Redigerer Tønsberg (avsnitt)

=== Språk og dialekt ===
[[Fil:Ivar_Johansen_(Ravi).jpg|thumb|Rapperen [[Ivar Christian Johansen]], bedre kjent som ''Ravi'', er kjent for å bruke tønsbergdialekta i tekstene sine.]]
{{Utdypende artikkel|Tønsbergdialekt}}

[[Tønsbergmål]] er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og store deler av [[Nøtterøy]] i nabokommunen [[Færder]]. Dialekten er en del av dialektgruppen [[vestfoldmål]] som igjen er en del av den enda større dialektgruppen [[vikværsk]] (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i [[Telemark]], og noen kategoriserer vestfoldmålet som en vikværsk-telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er trekjønnssystemet med endelsene -ær og -ane i flertallsord av hannkjønn. Eksempler på dette er ''bilær'', ''båtær'' og ''syklær'' i ubestemt form, og ''bilane'', ''båtane'' og ''syklane'' i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også trykklett y uttalt som ø, for eksempel i ordene ''løst'', ''pønt'', ''brølløpp'', ''brøst'' og ''høtte''. Tønsbergenserne bor ''i Tønsberg'', de ''kjører mellom tunnelen'', de ''sitter hæilt innte hverandre'' og de ''likær en varm kaffi me mjælk og sukker'', og barna ''likær å leike''. I dialekten brukes også kløyvd infinitiv, som går tilbake på [[kløyvd infinitiv|jamvekt]]<nowiki/>sord i mellomnorsk, det vil si at enkelte infinitiver ender med en e mens andre infinitiver ender med en a, som for eksempel i ''værra'' og ''høre''. [[Tjukk l]] er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formene ''inte'', akkurat som i [[svensk]], og ''ikkje'', akkurat som i [[nynorsk]] og [[vestnorsk]]. Tønsbergmålet er i likhet med [[sandefjordsmålet]], [[larviksmålet]], [[hortensmålet]] og [[holmestrandmålet]] et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i [[Revetal]], [[Andebu]], [[Fon (Vestfold)|Fon]] og [[Vivestad]], og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel ''vakent'' som betyr voldsom, ''fævvel'' som betyr fugl, å ''mævvle'' som betyr å spise, ''jålepåsa'' som betyr sminkepung, ''krimsjuke'' som betyr forkjølelse, ''atal'' som betyr vrang/vanskelig, ''stim'' som betyr stress og ''hælække'' som betyr orker ikke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/vestfold/museum/sprak/grete-samler-dialektord-fra-vestfold-det-er-jo-apenbart-at-jeg-trenger-hjelp/s/5-76-1234319|tittel=Grete samler dialektord fra Vestfold: – Det er jo åpenbart at jeg trenger hjelp!|etternavn=Rønningen
|fornavn=Tom Erik|besøksdato=2020-05-26|dato=2020-02-16|verk=[[Tønsbergs Blad]]}}</ref>

Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» ([[hode]]), «uke», «mjælk» ([[melk]]), «folk», «ikke/inte/ikkje», «ælbu» ([[albue]]) og «pengær» ([[penger]]) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte», «øllbågæ» og «pæning» i Fon og Vivestad. Dialektene i Tønsberg er sammen med resten av vestfoldmålet og [[grenlandsmålet]] et vikværsk [[flatbygdmål]], men har en del innslag fra [[Aust-Telemark]], [[Vest-Telemark]], [[Setesdal]] og [[Numedal]], som snakker [[fjellbygdmål]] (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. For eksempel uttales hv-/kv- som gv i enkelte ord, f.eks. «gvakk», «gvass» og «gviner». Underdialekter som utpreger seg og i større grad er påvirka av fjellbygdmål er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune.

