Redigerer Samenes forhistorie (avsnitt)

==== Etablering av jordbruk og vareutveksling med samene ====
I årene 500 til 400 før Kristus øker betydningen av jordbruket i form av korndyrking og beite i nordre deler av Fennoskandia, noe som er påvist av vegetasjonshistoriske studier. En antar at rundt Kristi fødsel ble gårdsdrift etablert langs kysten av Nordland og Sør-Troms, i Sørvest-Finland og langs Norrlandskysten, muligens helt opp til Ångermanland. Denne gårdsdriften tror en er basert på en kombinasjon av jordbruk og fangst.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=52–56}} [[Pollenanalyse]]r har vist at spesielt bygg var viktig.{{sfn|Kent|2018|p=235–236}} Disse nordlige landbrukssamfunnene står i stor kontrast til fangstsamfunnene rundt, men har likhet med tilsvarende kulturer i Sør-Skandinavia.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=52–56}}

Forskerne har tidligere ansett etablering av jordbruk og germansk kultur i nord som et resultat av innvandring. Dette var i form av krigerske grupper fra Sør-Skandinavia som la under seg og koloniserte nordområdene, og enten fortrengte eller underla seg den samiske befolkningen. En har også sett for seg at finsktalende bønder fra Estland slo seg ned i Sør-Finland og ble herskere der. Utover på slutten av 1900-tallet gikk forskningen i retning av at det ikke var snakk om innvandrende germanere, men at det var menneskene i Sør-Skandinavia som valgte en germansk identitet. Alliansebygging var viktig for disse små og sårbare samfunnene. For å sikre en rimelig maktbalanse mellom de små samfunnene var derfor gaveutvekslinger og giftermål essensielt. Likevekten mellom samfunnene var viktig, derfor ville menneskene ha de samme godene som var å finne i nabosamfunnene. Kulturelle trekk sprede seg derfor raskt, og de germanske samfunnene ble homogene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}} 

For å kunne ta del i systemet med gaveutveksling og giftermål må en ha noe å gi i gjengjeld. De nordlige høvdingene i Skandinavia kunne gi eksotiske varer som hvalrosstenner, edle pelsverk og muligens jaktfalker til sine sørlige alliansepartnere. Slike produkter var ettertraktet blant eliten i Europa. De som kunne skaffe slike varer til høvdingen var de samiske fangstsamfunnene. Utveksling av varer mellom de to etniske gruppene ble dermed betydningsfull.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}}