Redigerer Solen (avsnitt)

== Teoretiske problemer ==
=== Solnøytrinoene ===
{{Utdypende artikkel|Solnøytrinoproblemet}}
Antallet [[elektronnøytrino]]er fra solen oppdaget på jorden var i mange år {{Brøk|1|3}}–{{Brøk|1|2}} av antallet forutsagt av [[standard solmodell]]en. Avviket ble kalt solnøytrinoproblemet. Teorier forsøkte å redusere temperaturen i solens indre for å forklare den lavere nøytrinofluksen, eller hevde at elektronnøytrinoer kunne [[Nøytrinooscillasjon|oscillere]] – forandres til ikke-sporbare [[taunøytrino|tau]] og [[myonnøytrino]] på vei fra solen til jorden.<ref name="Haxton1995" group="L" /> Flere nøytrinoobservatorier ble bygget på 1980-tallet for å måle fluksen fra solnøytrinoene så nøyaktig som mulig, deriblant [[Sudbury Neutrino Observatory]] i Canada og [[Kamioka-observatoriet|Kamiokande]]-laboratoriet i Japan.<ref name="McDonald2004" group="L" />

Observasjonene førte til oppdagelsen av at nøytrinoer har en svært lav [[hvilemasse]] og at de oscillerer.<ref name="Ahmad2001" group="L" /><ref name="Schlattl2001" group="L" /> Sudbury Neutrino Observatory oppdaget i 2001 alle tre typene av nøytrinoer direkte, og fant at solens ''totale'' nøytrinoutstråling stemte overens med standard solmodellen. Avhengig av nøytrinoenergien er bare en tredjedel av nøytrinoene sett på jorden av elektrontypen.<ref name="McDonald2004" group="L" /><ref name="Sudbury" /> Andelen er forutsagt av [[Mikheyev–Smirnov–Wolfenstein-effekten]] (materieeffekten) som beskriver [[nøytrinooscillasjon]] i materie, og anses som et løst problem.<ref name="McDonald2004" group="L" />

=== Oppvarmingen av koronaen ===
{{Utdypende artikkel|Korona}}
Den optiske overflaten ([[fotosfære]]n) har en temperatur på omtrent {{Formatnum:6000}}&nbsp;[[Kelvin|K]]. Over den ligger koronaen, hvor temperaturen stiger opp til {{Formatnum:1000000–2000000}}&nbsp;K.<ref name="Erdelyi2007" group="L" /> Koronaens høye temperatur viser at den varmes opp av noe annet enn direkte [[Termisk konduksjon|varmekonduksjon]] fra fotosfæren.<ref name="Russell2001" group="L" />

Energien som varmer opp koronaen, antas å komme fra turbulent bevegelse i konveksjonssonen under fotosfæren, og to mekanismer kan forklare oppvarmingen av koronaen.<ref name="Erdelyi2007" group="L" /> Den første er [[bølge]]oppvarming, hvor lyd-, gravitasjonelle eller magnetohydrodynamiske bølger dannes av turbulens i konveksjonssonen,<ref name="Erdelyi2007" group="L" /> forflytter seg oppover og spres i koronaen hvor de overfører energien til den omkringliggende gassen i form av varme.<ref name="Alfven1947" group="L" /> Den andre er [[Magnetfelt|magnetisk]] oppvarming, hvor den magnetiske energien kontinuerlig bygges opp av fotosfærens bevegelser og frigjøres gjennom [[magnetisk omkobling]] i form av store [[solstorm]]er og utallige lignende, men mindre hendelser – [[nanostorm]]er.<ref name="Parker1988" group="L" />

Det er uklart om bølger er effektive til oppvarming. Alle bølger unntatt [[Alfvénbølger]] spres eller brytes opp før de når koronaen,<ref name="Sturrock1981" group="L" /> og Alfvénbølger spres ikke lett i koronaen. Dagens forskning fokuserer på stormer som varmemekanismer.<ref name="Erdelyi2007" group="L" />

=== Den svake unge solen ===
{{Utdypende artikkel|Svak-ung-sol-paradokset}}
Modeller antyder at solen for 3,8–2,5&nbsp;milliarder år siden, under den [[Arkeikum|arkeiske perioden]], bare var ca. 75 % så lyssterk som i dag. En så svak stjerne ville ikke kunne holde vann flytende på jordens overflate, og dermed skulle ikke liv kunne utvikle seg. Geologiske registreringer viser imidlertid at jorden har opprettholdt en relativt konstant temperatur gjennom hele sin historie, og at den unge jorden endog var noe varmere enn i dag. Atmosfæren til den unge jorden inneholdt en mye større mengde [[drivhusgass]]er (som [[karbondioksid]], [[metan]] og/eller [[ammoniakk]]) enn i dag. De fanget tilstrekkelig varme for å kompensere for den mindre mengden [[solenergi]] som nådde planeten.<ref name="Kasting1986" group="L" />

=== Nåværende anomalier ===
Solen oppfører seg for tiden unormalt på en rekke måter.<ref name="Zimmerman2009" group="L" /><ref name="Solar minimum" />
* Den er i midten av et uvanlig solflekkminimum som varer mye lengre og med en høyere prosentandel av flekkfrie dager enn normalt; siden mai 2008.
* Den blir målbart svakere; utstrålingen har sunket 0,02 % ved synlige bølgelengder og 6 % ved ekstreme ultrafiolette bølgelengder sammenlignet med det forrige solminimum.<ref name="solminimum" />
* Over de siste to tiårene har hastigheten på [[solvind]]en sunket med 3 %, temperaturen med 13 % og intensiteten med 20 %.<ref name="solvinden" group="L" />
* Magnetfeltet har mindre enn halvparten av styrken sammenlignet med minimumet for 22 år siden. [[Heliosfæren]], som fyller hele [[solsystemet]], har derfor krympet, og dermed øker nivået på den [[kosmisk stråling|kosmiske strålingen]] som treffer jorden og dens atmosfære.