{| class="wikitable"
|+ Forskjellen mellom bymålet i Tønsberg og bygdemålet i Vivestad er et eksempel på en stor språkforskjell innenfor Tønsberg kommune. De er begge vikværske dialekter, men tønsbergdialekta er i større grad påvirka av bokmålet mens vivestadmålet er påvirka av [[landsmål]] og [[midtlandsmål]]. {{tr}} Vivestadmålet er også en mer utprega dialekt og inneholder en god del flere lokale ord og uttrykk, ettersom dette er et bygdemål. Her er noen setninger skrevet på disse to dialektene, med standard østnorsk oversettelse:
! Tønsbergdialekt !! [[Vivestadmål]] !! [[Standard østnorsk]]
|-
| Åmm to timær æ lønsjen færri || Ømm tvæ timær e døggurn færri || Om to timer er lunsjen klar
|-
| De va mye snø i fårri uke || De va møkje snog i fyrri viku || Det var masse snø i forrige uke
|-
| Jæ ha mye pengær || Jæ he møkje mæ pæning || Jeg har masse penger
|-
| Jæ ha fårstuæ æLbun min || Jæ he førstogæ øllbågæn min || Jeg har forstuet albuen min
|-
| Han har æit svært hue || Han he æit rultint høggu || Han har et stort hode
|-
| Jæ syns hu æ fin || Jæ tysj ho e fin || Jeg synes hun er pen
|-
| Jæ likær brø || Jæ likær brævv || Jeg liker brød
|-
| I da ærre julæften || I da ere joleftæn || I dag er det julaften
|-
| Jemme hos hu Kari || Himatte ho Kari || Hjemme hos Kari
|-
| Hæljæ jemme i Vestfåll || Hæljæ hime i Vestføll || Helga hjemme i [[Vestfold]]
|-
| Fævvlæne bråkær så mye at jæ ikke ha fått såvi i natt || Fævvlæne bråkær så møkje at jæ itte he fått søvi i natt || Fuglene bråker så mye at jeg ikke har fått sovet i natt
|-
| De æ æit søtt ekorn på tåppen a tree || De e æit søtt ikønn på tøppen ta træi || Det er et søtt ekorn på toppen av treet
|-
| Vemm film skarru se? || Økkån film skarru sjå? || Hvilken film skal du se?
|-
| De æ sju daær i æin uke || De e sjævv daær i æin viku || Det er syv dager i en uke
|-
| De va sinte fålk || De va lomske følk || Det var sinte folk
|-
| Jæ vi værræ alæine nå || Jæ vi værræ æismæL no || Jeg vil være alene nå
|-
| Jæ vrikkæ ankærn || Jæ vikklæ økklæ || Jeg vrikket ankelen
|-
| Tre bilær å ni båtær || Tri bilær å niu båtær || Tre biler og ni båter
|-
| Hu Emilie går i første klasse || Ho Emilie gjængær i fysste klasse || Emilie går i første klasse
|-
| Bruæ åver Ævvliælva || Bronæ yvi Ævvliælva || Brua over [[Aulielva]]
|-
| Dere æ væLas beste vennær || Dikkan e væLas bæste vennær || Dere er verdens beste venner
|-
| Hu æ nysjærri || Ho e nyfikjin || Hun er nysgjerrig
|-
| Pletten fårran glasse || Plætten fyrri glassi || Tallerkenen foran glasset
|-
| Hu ær æi sort enke || Ho e æi sort ekkjæ || Hun er en svart enke
|-
| Å tenkæru på? || Å tænkjæru på? || Hva tenker du på?
|-
| Jentæ æ fårskjøla å snørræte i nesæ || Jintæ e krimsjuk å snykkjut i nåsæ || Jenta er forkjølet og snørrete i nesa
|-
| Den hær fløyt på vanne før den sank te bånn || Dæn hænne flævvt på vatne fyrri dæn sank te båtn || Den her fløt på vannet før den sank til bunnen
|-
| Jæ ska te kjærkæ || Jæ ske te kjørkjæ || Jeg skal til kirken
|-
| Røre æ langt || Røyre e långt || Røret er langt
|-
| Jæ hælække || Jæ ørkjætte || Jeg orker ikke
|}

<gallery widths="80px" heights="40px">
fil:Tønsberg1.ogg|Tønsbergdialekt: Mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
fil:Tønsberg2.ogg|Tønsbergdialekt: Kvinne (tekst til tale), stedsnavn ikke nevnt
</gallery>

Tønsberg er en tospråklig kommune med [[norsk]] som majoritetsspråk og [[romanes]]/[[Romani rakripa|romani]] som minoritetsspråk.