Redigerer Stavkirke (avsnitt)

== Dekor og skurd ==
[[Fil:Jelling gr Stein 3.JPG|thumb|upright|Jellingsteinen i Danmark]]
[[Fil:Urnes_animals.jpg|thumb|upright|Utsnitt av portalen fra [[Urnes stavkirke]]{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Hedal stavkirke portal.jpg|thumb|upright|Vangeportal fra [[Hedalen stavkirke]]{{Byline|G. A. Bull|type=Tegning}}]]
[[Fil:Borgund.7.jpg|thumb|upright|Søyleportal fra [[Borgund stavkirke]]{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Borgund.4.jpg|thumb|upright|Løve på portalen fra [[Borgund stavkirke]]{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
Det som er bevart av dekor kan dateres til tidsrommet fra 1070 til begynnelsen av 1300-tallet. Dekoren finnes for det meste på ''gavler'', øverst på ''stavene'', og på portalene. Kirkene er blitt bygget og ombygget i flere hundre år og viser skiftende stilimpulser, byggemoter og endrede behov.

=== Bakgrunn ===
Et spørsmål har vært om stavkirkedekoren har vært et norsk eller internasjonalt fenomen. En del bygningsrester med beslektet dekor er bevart i [[Danmark]], Sverige og på [[Island]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=|tittel=Fortidsminnforeningens årbok 1994|etternavn=Ahrens|fornavn=Claus|utgiver=Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=37-49|kapittel=|sitat=|seksjon=Om stavkirkeproblemet}}</ref>

Det kan se ut som om studier av [[runer|runesteiner]] som er bevart i Danmark og Sverige og deres stilhistorie kan fortelle mer om opprinnelsen til dekoren. En runestein fra ''Resmo'' på ''Öland'' har tydelige stilmessige likheter med [[Urnes stavkirke|Urnesportalen]]. Det er også vanlig å vise til ''Jellingsteinen'' som en mulig påvirkningskilde eller som et utslag av en mer utbredt dekorform fra perioden. Denne steinen var reist av [[Harald Blåtann]] i årene 960&ndash;970 og har [[kristen ikonografi]]. Den ene siden viser en løve og en slange, den andre en korsfestelsesscene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002|tittel=Norges kunsthistorie|etternavn=Fuglesang|fornavn=Signe Horn|dato=1981|utgiver=Gyldendal|år=|isbn=8205122652|utgivelsessted=Oslo|sider=36-138|kapittel=Vikingtidens kunst|sitat=}}</ref>

Det er en vanlig oppfatning at runesteinene har hatt betydning for utviklingen av ''urnesstilen''.<ref>''Fuglesang 1981'' s. 97</ref> En annen påvirkningkilde kan være keltisk ornamentikk, slik den blant annet kjennes fra [[Lindisfarne-evangeliene|Lindisfarnebibelen]], som ble skrevet og illuminert av munker på 600-tallet<ref>[http://www.bl.uk/onlinegallery/themes/euromanuscripts/lindisfarne.html Lindisfarnebibelen]</ref>

=== Stavkirkeportalen ===
Det er bevart portaler eller deler av dem fra omtrent 140 stavkirker. Det finnes grovt sett tre portaltyper: den enkle profilportalen, søyleportalen og vangeportalen.

Den enkle profilportalen er døråpninger som er rammet inn av enkle profiler eller [[pilaster|pilastre]]. Disse portalene er for det meste brukt på kordører. Det er bevart omtrent 20 slike dører.

Søyleportalen er avledet fra steinarkitektur. Den har hel- eller halv[[søyle]]r som bærer en rundbuet [[arkivolt]]. Søylene har baser og [[kapitel (arkitektur)|kapiteler]]. De er rikt dekorert og ble brukt både på inngangsdører og innvendig i korskiller. En kjenner til omtrent 40 slike portaler.

Vangeportalen eller praktportalen består av to portalplanker og et overstykke med sammenhengende dekor. Overstykket har to til fem liggende planker som er felt inn i hverandre med ''not'' og ''fjær''. Dette bæres av de stående veggplankene som flankerer døråpningen. Det er bevart 75 mer eller mindre komplette vangeportaler. I noen vangeportaler er også søylenemotivet innarbeidet sammen med flatedekorene, med eller uten arivolt.

