Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

=== Stedene og gruvene rundt Sulitjelma ===
[[Fil:Mines in Sulitjelma.jpg|thumb|Sulitjelma med gruvene markert med bergverksymbol. Den røde stiplede linjen viser tilnærmet grensen for Sulitelma Grubers Aktiebolags eiendom.{{Byline|Kartverket}}]]

Gruvene var spredt rundt et stort område rundt fjellene i Sulitjelma-området. Malmfeltene finnes i to store felter sør og nord for Langvatn. I første omgang startet malmutvinningen i nordfeltet.<ref name="BE30" />

Det ble satt opp et stort antall arbeiderbrakker i tilknytning til de forskjellige gruvene, for å lette transporten av mennesker og materiell. Dermed oppstod det små lokalsamfunn flere kilometer unna selve Sulitjelma.<ref name="VE41" />

==== Furulund ====
[[Fil:Sulitjelma (5386333150).jpg|thumb|Furulund der ingeniører og andre funksjonærer bodde. I forgrunnen messen der disse hadde sine lokaler.]]

Sulitjelma-verkets første administrasjonshus lå på Furulund. En gruvearbeider uttalte om denne bygningen at administrasjonshuset på Furulund ikke var større enn en rorbu i Lofoten. Frem til 1890 var det ellers bare noen få primitive brakker for arbeidsfolkene i tillegg til administrasjonsbygget. Men i 1890 begynte byggingen av en rekke andre fasiliteter: et stort kontorbygg, posthus, dampkjøkken, et festlokale og dansesal.<ref>[[#HT|Hans Trondsen: ''Arbeiderfolkets saga'' side 14-15.]]</ref>

Furulund var gjennom hele gruvevirksomhetens historie gruveverkets administrasjonssenter. Stedet ligger på en høyde ved Langvatnets nordlige bredd. Her lå administrasjonsbygningen, direksjons- og direktørboligen, de fleste funksjonærboligene, telegraf- og telefonstasjon, postkontor, verkets handelshus, hotell, dampkjøkken, sykehus, legebolig og flere andre institusjoner.<ref name="AA" />
 
Funksjonærboligerne var tilbaketrukne med egne hager. Den største hagen hadde direktørboligen, med lysthus, andedam, tennisbane og badedam.<ref name="VE41" />

Det var også noen gruver i nærheten av Furulund, blant annet ''Mons Petter-gruven'', som var den første gruven i Sulitjelma. Denne gruvens offisielle navn var «Mons Petter Uhren Grufe», og den var oppkalt etter samen Mons Petter.<ref name="ReferenceA" />

I 1893 ble det funnet kobbermalm mellom ''Mons Petter-gruven'' og ''Giken''. Det ble anlagt en ny gruve som fikk navnet ''Charlotta''. Virksomheten i Charlotta-gruven startet i 1894. Også her var det rik malm, og det ble etablert seks [[stoll]]er med innslag helt opp til 128 meter over Langvatn. Fra denne gruven ble malmen fraktet med taubane ned til Langvatn.<ref name="BE30" />

Ved århundreskiftet ble en femte gruve startet opp på sørsiden av Langvatn noen kilometer vest for Furulund. Denne gruven ble kalt ''Furuhaugen''. Her ble noen av de aller tidligste kobberfunnene i Sulitjelma utnyttet. I Furuhaugen var uttaket [[Dagbrudd|i dagen]], forekomstene her var altså meget grunne, til forskjell fra de andre gruvene. I 1902 startet en opp driften i ''Bursi gruve'',<ref name="BE31" /> denne lå nord for Langvatn og noen kilometer vest for Furulund.

;Forskjellige hendelser ved Furulund
<gallery>
Fil:Chief Police officer in Skjerstad visiting officials for the Sulitjelma mining company.jpg|Lensmannen i Skjerstad, nr. 2 fra venstre sittende, besøker funksjonærer i Furulund.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}}
Fil:Sulitjelma orchestra with director Emil Knudsen conducting.jpg|Sulitjelma orkester med verksdirektør [[Julius Emil Knudsen]] som dirigent.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}} 
Fil:King Haakon VII visiting a mine in Sulitjelma.jpg|[[Haakon VII|Kong Haakon VII]] på besøk i en av gruvene.{{Byline|Baard Hartvig Lund/Nordlandsmuseet}}
Fil:Farewell party for mining engineer of first class Fredrik Carlson in officials house in sulitjelma.jpg|Avskjed for gruveingeniør Fredrik Carlson.{{Byline|Baard Hartvig Lund/Nordlandsmuseet}}
</gallery>

