Redigerer
Sjørøveri
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Kvinnelige sjørøvere === [[Fil:Bonney, Anne (1697-1720).jpg|thumb|upright|[[Anne Bonny]] (bilde) og hennes venninne [[Mary Read]] levde ombord på [[Jack Rackham|Calico Jack]]s fartøy. Bonny hjalp Calico Jack å stjele en slupp i [[Nassau (Bahamas)|Nassau]] og med det plyndret og herjet de i Karibia. Hun levde piratlivet på like vilkår som menn.]] Kvinnelige pirater tilhørte unntakene, men har likevel eksistert gjennom hele sjørøveriets historie. Selv om sjørøveri hovedsakelig var en mannsdominert aktivitet, har et betydelig mindretall av historiske pirater vært kvinner.<ref>{{Kilde www |url=http://www.pantherbay.com/bio_womenpirates.php |tittel=«Were there really women pirates?» |besøksdato=2011-08-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150428233752/http://www.pantherbay.com/bio_womenpirates.php |arkivdato=2015-04-28 |url-status=død }}</ref> Eksempelvis ledet Zheng Yi Sao en piratflåte på begynnelsen av 1800-tallet som omfattet rundt 500 skip i kinesiske farvann. Kvinnelige pirater, som andre kvinner involvert i kriminalitet, møtte særegne resultater i praktisering av sjørøveri og i straffen for det. I den [[Romerriket|romerske]] krigen mot [[Illyria]] på 220-tallet f.Kr. ble utkjempet mot den illyriske dronning [[Teuta]] (gresk Τεύτα) ved [[Adriaterhavet]] som hadde drevet sjørøveri mot greske og romerske skip. [[Awilda]], en svensk prinsesse av antagelig [[Myte|mytisk]] opprinnelse, skal ha drevet sjørøveri i [[Østersjøen]] på 800-tallet. [[Saxo Grammaticus]] nevner i sitt [[latin]]ske verk ''[[Gesta Danorum]]'' («Danenes bedrifter») hele syv påståtte [[Norge|norske]] eventyrkvinner som drev sjørøveri, men «norsk» i dette tilfellet har nok heller hatt betydning «langt borte». Langt mer troverdig er Mary Killigrew som i [[1582]] skal ha kapret et tysk fartøy ved [[Falmouth]]. Irske [[Grace O'Malley]] som drev utstrakt sjørøveri på slutten av 1500-tallet i britiske farvann, mente at hun og dronning [[Elisabeth I av England]] var likestilte, de hersket begge over hvert sitt rike. [[Gustav Vasa]]s datter [[Cecilia Vasa]] finansierte en egen privat flåte for å bedrive kapring. Den mest kjente karibiske kvinnelige piraten er nok [[Anne Bonny]], først gift med sjørøveren James Bonny, men hadde en affære med piratkapteinen [[Jack Rackham|«Calico» Jack Rackham]], og slo seg senere sammen med hans mannskap. Der oppdaget hun at en av mannskapet, Mark Read, var en forkledd kvinne, [[Mary Read]], og de ble nære venninner. Skipet ble tatt av britene i [[1720]]. Da besetningen ble dømt unnslapp de to kvinnene dødsstraff da de begge var gravide. Det fortelles at Anne Bonny skal ha sagt til sin mann da han ble ført til galgen: «Om du hadde slåss som en mann, hadde du sluppet å dø som en hund.»<ref>Johnson, Charles (1724): [http://digital.lib.ecu.edu/historyfiction/item.aspx?id=joh A General History of the Pyrates] {{Wayback|url=http://digital.lib.ecu.edu/historyfiction/item.aspx?id=joh |date=20090703062501 }}, s. 166-173.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon