Redigerer Svelgen (avsnitt)

=== Møtelokaler ===
Nordgulen skolekrets hadde i eldre tid ikke [[skole]]hus. Skolen flyttet fra gård til gård, men var mest på Eikeland. Da anleggstiden begynte og flere familier flyttet til bygda, var det naturlig å legge skolen til Svelgen.

Det aller første samlingsstedet i Svelgen var en danseplatting bygd på [[Naustneset]] i [[1918]]. Det eneste møtelokalet bygda hadde de første årene etter at anleggstida tok til, var matsalen til arbeiderne og en arbeidsbrakke. Arbeidet med å få reist et [[Folkets Hus Landsforbund|Folkets Hus]] tok til tidlig, men finansieringen var vanskelig. Det ble bl.a. grunnlagt et [[aksjeselskap]], og med en kapital på {{formatnum: 20000 }} kroner ble huset reist i Vågen der Svelgen barnehage ligger i dag.

Folkets Hus ble innviet sommeren [[1920]]. Samtidig ble danseplattingen revet for å gi plass til realskolen. Som det eneste møtelokalet i Svelgen var Folkets Hus frem til [[1961]] brukt til alle slags tilstelninger, som [[basar]]er og [[bryllup]]. Det var [[kino]] hver [[søndag]] og [[onsdag]]. Under [[Andre verdenskrig|krigen]] brukte tyskerne det til innkvartering og spilte propagandafilmer på spesielle kvelder. Huset ble revet i [[1974]].

Christiania Spigerverk sto for byggingen av Svelgen samfunnshus. Det var organisert som et aksjeselskap, og [[aksje]]ne ble overdratt til alle lag og [[organisasjon]]er i Svelgen. Privatpersoner tegnet seg også for aksjer. Svelgen Samfunnshus ble bygd og tatt i bruk [[13. september]] [[1961]]. En [[byste]] av verksdirektør [[Gunnar Schelderup]] er plassert ved hovedinngangen til huset.

Gamleskolen på Naustneset er pusset opp og er i dag tilholdsstedet for den aktive ungdomsklubben «Realen», oppkalt etter [[realskole]]n som holdt til i bygningen tidligere. Huset blir også hyppig brukt av lag og organisasjoner til kurs og møter. Etter nærmere 20 års planlegging og mye diskusjon vedtok kommunestyret på nyåret [[1993]] å bygge idrettshall i Svelgen til en kostnad på over 11 millioner kroner. For å finansiere bygget garanterte idrettslaget STIF for en dugnadsinnsats på vel 1 million kroner. Bygdefolket med idrettslaget i spissen nådde målet og vel så det. Derfor var også hele bygda invitert til festen da Idrettshuset offisielt ble åpnet den [[19. desember]] [[1993]].