==== Fagerli ====
I Fagerli ble den første smeltehytten oppført og bygget et vannkraftverk. Dette ligger ved Balmielvas utløp helt i den østlige enden av Langvatn. Her ble det også tidlig satt opp et sagbruk for gruvevirksomheten. Valget av dette stedet ble gjort nettopp for å skaffe vannkraft fra Balmielva. Senere kom det også til verksteder, kaianlegg og flere linebaner fra gruvene. På Fagermoen, litt lenger mot sør, ble bolighusene for de som arbeidet på stedet anlagt.<ref name="ASH" />

Allerede kort tid etter oppstarten av gruvevirksomheten var det mye folk i arbeid i Fagerli. I 1905 var det 40 mann som arbeidet i smeltehytten. Samtidig hadde verkstedet 96 mann for å reparere alle typer utstyr.<ref name="BE36" />

==== Sandnes ====
[[File:Sulitjelma - no-nb digifoto 20151127 00028 NB MIT FNR 13998.jpg|thumb|Bilde fra Charlotta mot Sandnes. Den nye smeltehytten med den store skorsteinen i bakgrunnen.]]

''Giken gruve'' ble startet i 1892 og lå 300 meter over Langvatn. Dette ble en av de viktigste gruvene, her var kobberinnholdet høyt, men mektigheten, altså tykkelsen av kobberåren, ikke mer enn 1 meter. Denne gruven ble den første der det ble innført boring med maskin. En kompressor drevet av en vannturbin ble satt opp for å drive seks tyske trykkluftbor. Allerede i 1893 ble det installert elektrisk lys i gruven, med totalt 18 glødelamper. Giken var i drift helt til 1960-tallet.<ref name="BE30" /> Transportveien opp til Giken startet på Sandnes, noe vest for Fagerli. Det ble også anlagt en taubane fra Giken til Sandnes.<ref>[[#HT|Hans Trondsen: ''Arbeiderfolkets saga'' side 19.]]</ref>

Grunnstollen var en ny hovedstoll i forbindelse med Giken, som ble anlagt 53 meter over Langvatn i 1900. Fra denne ble det malmen ført til Fagerli med taubane.<ref name="BE30" />

I Sandnes ble det satt opp et [[Sjeiding|sjeidehus]] i 1893. Etterhvert gikk alle linebanene inn til Sandnes.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 32.]]</ref> Det ble etablert ny smeltehytte på Sandnes da produksjonen der ble tatt opp igjen etter [[første verdenskrig]]. Her ble etter hvert de fleste industrianleggene i Sulitjelma sentralisert. I dag står det svære produksjonshaller og andre bygninger her.

==== Ny-Sulitjelma ====
''Hanken gruve'' lå høyt over og nordøst for Sandnes. Her ble det etablert et eget lite samfunn som fikk navnet Ny-Sulitjelma. Hanken gruve ble startet opp i 1893, og etter kort tid ble denne kjent som Bolagets «fornemeste gruve». Det viste seg allerede etter ett års drift at Hanken gruve ga mer malm enn Giken gruve. For Persson var dette avgjørende for å intensivere utbyggingen i Sulitjelma.<ref name="BE30" />

''Hankabakken gruve'' var nok en gruve i dette området; den ble startet i 1901.<ref name="BE31" /> Senere ble også ''Gudrun gruve'' og ''Holmsen gruve'' etablert.

I dag er det en [[turistforeningshytte]] i en av de gamle bygningene i Ny-Sulitjelma.

==== Jakobsbakken ====
[[File:The mining community at Jakobsbakken few years after establishment.jpg|thumb|[[Jakobsbakken]] i 1910 noen få år etter at stedet ble etablert. Om vinteren var det ikke fremkommelig vei til stedet, dermed ble beboerne gode skiløpere.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}}]]

Malmfeltene ved Jakobsbakken ligger 500 meter over og 5 kilometer sør fra Langvatnet. Forekomsten ble anmeldt i 1870-årene, men ordentlige undersøkelser ble ikke foretatt før i 1898. I det uveisome terrenget ble de første husene bygget av bjørk og stein i 1890. Den første primitive veien ble også anlagt dette året, og først i 1930 ble en ny og forbedret veiforbindelse anlagt.<ref name="KE" />.

I 1902 var produksjonen i gang ved Jakobsbakken. Først ble malmen transportert med hest herfra, helt til det ble satt opp taubane i 1904. Dermed ble malen fra Jakobsbakken ført til det nye vaskeriet på Sandnes.<ref name="BE31" />  Gruvene her oppe het henholdsvis ''Tornerhjelm gruve'' og ''Anna gruve''.

Gruvene her var rike, dermed vokste det fram et helt samfunn oppe ved tregrensen. Virksomheten opphørte i 1968.<ref name="KE" /> Noen kilometer nordvest for Jakobsbakken lå ''Sagmoen gruve'', med tilhørende bebyggelse.

Jakobsbakken er i dag et populært feriested, og de gamle bygningene er i god stand.