Redigerer «Mary Rose» (avsnitt)

=== Bergningen ===
[[Fil:MaryRose-salvage1982-below water edited.jpg|mini|Fra bergingen av «Mary Rose», rammen for vuggen skimtes like under vannoverflaten på dette bildet fra 11. oktober 1982, den siste dagen i bergningsoperasjonen.]]
Bergingen av «Mary Rose» ga en rekke utfordringer og i omfang og omkostninger kunne operasjonen bare sammenlignes med hevningen av det svenske regalskipet «Vasa» fra 1600-tallet. Bergingen av «Vasa» var imidlertid enklere ettersom skroget stort sett var intakt. Ved bergingen av «Mary Rose» var kun 1/3 av skroget tilbake, dypt begravd i leire.

Dersom «Mary Rose» ble berget på vanlig måte var det risiko for at skroget hadde så lite styrke at det ville gå i stykker, så en rekke forslag om hvordan bergingen skulle skje ble lagt frem. Etter langvarige diskusjoner besluttet stiftelsen i februar 1980 at skroget først skulle tømmes for alt innhold for deretter å forsterkes med støtter med stålrammer. Det skulle dermed løftes opp fra bunnen med nylonstropper og føres over i en spesialbygget vugge ved hjelp av en flytekran. Hele konstruksjonen skulle løftes opp av vannet til en pram for å bli tatt inn i Portsmouth havn. Det ble også besluttet at bergingen skulle skje i løpet av dykkersesongen i 1982, for hvis vraket forble avdekket i lengre tid, kunne det få varige skader.<ref>Wendell Lewis, "Raising the «Mary Rose» i Marsden (2003), s. 51-53.</ref>

Etterhvert begynte arbeidsmengden å tære på de ledende bidragsyterne i det store prosjektet. I mai 1981 kom kritikk fra Alexander McKee om metoden man hadde valgt, støttet av andre som tok fram risikoen for at vraket kunne bli skadet under hevningen. McKee kritiserte også utgravningsleder Margaret Rule i troen om å ha blitt ignorert i prosjektet han hadde spilt en sentral rolle i blant annet som dykker. Det ble deretter besluttet å erstatte nylonremmene med jernbolter boret i skroget for å fordele tyngden jevnt over hele skroget når det skulle løftes til stålvuggen under vannet. 170 jernbolter ble satt på skroget som stålwirer ble festet til.<ref>Childs (2007), s. 197-98.</ref>
[[Fil:MaryRose-salvage1982-above water edited.jpg|mini|«Mary Rose» heises opp av vannet i sin spesialbygde vugge.]]

Etter tre sesonger med intensiv marinarkeologiske arbeid begynte forberedelsene til heving våren 1982. Allerede i begynnelsen fikk man problemer med løfteanordningen, mens dykkere fra Royal Navy ble innkalt til tjeneste under [[Falklandskrigen]]. I juni 1982 var man tvunget til å endre på planene om hvordan skroget skulle løftes. Etter stålrammen med de mange stålwirer var satt på plass ble skroget langsomt løftet fra bunnen ved hjelp av fire massive [[jekk]]er på hver sitt hjørne av rammen. Den store kranen på flytekranen «Tog Mor» løftet så skroget inn i vuggen under vannoverflaten, som ble beskyttet med vannfylte sekker.

Om morgenen den [[11. oktober]] [[1982]] var det siste løftet av hele konstruksjonen, vugge, løfteramme og skrog. For første gang på 437 år foran bergingsmannskaper, prins Charles og tilskuere som hadde samlet seg rundt vrakstedet, brøt «Mary Rose» vannoverflaten klokken 9.03 lokal tid. Vannsekkene ble tømt og erstattet med luftposer så treet i skroget ikke skulle skurre mot stålvuggen. Til slutt ble det løftet over på prammen. Hevningen var en suksess, men den var ikke uten problemer. En av de vertikale benene i løfterammen hadde bøyd seg så det måtte fjernes, og det ene hjørnet av løfterammen falt en meter nedover med «et ubeskrivelig brak», uten at skroget ble knust.<ref>Wendell Lewis, "Raising the «Mary Rose» i Marsen (2003), s. 53-59; Rule (1983), s. 206-227.</ref>