=== Stilhistorie ===
Stort sett stammer det bevarte materiale fra Sogn-Hardanger og fra fjellbygdene på Østlandet. Hoveddelen av portalene er [[Romansk arkitektur|romanske]] og mangler [[gotikk|gotiske]] trekk.

Det er mulig at portalene kan ha vært bemalt, men dette har det vært vanskelig å fastslå med sikkerhet. Malingen på de få som er bemalt i dag ser ut til å være nyere.

Det er vanlig å inndele portalene etter stilhistorie, ''Urnesstil'', ''romanske'' og ''sene''.

==== Urnesstil ====
Navnet ''urnesstil'' ble først brukt av [[Haakon Shetelig]] i 1909. Han ga den navn etter formspråket på skurden på nordportalen i [[Urnes stavkirke]], som opprinnelig var vestportal i den eldre stavkirken fra perioden 1000-1080 på samme tomt. Karakteristisk for den er bruken av løkkekomposisjoner og det uaksiale og asymmetriske helhetspreget. Andre trekk er et spill mellom en bred og en smal motivlinje, vide og ofte sirkelformede løkker, lange smale motiver, jevn og gradvis smalere linjeføring, og omriss som er bueformet uten linjeknekk.

Den gjenbrukte portalen i Urnes stavkirke er den eneste noenlunde komplette i denne stilen som er bevart. Flere deler med utskjæringer i urnesstil fra den eldre stavkirken på Urnes er inkorporert i den nåværende: to veggplanker, en hjørnestav og to gavlfelter. Ellers er dekor i urnesstil funnet på en planke fra den revne [[Rinde stavkirke]], på fragmenter av en eller to hjørnestolper fra en forløper for [[Hopperstad stavkirke]],<ref>Krogh 2011. Side 204-207</ref> på fragmenter av en portal i [[Torpo stavkirke]], og på portalplanker fra den revne stavkirken på ''Bjølstad'' i [[Heidal]].<ref>Hohler 1981. Side 261. Her finnes en detaljert analyse av Urnesportalen.</ref>

==== Romanske portaler ====
De romanske portalene er datert etter midten av 1100-tallet. Motivtypene er: planteranker, drager, løver og groteske masker; motiver som var vanlig i den romanske perioden i Europa.

Det som skiller denne gruppen fra urnesstilen, er at den er symmetrisk oppbygget.

Det er vanlig å dele romanske portaler i tre grupper:
* Sogn-Valdres-Telemark-gruppen. Karakteristisk for denne gruppen er en portal med en ranke på hver side, og to symmetriske drager som er motstilt. Mellom seg har de en midtdrage.

* Trondheimsgruppen, som har hentet impulser fra byggemiljøet rundt [[Nidarosdomen]]

* Medaljongportaler, som har figurer i medaljonger.<ref>''Hohler 1981'' s. 266. Et stort kapittel er viet beskrivelse av de romanske portalene</ref>

==== Sene portaler ====
Noen portaler regnes for sene fordi de har detaljer fra [[gotikk]]en. Men noe finnes også innen Sogn-Valdres-gruppen. Utover på 1200-tallet kan det se ut som om komposisjonen blir løsere, og en får individuelle løsninger og uvanlige detaljer og rankeløsninger.<ref>''Hohler 1981'' s. 317</ref>

=== Ikonografi ===
De fleste portalene viser drager, «løver» og ranker som ikke refererer seg til spesifikke bibelske eller andre kristne fortellinger. Et av unntakene er de kristne motivene som finnes på vestportalen<ref>Vestportalen i Hemsedal stavkirke ligger bevart hos [http://www.khm.uio.no/historisk_museum/ Historisk museum i Oslo]</ref> fra den revne [[Hemsedal stavkirke]], som viser St. Olavs martyrium og status som kristusliknende helgen.<ref>Hoftun 2002; 2008</ref>

