Redigerer Vår Frue kirke (Trondheim) (avsnitt)

===Orgel===
====Tidligere orgler====
[[Fil:vfk_interior.jpg|thumb|right|Interiøret ble kraftig forenklet under restaureringen, men prekestolen og maleriet over korbuen er på plass igjen. Her klargjøres for ny restaurering, november 2006]]
[[Fil:brosteinsalteret.jpg|thumb|right|Brosteinsalteret brukes av Kirkens Bymisjon]]
[[Fil:vfk_caritas_spes.jpg|thumb|right|Kardinaldydene Caritas (kjærlighet) og Spes (håp) flankerer inngangen fra tårnhallen til skipet]]
Kirken fikk allerede i 1628 låne et orgelpositiv fra Domkirken og ble dermed en av de første kirkene i Norge med orgel. Dette var på denne tiden forbeholdt de aller rikeste kirkene.<ref>Brodahl, Joh. E.: Trondhjems kultur, Trondheim 1937, s. 1.</ref> Orgelet gikk tapt i brannen 1651, men i 1659 donerte Kirsten Nielsdatter penger til et nytt orgel, men dette gikk tapt i brannen i 1681. Etter dette fikk man låne et lite orgelpositiv, før J. A. Rosendahl fikk kontrakt på byggingen av et nytt orgelgalleri og 24-stemmers orgel. Imidlertid brant kirken på nytt i 1707, før han var kommet i gang, så han ble heller satt til å lage nytt tak over den utbrente kirkeruinen. Først i 1736 fikk kirken et lite orgelpositiv fra [[Gdańsk#Danzig|Danzig]], donert av N. H. Nissen. Instrumentet var neppe spesielt stort siden det fikk plass klemt inne mellom pulpiturene på det nye vestgalleriet i skipet. Orgelet, «hvis skurrende lyd var til forvirrelse for menigheten», innbragte kun 53 [[riksdaler]] da det ble solgt i 1771 og endte i For kirke i [[Nord-Trøndelag]].

====Busch-orgelet====
Behovet for et virkelig orgel var hele tiden til stede, noe den rike kjøpmann Thomas Angell tilgodeså med et symbolsk bidrag på 2-300 rdr i sitt testamente i 1762. Stiftelsen som forvaltet hans etterlatte formue donerte likevel hele beløpet på 1900 rdr, som var billigste anbud på nytt orgel fra orgelbyggeren G. H. Gloger. Han oppfylte imidlertid ikke kontrakten, så man måtte heller skaffe et orgel fra Johan Daniel Busch fra [[Itzehoe]] i [[Holstein]] for 2500 rdr. Det 28-stemmers orgelet hadde 1681 piper, litt mindre enn det bevarte [[Wagnerorgelet i Nidarosdomen]], og hadde en forseggjort barokkfasade som fortsatt er bevart. Orgelet hadde imidlertid så mange feil og mangler at den nye organisten nektet ta det i bruk før det var holdt en offisiell befaring og feilene utbedret. Gloger var igjen billigst, men stakk av fra byen etter å ha mottatt et forskudd på 200 rdr. Ytterligere 500 rdr var påkrevet for å få en orgelekspert fra København for de nødvendige utbedringene. Orgelet holdt seg da bra lenge, men ble til slutt skrotet i 1922 til fordel for et helt nytt orgel. Barokkfasaden fra Busch-orgelet er likevel bevart som fasade for det nye orgelet.

====Sauer-orgelet====
Dagens orgel stod ferdig i 1922 og ble bygget i [[Frankfurt an der Oder]] av W. Sauer, et av Europas mest velrenommerte orgelfirmaer. Det er svært få større instrumenter tilbake i Norge av denne typen. Orgelet har 47 stemmer og tre transmisjoner, fordelt på tre manualer og pedal. Disposisjonen var preget av fransk romantisk/symfonisk orgelstil, med en varm og fyldig grunntone. Men orgelet ble delvis ombygd i 1971 for å få en lysere klang. Den gamle spillepulten som var pneumatisk koblet mot pipeverket, ble samtidig erstattet av en ny elektrisk forbundet pult, plassert helt framme ved gallerikanten. Orgelet er i dag svært nedslitt, men en større ombygging i 2007 vil tilbakeføre orgelet til den tilstanden det hadde da det var nytt.<ref>[http://www.hf.ntnu.no/mus/org/vf/vf-n.htm NTNU Institutt for Musikk] {{Wayback|url=http://www.hf.ntnu.no/mus/org/vf/vf-n.htm |date=20050308132823 }}</ref>