Redigerer Trygve Gulbranssen (avsnitt)

=== Inspirasjon ===
[[Fil:Nordahl Rolfsen.jpg|thumb|left|Nordahl Rolfsen; bilde fra 1919. Rolfsen huskes for sin [[Lesebok for Folkeskolen]].]]
[[Fil:Fire store.jpg|thumb|left|Gulbranssens «klassiske firkløver», Alexander Kielland, Jonas Lie, <br />Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.]]
{{Sitat|
Tipoldefars bok.
<br />
Mors fortellinger.
<br />
På landet i feriene i barndommen.
<br />
De gamle bondehandelsgårdene i [[Brugata (Oslo)|Brogaten]].
<br />
Hytteturene.
<br />
Påsketurene.
<br />
[[Helgelandsmoen]]. 
<br />
Feltmanøvren.
<br />
Vedhoggingen i [[Ådalen]].
De gamle slektsberetningene og brevene jeg har lest, dagbøkene og så videre.|Gulbranssens notat over inspirasjonskilder, 16. februar 1937.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 115</ref>
|right}}
Trygve Gulbranssen som forfatter og forteller fikk inspirasjon fra flere hold. Hans mor og far kom fra bondeslekter og hadde med seg mange fortellinger og historier fra generasjoner tilbake, og enkelte av personene og hendelsene i Gulbranssens bøker har klare likhetstrekk med personer og hendelser som Gulbranssen fikk vite om gjennom sine foreldre. 

I et intervju ved utgivelsen av ''Og bakom synger skogene'' i 1933, forteller Gulbranssen at han også har vært rundt om i landet og snakket med gamle folk som har gitt ham fortellinger eller «siigelser», som han selv kaller dem.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 114 Følgende [[sitat]] fra ''[[Arbeiderbladet]]'' intervjuet Gulbranssen 30. september 1933: «Boken er full av [[skrømt]], [[overtro]] og [[sagn]], og er bygget på «siigelser», som næsten ingen kjenner.  – Siigelser? – Ja, fortellinger som er gått gjennem en slekt fra generasjon til generasjon. Til slutt er de muntlige beretningene skrevet ned av en eller annen, og papirene er gulnet i brevskap som jeg så har fått kike i. Jeg har reist meget omkring i landet og er lur til å få gamle folk til å snakke.»</ref>

Det var da Gulbranssen fant bønneboken ''D. Jens Dinnysøn Jersins Tvende Opbyggelige Skrifter'' at han ble nysgjerrig på forfedrene og fikk sin mor til å fortelle. Morens fortellinger ble flittig notert og kom til bruk under arbeidet med bøkene. Albert Theile, en tysk politisk flyktning, møtte Gulbranssen i 1936. I et radiointervju fra 1982 fortalte han fra møtet at Gulbranssen så på sin mors bondefortellinger og sin fars opplesning fra bondekrøniker som viktige kilder, og at [[Ibsen]],<ref name="Hoel85-86" /> som han hadde et stort bilde av plassert sentralt i bokhyllen sin på Hobøl, og [[Thomas Mann]] var blant hans litterære forbilder.<ref name="Hoel85-86" /> 

I samme samtale fortalte Gulbranssen at [[Jonas Lie]] og spesielt [[Alexander Kielland]] hadde hatt innflytelse på ham, han nevnte videre [[de fire store]] og sa at Lie og Kielland sammen med [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]] og Ibsen «danner det klassiske firkløveret for enhver nordmann.».<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 87</ref> 

I et intervju med Gulbranssen fra 1954 fortalte han at [[Nordahl Rolfsen]]s [[Lesebok for Folkeskolen|lesebok]] påvirket ham stort i barndommen, særlig fordi man på denne tiden i livet er svært mottakelig for inntrykk.<ref>''[[#refHoelGulbranssen1997|Hoel, 1997]]'', s. 183</ref>

Trygve Gulbranssen-biograf [[Tore Hoel]] peker på det harde bylivet og den tøffe barndommen Gulbranssen opplevde. Farens økonomiske undergang og søsterens og brorens tidlige død gjorde at han fra tidlig alder av fikk innsikt i «de enkle livssannhetene» og tankene om «arbeidsslitets foredlende virkning på menneskene», som senere går igjen i hans bøker.<ref name="Hoel112" /> Hoel mener også at Gulbranssen var opptatt av mennesket som et ledd i en lang slektskjede, og at mennesket ikke forsvinner med døden, men lever videre i slekten.<ref name="Hoel112" />