Redigerer Vinterkrigen (avsnitt)

=== Fransk-britiske planer for en krigsskueplass i Skandinavia ===
[[Fil:Lapland1940.png|right|thumb|Fransk-britisk støtte ble tilbudt under forutsetning av at de fikk fri passasje gjennom de nøytrale landene Norge og Sverige fremfor å ta veien fra Petsamo. Det vikarierende motivet var ønsket om å få kontroll over de svenske [[jernmalm]]forekomstene i [[Kiruna]] og [[Malmberget]].<br />(Grenser fra 1920 til 1940.)]]
Etter krigens første måned begynte den sovjetiske ledelsen å overveie å oppgi operasjonen mot Finland, men ikke før den 29. januar ble det sendt følere til den finske regjeringen via den svenske. Inntil da hadde Finland kjempet for sin overlevelse som en selvstendig og demokratisk nasjon mot en tilsynelatende uovervinnelig fiende. Da troverdige rykter om at Sovjetunionen var innstilt på å avbryte invasjonen nådde regjeringene i Paris og London, ble tilskyndelsen til militær støtte drastisk endret. 

I februar 1940 tilbød [[De allierte (andre verdenskrig)|vestmaktene]] å hjelpe finnene. De alliertes plan, som hadde blitt godkjent av den allierte overkommandoen 5. februar, gikk ut på at 100&nbsp;000 britiske og 35&nbsp;000 franske tropper skulle landsettes i den norske havnebyen [[Narvik]] og slutte seg til Finlands hær via Sverige, samtidig som de sikret forsyningslinjene. Det ble avtalt at planen skulle settes i verk den 20. mars, under forutsetning av at finnene ba om hjelp. Den 2. mars ba de offisielt om transittrettigheter fra de norske og svenske regjeringene. 

De allierte håpet at dette ville få de to nøytrale skandinaviske statene over på sin side for å styrke de alliertes posisjon overfor [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] – selv om [[Adolf Hitler]] i desember hadde erklært overfor den svenske regjering at vestallierte tropper på svensk jord straks ville resultere i en tysk invasjon. Det ville i praksis bety at Tyskland ville okkupere den tettest befolkede sørlige del av Skandinavia, mens [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] ville kjempe langt mot nord.