Et forskningsmessig problem har vært portalens [[ikonografi]]. Når det gjelder Urnesportalen, er ideen om at den skal ha et hedensk innhold avvist.<ref>''Anker 2005'' s.61</ref> Det store dyret er blitt tolket som en løve. Løven kan representere Kristus som kjemper med og vinner over det onde.
[[Fil:Aal kirke 1900 BG 23.jpg|miniatyr|Portal Ål kirke, Hallingdal ]]
Fellestrekk ved de fleste portalene er at de er monumentale og at de har kjempende drager. Et spørsmål har vært om dette er en symbolsk avvergende magi mot vondt? Bugge mener at dette kan være en hedensk ikonografi i kristen fortolkning.<ref>''Anker 19971 s. 265</ref> I Sogn-Valdres-portalene finner vi ikke løven. Den er byttet ut med en ranke som også representerer kristendommen. Dette refererer til Joh. 15,5: «Jeg er vintreet, dere er greinene.»

Hohler går imot denne tolkningen.<ref>''Anker 2005'' s. 62</ref> Hun mener at portalene ikke kan ha et religiøst innhold, men er et bilde på bestillerens eller byggherrens hensikt, et herskermotiv. Det finnes mange portaler i Europa som er rene ornamenter. Hun henviser til [[Bernhard av Clairvaux]], som var imot bruk av dyr i kristen sammenheng.

''«Hvilken berettigelse har udyrene i klostergangen den formløse formskatten og den formfulle formløsheten? Hva har bilder der å gjøre av urene aper, ville løver, fantastiske kentaurer og halvmennesker? Hvorfor tjene tigrer, kjempende riddere, jegere som blåser i sine horn? Der ser du under et hode flere kropper, og der ser du på en firfotig kropp en slanges hale, der på en fisk et dyrehode &ndash; Overalt finnes en slik rik og fantastisk samling av ulike former at en heller retter sine øyne mot skulpturene enn mot de hellige bøkenes innhold.»''<ref>''Paulsson 1969''</ref> Hun mener derfor at dyremotiver i romansk kunst ikke har hatt noen særlig religiøs betydning, og portalene kan være rene herskersymboler.

Hoftun mener at mange av de såkalte hedenske portalmotivene har klart kristne budskap. I prinsippet skiller ikke de norske stavkirkemotivene seg fra mange av de motivene som er å se i annen romansk kirkekunst, som for eksempel motiver på romanske kirkeportaler og døpefonter i stein i Sverige og Danmark.<ref>''Hoftun 2002; 2008''</ref>

Andre forskere mener at portalene er inspirert av engelsk kunst. Bakgrunnen kan være manuskripter og steinskulptur.<ref>''Anker 1997'' s. 267</ref> En del av disse manuskriptene er ''dyrebøker'' med et kristent allegorisk innhold, ofte omtalt som ''bestiaries''. Opphavet til disse er ''[[Physiologus]]'', en samling av allegorier om dyr, med kristne tolkninger, som skal ha oppstått i [[Alexandria]] i det 2. århundre. Denne grunnteksten var på gresk, og utover i middelalderen ble teksten oversatt til en rekke språk. Disse fortellingene er også bakgrunnen for alle bestiarier som er bevart i forskjellige biblioteker og samlinger. Kildene til Physiologus er [[India|indiske]], [[hebraisk språk|hebraiske]] og [[egypt]]iske dyrefortellinger og forskjellige klassiske tekster skrevet av blant andre [[Aristoteles]] og [[Plinius]]. Ingen tidlig gresk tekst har overlevd; de eldste bevarte er på latin, men disse skal være svært nær den greske originalen. Etter hvert ble det vanlig å illustrere tekstene, men det er sprang i utviklingen, og en rekke tekster med illustrasjoner er gått tapt.

Lindkvist viser til Physiologus som bakgrunn for dyrefremstillinger i portaler på [[Gotland]].<ref>''Lindkvist 1997'' s. 105</ref> Disse steinkirkene ble ofte bygget etter at stavkirkene på de samme stedene var blitt for små. Dessverre er de fleste trekirkene forsvunnet, så det er ikke mulig å studere dekoren. Men det er ikke urimelig å anta at de har hatt samme dekor som norske stavkirker, og at disse motivene så kan ha blitt videreført i steinportalene. Bakgrunn og opprinnelse ville da være tilnærmet den samme.