Redigerer Slaget om Stalingrad (avsnitt)

== Betydningen av Wehrmachts nederlag ved Stalingrad ==
[[Fil:Revision at Bayonet Point (Stalingrad).jpg|miniatyr|Tegning i amerikansk avis i 1942]]
Nederlaget ved Stalingrad har blitt beskrevet som det største for de tyske væpnede styrkene (Wehrmacht). Det blir ofte angitt som et vendepunkt på østfronten, generelt i krigen mot Tyskland, og i hele andre verdenskrig. Etter Stalingrad hadde Sovjetunionens Den røde armé initiativet, og Tysklands Wehrmacht måtte stort sett trekke seg tilbake. Et år med fremgang hadde forsvunnet, den 6. armé var utslettet, og bortsett fra Finland var styrkene til Tysklands allierte slått ut.<ref>Evans 2009, s. 402, 483–484</ref><ref name="Bell2011_104–108">Bell 2011, s. 95, 104–108</ref><ref name="Glantz2015_344–347">Ferris 2017, s. 344–347</ref><ref>Overy 1995, s. 64, 84–85</ref> Den psykologiske effekten av det tyske tapet ble forsterket av at Hitler i flere offentlige taler hadde lovet at Wehrmacht både skulle erobre Stalingrad, og at ingen deretter ville få tyske styrker vekk.<ref name="Overy1995_77">Overy 1995, s. 77</ref><ref>Bell 2011, s. 97–98</ref><ref>Beevor 2002, s. 176, 198–199, 248</ref><ref>Evans 2009, s. 410, 412–413</ref>

Nederlaget fjernet også grunnlaget for at styrkene til [[aksemaktene]] Tyskland og Japan skulle kunne møtes i en fremrykking mot [[Britisk India]], noe som ledere i begge land så som en mulighet i 1942.<ref>Overy 2021, s. 265–266</ref> Japanske politikere og keiseren så ingen muligheter for en tysk seier etter nederlaget ved Stalingrad, og [[Hirohito av Japan|Hirohito]] uttrykte i mars 1943 et ønske om at krigen ble endt snarest, noe som den militære ledelsen avviste.<ref>Overy 1995, s. 300–301</ref>

Slaget om Stalingrad er blant de største enkeltstående slag i historien, det varte i 199 dager og foregikk over et veldig område. Mens [[slaget ved Kursk]] i juli 1943 involverte større styrker, var slaget ved Stalingrads viktigste effekt psykologisk. Wehrmachts tap viste at de ikke var uovervinnelige.<ref>Davies 2008, s. 124–125</ref><ref group="note">Ifølge professor [[Norman Davies]] var [[slaget ved Kursk]] i juli 1943 det avgjørende slaget på østfronten, etter det klarte ikke Wehrmacht å iverksette noen større offensiv, se Davies 2008, s. 124, 126–128</ref><ref name="Evans2009_420–423"/><ref name="Bell2011_104–108"/><ref name="Beevor2002_54–55"/><ref name="Hellbeck2017_345–346">CHSWW, 3. bind, Hellbeck 2017, s. 345–346</ref> Den britiske generalstabssjefen [[Alan Brooke]] skrev følgende om betydningen av det tyske nederlaget:

{{Sitat|Jeg følte Russland ikke kunne holde ut, Kaukasus var dømt til å bli erobret, og [[Abadan]] (vår [[Akilleshæl]]) ville bli inntatt med påfølgende kollaps av Midt-Østen, India, etc. Hvordan skulle vi møte de tyske land- og flystyrkene som ble frigjort etter Russlands nederlag? England ville igjen bli bombet, trusselen om invasjon fornyet… Og nå! Vi starter 1943 under forhold jeg ikke hadde våget å håpe på. Russland har holdt ut, Egypt er sikkert for øyeblikket. Det er håp om å fjerne tyskerne fra Nord-Afrika i den nære fremtid… Russland oppnår vidunderlige suksesser i det sørlige Russland.|note=<ref group="note">I felt Russia could never hold, Caucasus was bound to be penetrated, and Abadan (our Achilles heel) would be captured with the consequent collapse of Middle East, India, etc. After Russia's defeat how were we to handle the German land and air forces liberated? England would be again bombarded, threat of invasion revived… And now! We start 1943 under conditions I would never have dared to hope. Russia has held, Egypt for the present is safe. There is a hope of clearing North Africa of Germans in the near future… Russia is scoring wonderful successes in Southern Russia.</ref><ref>Bell 2011, s. 107</ref>|General Alan Brooke i sin dagbok 1. januar 1943}}

Den røde armés seier over Wehrmacht gjorde et dypt inntrykk i Tyskland.<ref name="Evans2009_420–423"/><ref>Bell 2011, s. 104–105</ref> Det førte til en moralsk krise i den tyske krigsinnsatsen,<ref>Overy 1995, s. 306</ref> blant annet sluttet mange medlemmer av [[NSDAP]] (nazipartiet) å bruke partiets jakkemerke.<ref name="Evans2009_420–423"/> Naziledelsen beordret tre dagers landesorg, restauranter og underholdningssteder ble stengt, og radioen spilte høystemt musikk.<ref>Beevor 2002, s. 363</ref> Den tyske propagandaministeren [[Joseph Goebbels]] holdt en tale for utvalgte partimedlemmer i Berlin (kringkastet over hele Tyskland), senere kjent som [[sportpalasstalen]]. Han ba de fremmøtte støtte en total krig.<ref name="Evans2009_423-425"/><ref name="Beevor2002_364"/> Tilsvarende hadde seieren positiv virkning blant befolkningen i Sovjetunionen, blant de andre allierte befolkningene og styrkene, og i de okkuperte landene i Europa. Den sovjetiske seieren påvirket derfor også politikken i etterkrigstidens Europa, og ga et stort løft til den kommunistiske propagandaen på verdensbasis.<ref name="Bell2011_104–108"/><ref name="Hellbeck2017_345–346"/><ref>Beevor 2002, s. 28, 362–368, 380</ref><ref>Beevor 2013, s. 555</ref><ref>Ferris og Mawdsley 2017, s. 698</ref><ref>Evans 2009, s. 402</ref> Et tegn på at de tyske lederne innså at kapitulasjonen ved Stalingrad betød et endelig nederlag for Tyskland, var forsøkene på å slette spor i konsentrasjonsleirer, som i [[Treblinka]] i 1943.<ref>Beevor 2013, s. 569</ref>