Redigerer Tettsted (avsnitt)

==Aspekter ved begrepet tettsted==
===Kommuner og tettsteder===
[[Fil:Tettstedet Oslo 2005.png|thumb|300px|[[Statistisk sentralbyrå]]s kart over Stor-Oslo 2005. [[Tettstedet Oslo]]. Kartet er laget på grunnlag av tallmaterialet 01.01.2005. Alt det lysegrønne inngår i tettstedet Oslo. De brune områdene med rød kant rundt inni det grønne området viser sentrumssoner i tettstedet. Kartet er laget av Statistisk sentralbyrå, originalfilen ligger her: [http://www.ssb.no/emner/01/01/20/tettstedkart/fylke0203.pdf].]]

Tettsteder må ikke forveksles med kommuner med samme navn. Tettstedene kan være større enn kommunen, eller mindre. To gode eksempler er [[Oslo]] og [[Molde]]. Tettstedet Molde er bare en mindre del av kommunen [[Molde]], og kommunen Molde har også flere mindre tettsteder. I oppslaget [[Molde]] finnes liste over disse.

[[Tettstedet Oslo]] strekker seg langt utover kommunen [[Oslo]] og har et langt større folketall. Tettstedet Oslo har tatt opp i seg tidligere mindre byområder rundt hovedstaden: [[Sandvika]], [[Asker]] og [[Lillestrøm]] er de største, men tettstedet Oslo strekker seg helt inn i [[Sørum]] kommune.

===By og tettsted===
I [[Statistisk sentralbyrå]]s statistiske tettstedsdefinisjon er det ingen øvre grense for størrelse på et tettsted. Alle norske byer er også tettsteder, eller de kan være en del av et større tettsted.

I norsk daglig tale er begrepet [[by]] knyttet til tettsteder av en viss alder, med klare bymessige funksjoner og formelle kjøpstadsrettigheter gitt lokalsamfunnet av kongen eller statlige myndigheter. Begrepet ''by'' brukes helst om byenes sentrale [[strøk]], med gater og forretninger.

===Ingen spesiell bykommune-statistikk===
Norsk statistikk for bymessige strøk lages ''kun'' med bakgrunn i SSBs statistikk over ''tettsteder''. SSB fører ingen statistikk over norske byer eller bykommuner.

Men begrepet [[by]] er vanskelig å legge bak seg, også for SSB. Derfor kaller SSB sin tettstedstatistikk for ''Folketall og areal for byer og tettsteder''. (Kanskje vi på norsk unngikk en del misforståelser om SSB istedenfor ''tettsted'' brukte det danske begrepet ''byområde'', som også er i overensstemmelse med det engelske ''urban area''?). Geografiske områder det lages statistikk for i Norge er kommuner, fylker og tettsteder. I Miljøverndepartementets veilder for stedsanalyse fremholdes det at den eneste stedsenheten i Norge som er entydig definert, og som det er knyttet statistikk til, er tettstedet.

===Dobbeltbyer og konurbasjoner===
1900-tallets urbaniseringsprosess har ført til at flere av de gamle byene har vokst sammen til nye større sammenhengende tettsteder, som danner sentrum i større byregioner, ''[[flerkjernebyregion|konurbasjoner]]'' eller på norsk [[flerkjernebyregion]]er.

I mange tilfelle kan vi kalle dem [[dobbeltby]]er. De norske dobbeltbyene er [[Stavanger/Sandnes]], [[Fredrikstad/Sarpsborg]] og [[Skien/Porsgrunn]]. For lokalpatrioter kan dette være vanskelig å akseptere. Disse dobbeltbyene utgjør en sammenhengende tettbebyggelse, de er på mange måter funksjonelle enheter, men de har stadig hvert sitt bysenter og de er hver sin kommune.

At tettsteder vokser sammen til dobbeltbyer er ikke noe nytt. Mest vanlig har det vært med elvebyer. To byer vokste fram på hver sin side av elva, og vokste sammen til en by. [[Ladested]]ene [[Strømsø]] og [[Bragernes]] på hver sin side av elva ble for 200 år siden til [[Drammen]]. I mer urbane land enn Norge er det mange eksempler, og begrepet dobbeltby brukes f.eks. om storbyer som [[Dallas]]-[[Fort Worth]] i Texas og [[Minneapolis]]-[[Saint Paul, Minnesota|Saint Paul]] i Minnesota, eller om små landsbyer som har vokst sammen til et sammenhengende tettsted, for eksempel [[Idar-Oberstein]] i [[Mosel]]dalen i Tyskland. På engelsk brukes begrepet "twin towns".

Tidligere var det vanlig fra rikspolitisk hold å se [[Oslo]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og delvis [[Kristiansand]], [[Ålesund]] og [[Bodø]] som landets storbyer basert på kommunestørrelse og byenes funksjon som landsdelshovedsteder. I senere år har det blitt mer vanlig å inkludere [[Porsgrunn/Skien]], [[Drammen]] og [[Fredrikstad/Sarpsborg]] i storbygruppen fordi dette i realiteten er storbyer i kraft av innbyggertall på rundt 100&nbsp;000 i tettstedet og mange av de samme samferdselsutfordringer og sosiale utfordringer som de andre storbyene, selv om ingen enkeltkommuner har like mange innbyggere som eksempelvis [[Kristiansand]]. Om dobbeltbyene teller som et stort tettsted eller som to mindre byer, har stor betydning for rangering av byer etter folketall. [[Kristiansand]] blir nummer åtte på listen over Norges største tettsteder – om derimot byene rangeres hver for seg er hovedstaden i landets minste landsdel landets femte største by.

===Tettsted og jordbruksnæring===
Begrepet tettsted er utviklet som redskap for å måle graden av [[urbanisering]] i et område, f.eks. en [[nasjonalstat]]. Derfor tilfredsstiller ikke tettbebyggelser der det er høy sysselsetting i jordbruk definisjonen av et tettsted, selv om antall innbyggere og avstanden mellom husene er innenfor reglene.

Tett sammenhengende gårdsbebyggelse, som i en tradisjonell europeisk [[landsby]], vil derfor ikke falle innenfor definisjonen. Men landsbyen kan endre seg over tid. En landsby kan urbaniseres; stedet utvikles til et servicesentrum for området, bebyggelsen fortettes og får nye funksjoner. Befolkningen forlater jordbruksnæringen og får nye yrker, de kan f.eks. bli [[Pendling|pendlere]] til nærmeste by. Bebyggelsen har da fysisk form som en landsby, men funksjon som et urbant boligområde, og faller dermed innenfor tettstedsdefinisjonen. Tilsvarende endringer foregår på den norske landsbygda.

Tettsted kan altså ikke oversettes til ''village'', ''dorf'' eller liknende begreper som er knyttet til tett jordbruksbebyggelse. Heller ikke det [[Svensk språk|svenske]] ''by'' må brukes, da det betyr landsby.

For å unngå landbruksbebyggelse varierer minstegrensen folketall i et tettsted fra land til land.

Norge som ikke har landsbyer kan ha en lav grense, mens land med landsbyer har en langt høyere grense. Som et klart motstykke til byen og tettstedet står i vårt land [[jordbruk]]sbygder med spredt [[gård]]sbosetting. Det norske [[klyngetun]]et fikk sjelden en slik størrelse at det kunne forveksles med et tettsted i folketall.