Redigerer Vippepunkt (klima) (avsnitt)

== Andre mulige vippepunkter ==
Den øst-antarktiske iskappen inneholder det meste av verdens frosne reservoar av ferskvann. Dette området er stabilt, men det er store områder (fordypninger) som kan ha en topografi som tyder på ustabile forhold for isen. En forskningsartikkel fra 2014 peker på at det er en «relativt liten kork – en kant av is på den øst-antarktiske kysten som holder isbreen innenfor på plass». Denne vurderes til å kunne utløse en selvoppholdende prosess med utløp av store ismasser, mye likt prosessen på den vest-antarktiske delen.<ref name="PIKA"/>

[[Jetstrøm|Polare jetstrømmer]] er hurtige [[Sonal strøm|sonale luftstrømmer]] som strekker seg over midlere breddegrader i en høyde av 7–12 kilometer på [[den nordlige halvkule]] og [[Den sydlige halvkule|sørlige halvkule]]. Disse skiller kalde arktiske luftmasser fra den varmere luften i de tempererte områdene mot ekvator. Luftmassebevegelsen på grunn av jetstrømmer ser ut til å bli redusert. Om deres bølgebevegelser kan bli mer stasjonære, kan det gi vedvarende værsystemer som varer i flere uker. Dette kan igjen føre til langvarige ekstreme værforhold, enten det gjelder kuldeperioder, varmebølger, flom eller tørke.<ref name="PIKA"/> Flere ekstreme værforhold oppstod på vinteren i årene 2009–2010 og 2010–2011. Det var uvanlig høye temperaturer i Arktis, noe som sammenfalt med kaldt vær og snøfall i Kina, USA og Europa. Slike ekstreme værforhold oppstår på grunn av den tilfeldige og uforutsigbare oppførselen til værsystemene, og årsakene er derfor vanskelige å spore. Ikke desto mindre kan de store endringene siden år 2000 i Arktis ha bidratt til det ekstreme været. Slike endringer i værmønstre vil ha vidtgående implikasjoner, for eksempel kan de true global matproduksjon.<ref name=PI/>

Sørvestlige deler av Nord-Amerika har vært utsatt for redusert nedbør på grunn av en nordlig utvidelse av den [[Subtropisk klima|subtropiske]] tørre sone. Hav- og atmosfæriske sirkulasjonsmønstre gir nedbør i regionen og har likheter med monsunsystemene andre steder på jorden. Dermed kan det eksistere et vippepunkt som en eller annen gang overskrides. Dette kan gjøre at den sørvestlige delen av Nord-Amerika brått går over til et regime med enda mer tørke.<ref name="PIKA"/>

Rundt halvparten av de menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslippene tas opp av havet og landjordens vegetasjon. Noen forskere har sett på om landjorden vil fortsette å ta opp store mengder CO<sub>2</sub>, altså om en påvirkning av karbonsyklusen kan forventes. Det er gjort undersøkelser for å avdekke om endrede nedbørsmønstre, for eksempel veksling mellom tørke og flom eller langvarig tørke, vil påvirke karbonsyklusen. Endringene er sett i lys av at denne typen vær vil bli mer intenst og forekomme hyppigere på grunn av klimaendringer. Spesielt har det vært fokusert på jordfuktighet og hvordan økosystemer vil respondere på blant annet tørke. I en studie er det funnet at jordoverflatens opptak av CO<sub>2</sub> vil kunne reduseres i et varmere klima med tørrere jordsmonn. Dette på grunn av at biomassen i form av blant annet vegetasjon, røtter og planterester i jordsmonnet tar opp og lagrer mye karbon, og om fotosyntesen stopper opp ved tørke stanser denne prosessen. Under tørkeperioder, derimot, mister jorden karbon. En tror at dette kan få stor betydning for reduksjon av jordsmonnets evne til å fungere som karbonsluk rundt år 2050 og senere. På grunn av redusert CO<sub>2</sub>-opptak er det mulig jordsmonnet isteden blir en netto kilde til CO<sub>2</sub>-utslipp etter denne tiden.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.sciencedaily.com/releases/2019/01/190123131700.htm | tittel= Climate change tipping point could be coming sooner than we think | besøksdato= 28. februar 2019 | utgiver= ScienceDaily | arkiv_url= | dato = 23. januar 2019}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Dunne, Daisy | url= https://www.carbonbrief.org/climate-changes-impact-on-soil-moisture-could-push-land-past-tipping-point | tittel= The impact of climate change on soil moisture could push the land past a “tipping point” – turning it from a net carbon “sink” to a source of CO2, a study finds. | besøksdato= 28. februar 2019 | utgiver= CarbonBrief | arkiv_url= | dato = 23. januar 2019}}</ref>