Redigerer Slaget om Storbritannia (avsnitt)

=== Adlerangriff ===

Hovedangrepet på RAFs forsvarssystemer fikk kodenavnet ''Adelerangriff'' (tysk: «Ørneangrepet»). Dårlige værforhold gjorde at angrepsdagen, ''Adlertag'', (tysk: «Ørnedagen») ble utsatt til 13. august. Dagen før forsøkte tyskerne for første gang å slå ut de britiske radarstasjonene ved at fly fra jagerbombergruppen ''Erprobungsgruppe 210'' angrep fire radarstasjoner. Tre av dem fikk mindre skader, og var tilbake i drift innen seks timer. Manglende oppfølgingsangrep ga RAF anledning til å få stasjonene i drift igjen, og Luftwaffe angrep heller ikke stasjonenes infrastruktur, som kraftforsyning. Et slikt angrep kunne ha gjort selve radarmastene ubrukbare.

Adlerangriff åpnet med en serie angrep på flybaser ved kysten benyttet av RAF for fremskutt stasjonering, såvel som såkalte satellittflyplasser. Utover i uken fortsatte angrepsbølgen innover i landet, og det ble gjort flere forsøk på å slå ut radarstasjonene. Den 15. august fløy Luftwaffe totalt 1&nbsp;800 tokt, noe som gjorde dagen til felttogets mest intense. Denne dagen deltok også ''Luftflotte 5'' med fly fra Norge og Danmark, men møtte imidlertid uventet sterk motstand. Som en følge av de store tapene deltok ''Luftflotte 5'' bare i begrenset grad videre i slaget.

Den 18. august hadde begge sider sine største tap – dagen ble senere kjent som ''The Hardest Day'' («den tøffeste dagen») – før utmattelse og været reduserte antall tokt i en ukes tid. Luftwaffe bestemte seg så for å trekke Ju 87 ut av slaget, da flyet var for sårbart overfor britiske jagerfly. Med det mistet Luftwaffe sitt viktigste redskap for presisjonsbombing. Det hadde også vist seg at Bf 110 var for lite manøvrerbar i luftkamper med britiske Hurricanes og Spitfires, og bruken av flyet ble derfor redusert. Bf 110 skulle etter dette bare brukes når spesielle oppdrag krevde det eller når et stort nok antall énmotors jagerfly ikke var tilgjengelige som eskorte for bombeflyene.

{| class="wikitable"
|+ Styrkeforhold og tap den 18. august – i ettertid kjent som ''The Hardest Day''
! Innsatsklare fly !! Luftwaffe !! RAF
|-
| Bombefly || 1 134, herav 276 Ju 87 || 
|-
| Jagerfly, énmotors || 780 Bf 109 E || 826, herav 262 Spitfire
|-
| Jagerfly, tomotors || 214 Bf 110 || 51 Bristol Blenheim IF
|-
| Tap 18. august || ||
|-
| Fly styrtet/sterkt skadet || 100 || 136, herav 60 ødelagt på bakken
|-
| Piloter falt/fanget || 45, 17 i fangenskap || 30
|-
|}

Sjefen for Luftwaffe, [[Hermann Göring]], tok også en annen viktig avgjørelse: Flere jagerfly skulle eskortere bombeflyene, i stedet for å fly fritt for å engasjere britiske jagerfly i luftkamp. ''Luftflotte 2'' skulle styrkes med Bf 109 fra ''Luftflotte 3'', og den skulle heretter fokusere på nattbombing. Grunnet misnøye med innsatsen så langt ble flere eldre offiserer erstattet av yngre, blant de nye var [[Adolf Galland]] og [[Werner Mölders]]. Til sist bestemte Göring at angrepene på radarkjedene skulle opphøre, da disse angrepene ble sett som lite vellykkede. Ledelsen i Luftwaffe forstod imidlertid ikke hvor viktige radarene var i Dowdingsystemet.