Redigerer Skottlands historie (avsnitt)

=== Den industrielle revolusjon, utrenskningen og opplysningstid ===
{{Utdypende|Skotske klaner|Highland Clearances}}
[[Fil:The Highland emigrants monuments Helmsdale.jpg|right|thumb|''Emigrantsstatuen'' til minne om fordrivelsen fra høylandet. Statuen står ved foten av de skotske fjellene i [[Helmsdale]].]]
[[Fil:Burns 2.jpg|thumb|right|upright|Statue av [[Robert Burns]] i sentrum av Dumfries.]]
Etter [[1745]] gikk de britiske myndighetene inn for å knuse det skotske klansystemet med parlamentariske lover. Klesloven av 1746  gjorde det ulovlig å gå med [[kilt]] og [[tartan]]farger. Den var en del av en større lov om forbud, ''Act of Proscription'' – ''Loven om proskripsjon'', som forbød klanhøvdingenes tradisjonelle juridiske rettigheter. Alle aspekter av høylandskulturen ble forbudt, inkludert språk, med trussel om dødsstraff. Klanhøvdingene ble oppmuntret til å betrakte seg selv som landeiere lik skikken på lavlandet. Jorda hadde tidligere blitt betraktet som felleseie.

Etterhvert som de nye landeiererne omformet jorda til den langt mer lønnsomme driften av sauer ble mange folk fordrevet og gjort hjemløse, eller ellers truet med utkastelse. Prosessen ble kalt for ''[[Highland Clearances]]'' – ''Fordrivelsen av høylandet'', hvor hjemmene ble brent ned, og mange, særlig barn og eldre, døde av sult og sykdom, og befolkningsantallet sank betydelig. Et stort antall høylendere flyttet til byene og ble arbeidere i den voksende [[industrialisering]]en, men mange ble også forvist til andre deler av det britiske riket, særlig [[Nova Scotia]] (''Ny-Skottland''), de østlige delene av [[Quebec]], og [[Ontario]] i [[Canada]].<ref>Electric Scotland: [http://www.electricscotland.com/history/hclearances.htm ''Highland Clearances'']</ref>

På samme tid endret den skotske jordbruksrevolusjonen det skotske lavlandet og omformet det tradisjonelle systemet av utkommejordbruk til et moderne og produktivt landbrukssystem. Omformingen hadde også effekt på befolkningen og førte til utvandring.

[[Fil:AdamSmith.jpg|thumb|left|upright|[[Adam Smith]] var en av grunnleggerne av moderne økonomi.]]
Internasjonalt var Skottlands skjebne knyttet til Storbritannias og kort tid etter tragedien ved Culloden drev Storbritannia med suksess krigføring i [[syvårskrigen]] ([[1756]]–[[1763]]), og demonstrerte rikets økende betydning som en stormakt. Som en del av det nye Storbritannia begynte Skottland å blomstre som landet aldri hadde gjort som uavhengig nasjon. Da minnet om jakobittopprøret bleknet hen ble flere av de strengeste lovene opphevet på 1770- og 1780-tallet. Det meste var trukket tilbake ved 1792 da katolske og [[Skotske Episkopalkirken|episkopale]] geistlige ikke lenger nektet å betale for den regjerende monarken, skjønt unitarisme var fortsatt berørt.

Økonomisk begynte [[Glasgow]] og [[Edinburgh]] å vokse i en storstilt grad på slutten av 1700-tallet. Den skotske renessanse besto av filosofi og vitenskap. Den skotske opplysningstid besto av navn som [[Adam Smith]], [[David Hume]] og [[James Boswell]]. Vitenskapelig framgang ble ledet av [[James Hutton]] og [[William Thomson, 1. baron Kelvin]], og [[James Watt]], instrumentmaker ved [[University of Glasgow]].

Særlig framtredende i samtidslitteraturen var [[Robert Burns]], en poet fra [[Ayrshire]], og [[Walter Scott]], en profilert forfatter av ballader, dikt, og historiske romaner. Hans [[Romantikken|romantiske]] portretter av skotsk liv i tidligere århundrer har fortsatt å ha en uforholdsmessig påvirkning av den populære oppfatning av «autentisk skotsk kultur» og den pomp og prakt som han organiserte for besøket til kong [[Georg IV av Storbritannia|Georg IV]] til Skottland gjorde tartan og kilt til et nasjonalt festantrekk. I den siste halvdel av 1800-tallet ble [[George MacDonald (forfatter)|George MacDonald]] en innflytelsesrik skotsk forfatter.

I løpet av 1800-tallet ble det skotske lavlandet i stadig større grad omgjort til [[tungindustri]]. Glasgow og elven Clyde ble et betydelig sted for skipsbygging, og byen ble en av de største byene i verden, kjent i Storbritannia som «Imperiets andre by» (etter London).