Redigerer Sveits (avsnitt)

==== Jernbaner ====
{{Hovedartikkel|Jernbane i Sveits}}
[[Fil:Mh rhb 706 auf landwasserviadukt.jpeg|thumb|Tog fra [[Rhätische Bahn]] (RhB) på Landwasserviadukt.]]
Sveits har med omkring 122 m/km² det tettest utbygde jernbanenettet i verden (med unntak av [[Vatikanet]] og [[Monaco]]) selv om ⅔ av landet er dekket av fjell. Byer som ikke ligger ved jernbanen, betjenes av private [[buss]]linjer eller av [[Postauto]], som er betegnelsen for bussene som kjøres av [[Die Schweizerische Post]]. Det sveitsiske jernbanenettet er i alt {{formatnum:5068}} km langt, hvorav {{formatnum:3686}} km er [[normalspor]]et. Størstedelen er elektrifisert. [[Smalspor]]sbaner har en samlet lengde på {{formatnum:1382}} km. Det samlede rutenettet for postbussene er {{formatnum:10400}} km.<ref>Die Schweiz in Zahlen, [http://www.bav.admin.ch/dokumentation/publikationen/00475/01623/01640/index.html?lang=de Bundesamt für Verkehr]</ref>
Det er 692 jernbanetunneler med en samlet lengde på 434 km, og det er 8&nbsp;079 jernbanebroer med en samlet lengde på 135,5 km. Videre er det 1&nbsp;861 stasjoner.<ref>''Eisenbahnen: Technische angaben'' Bundesamt für Statistik BFS, 2005 [http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/themen/11/07/02/02.html Online] {{Wayback|url=http://www.bfs.admin.ch/bfs/portal/de/index/themen/11/07/02/02.html |date=20091021053135 }}</ref>

Med en samlet strekning på 3&nbsp;011 km eies størsteparten av hovednettet av [[Schweizerische Bundesbahnen]] (SBB). Selskapet, som har omkring 28&nbsp;000 ansatte, fraktet 285 millioner passasjerer i 2006.<ref>Kennzahlen, SBB, 2006 [http://sbb-gb2006.mxm.ch/companyinfo.aspx online] {{Wayback|url=http://sbb-gb2006.mxm.ch/companyinfo.aspx |date=20080122070931 }}</ref>
Det nest største selskapet er [[BLS AG]] med 2&nbsp;632 ansatte, som eier 434 kilometer av banenettet (og kjører drift på i alt 520 km av banenett).<ref>BLS AG, Facts [http://www.bls.ch/d/unternehmen/blsag-facts.php online] {{Wayback|url=http://www.bls.ch/d/unternehmen/blsag-facts.php |date=20080429235756 }}</ref>
Utover dette finnes det omkring 50 private jernbaneselskaper i Sveits, som i stor grad blir støttet av de enkelte kantoner.

To store jernbane-infrastrukturplaner preger fremtidens togdrift i Sveits. ''Bahn 2000'' er en ambisiøs plan, som gjennom om- og utbygginger av strekninger skal øke transporthastigheten og skaffe flere direkte forbindelser, samt fornye togmateriellet. Særlig knutepunktet rundt Zürich ombygges for å øke kapasiteten. Det bygges blant annet også en ny forbindelse mellom Mattstetten og Rothrist hvor det etableres [[Høyhastighetstog|høyhastighetsbane]] mellom [[Bern]] og [[Zürich]]. Planens motto er: «Hurtigere, hyppigere og mer bekvemt».<ref>[http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/bahn2000/infra-bahn2000_grundlagen/infra-bahn2000_ziele_1.htm Bahn 2000, SBB] {{Wayback|url=http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/bahn2000/infra-bahn2000_grundlagen/infra-bahn2000_ziele_1.htm |date=20080602201034 }}</ref>
Planen ble iverksatt i [[1997]], og en lang rekke av de nye strekningene er nå åpnet. Ved utgangen av 2007 hadde alle nye strekninger [[ETCS]], som er et automatisk togsikkerhetssystem for høyhastighetsbaner i Europa. I [[2006]] la SBB frem et utkast for 2. etappe av strekningen. Denne inneholder fortrinnsvis mindre utbygginger som hovedsakelig skal redusere kjøretiden. Etappen forventes å bli finansiert fra 2012 og løper til 2030.

Det andre store jernbaneprosjektet er ''NEAT'' (''Neue Eisenbahn-Alpentransversale''), eller [[AlpTransit]], som med konstruksjon av nye [[tunnel]]er skal forbedre de nord-sørgående jernbaneforbindelsene gjennom Alpene. Utbyggingen vedrører to hovedforbindelser via Gotthard og Lötschberg.<ref>[http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/infra-neat.htm NEAT, SBB] {{Wayback|url=http://mct.sbb.ch/mct/infra-dienstleistungen/infra-bau/infra-grossprojekte/infra-neat.htm |date=20080614220305 }}</ref>
Lötschberg-tunnelen ble åpnet for passasjer og godstrafikk den [[9. desember]] [[2007]]. Gotthardtunnelen forventes å åpne i [[2016]], og vil med sine 57 km bli verdens lengste tunnel. Kjøretiden mellom Zürich og [[Milano]] vil da bli én time kortere.

Utover den normale jernbanedriften har Sveits et stort antall [[fjellbane]]r, [[tannstangbane]]r og [[taubane]]r.