de fikk der relativt god behandling og de fleste overlevde krigen.{{sfn|Braham|2004|p=192–193}}{{sfn|Braham|2000|p=146}}

Kastner fikk fra april 1944 fremforhandlet evakuering av et tog med jøder fra Budapest til det nøytrale Sveits.{{Sfn|Breitman|1992|p=193}} Toget forlot Budapest 30. juni og ble omdirigert til konsentrasjonsleiren [[Bergen-Belsen]] der 1684 passasjerer ble internert og sendt videre til Sveits i august og desember. Omdirigeringen til Bergen-Belsen var trolig et ledd i Eichmanns plan om å bruke de 1684 som gisler.<ref name="Braham2004" />{{sfn|Braham|2004|p=190}} 

I Budapest deltok Eichmann åpent i internering av landets jøder. Han kom der i direkte kontakt med den svenske diplomaten [[Raoul Wallenberg]] som forsøkte å redde de gjenværende jødene i landet.<ref name="Hagtvet2000" />

Omveltningene i Romania i august 1944 førte til at Horthy var mer bestemt på å verne om jødene i landet: Den ungarske regjeringen informerte 24. august Eichmann og Veesenmayer om at det ikke lenger var aktuelt med deportasjoner. Etter Tysklands store tilbakeslag på slagmarken ble det særlig viktig å opprettholde samarbeidet med det ungarske regimet. Himmler ga da straks ordre om stans i deportasjonene og kalte Eichmann hjem.{{sfn|Braham|2004|p=180}}{{Sfn|Breitman|1992|p=197}}

==== Regimeskifte i Ungarn ====
[[Fil:Birkenau Jewish mothers and their children walking to the gas chambers.jpg|miniatyr|Kvinner og barn fra Ungarn på vei til gasskammeret i [[Auschwitz]] den 27. mai 1944. {{byline|Foto: SS fotografene E. Hoffmann & B. Walter|27. mai 1944}}]]
En regjering med utspring i den nazistiske [[Pilkors-partiet|pilkorsbevegelsen]], ledet av [[Ferenc Szálasi]], grep makten 15. oktober 1944,<ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/communities/munkacs/laszlo_ferenczy.asp|tittel=A Jewish Community in the Carpathian Mountains- The Story of Munkács|besøksdato=2020-02-07|verk=www.yadvashem.org}}</ref> dermed ble Horthy avsatt som statsoverhode. Eichmann kom tilbake fra Berlin fast bestemt på å deportere resten av jødene fra Ungarn. Kastner noterte i dagboken sin: «Han så i det øyeblikket ut til å være verdens lykkeligste mann.»{{efn|«Dr. Käsztner made the following entry in his notebooks under October 17, 1944; it gives us a close-up of Eichmann in his “professional” attitude. Regent Horthy had just been deposed after the failure of his attempt at a separate peace, and the Arrow Cross had taken power; Eichmann had just returned from Berlin by plane. “So you see I’m back. You thought it was going to be like in Rumania or in Bulgaria, didn’t you? You’ve forgotten that Hungary is in the shadow of the Reich’s ruins. And our arm is still long enough to reach the Hungarian Jews. Now listen to what I say: this government is taking orders from us. The Budapest Jews are going to be deported and they’re going to be deported on foot. We need our transportation for other things. Or if you prefer, you can get us some trucks. . . . You’re scared, eh? I’ve had enough of your American fairytales. Now we’re going to get to work. And I expect to see things hum, get me?” … “At that moment he seemed to be the happiest man on earth,” Dr. Käsztner observed.»<ref name="Poliakov" />{{rp|445}}}} Szálasi etterkom ikke Eichmanns krav om at Budapests jøder skulle deporteres til Tyskland, ettersom han heller ville utnytte dem som tvangsarbeidskraft i Ungarn.<ref>{{Harvnb|Carlberg|2012|p=347}}</ref>

Eichmann var en trofast familiefar og ektemann, men i 1944 begynte han å forsømme familien, blant annet ved sidesprang. Han ble kjederøyker og begynte å drikke mye. Eichmann begynte å oppføre seg [[paranoid]]: han var i konstant frykt for attentat, han sluttet å bruke fly, han hadde alltid to ladde maskinpistoler i bilen og hans innkvartering var konstant bevoktet. Han unngikk fotografering.<ref name="Poliakov" />

Høsten 1944 beordret Himmler stans i jødeutryddelsene og forsøkte å ødelegge bevis for virksomheten. Eichmann trosset Himmler, og fortsatte arbeidet i Ungarn. Han ble da beskyttet av sin nærmeste overordnede Kaltenbrunner og gestapo-sjef [[Heinrich Müller]].<ref name="Hagtvet2000" /> Han fryktet også å bli kalt ut til tjeneste ved fronten ettersom han året før ble innrullert i [[Waffen-SS]]' reservestyrke.