Redigerer Sachsen (avsnitt)

== Økonomi og næringsliv ==
=== Historikk ===
I Sachsen utviklet det seg allerede i middelalderen en stor, alternativ næringsvei til det vanlige selvforsyningsjordbruket. De rike malmforekostene i [[Erzgebirge]] har fra 1100-tallet og langt opp mot vår egen tid vært en grunnpilar i Sachsens næringsliv. Som en følge av gruvedriften oppsto ulike handverk og handel, og på 1400-tallet var Leipzig blitt et handelssentrum av europeisk rang. I perioder med nedgang i bergverkene falt befolkningen tilbake på ulike former for spesialiserte handverk, og den dag i dag sysselsetter leketøysproduksjon, kniplingsbroderi, veving og instrumentbygging et betydelig antall i småbedrifter eller som hjemmeproduksjon.

1800-tallet brakte industrialisering i stor stil til Sachsen. Tekstil- og maskinindustri, seinere finmekanikk, elektroindustri og – for Dresdens vedkommende – grafisk industri fikk et slikt oppsving at Sachsen før andre verdenskrig var en førende industriregion i Tyskland med stor innovasjonsgrad. I Sachsen så [[speilreflekskamera]]et,[[skrivemaskin|reiseskrivemaskin]]en og det første moderne [[kondom|kondomet]] dagens lys.

I DDR-perioden endret industrimønsteret seg lite. Sachsen sto for hele 40 prosent av industriproduksjonen i Øst-Tyskland, og hovedvekten lå på tekstilindustri, bilproduksjon ([[Trabant]]) og annen mekanisk industri. Før Berlinmurens fall og Tysklands gjenforening («[[Tysklands gjenforening|die Wende]]») var over halvparten av de yrkesaktive sysselsatt i industrien.

=== Omstilling etter 1990 ===
Etter Tysklands samling ble det raskt klart at store deler av den saksiske industrien var lite konkurransedyktig. Mange virksomheter hadde vært nesten utelukkende rettet mot det sovjetiske og østeuropeiske markedet, og da dette falt sammen, fikk mange bedrifter store problemer. I perioden 1989 til 2004 falt tallet på industriarbeidsplasser fra 1,5 millioner til 550&nbsp;000. Samtidig falt sysselsettingen i jordbruket kraftig, og selv om det er skapt 100&nbsp;000 nye arbeidsplasser i tjenestesektoren, har Sachsen i årene etter gjenforeningen tapt nesten 1 million arbeidsplasser. 

Sachsen har hatt en viss suksess med å trekke til seg store internasjonale selskaper i senere år. [[Volkswagen]] har overtatt bilproduksjonen i Zwickau, og har åpnet sin «[[Gläserne Manufaktur|glassfabrikk]]» i Dresden. I [[Eilenburg]] har det finsk-svenske skogindustriselskapet [[Stora Enso]] reist en av Europas største og mest moderne papirfabrikker ([[Sachsen Mill]]). Svenske [[Vattenfall]] har kjøpt seg tungt inn i energiproduksjonen og driver flere moderne [[varmekraftverk]] øst i landet. Som et eksempel på nyetablering i tjenestesektoren kan nevnes postordrefirmaet [[Quelle]]s gigantanlegg for pakking og vareforsendelse i Leipzig.

I forhold til de andre nye statene i det tidligere Øst-Tyskland innehar Sachsen fortsatt en ledende stilling, og den årlige veksten i Sachsens andel av [[bruttonasjonalprodukt]]et har siden 1991 ligget på nærmere 5 prosent.

=== Industri ===
Transportmidler og annen mekanisk industri er fremdeles en viktig bransje i Sachsens industri, selv om den målt i antall sysselsatte har gått markant tilbake. Tyngdepunktet for denne ligger langs aksen Chemnitz–Zwickau. Leipzig er et sentrum for grafisk industri, men også maskinindustri, mens Dresden utmerker seg med elektromekanisk og elektronisk industri. Ellers har den en gang så velutviklede stålindustrien og annen tungindustri gått merkbart tilbake etter gjenforeningen.

For øvrig sysselsetter nærings- og nytelsesmiddelindustrien mange over hele landet. Tradisjonelt har de mer perifere delene av Sachsen (Erzgebirge, Vogtland og Oberlausitz) spesialisert seg på handverk og småindustri av forskjellig slag, som leketøysproduksjon, instrumentbygging og tekstiler.

Gruvedriften i Erzgebirge har århundrelange tradisjoner, men hadde allerede før andre verdenskrig i lang tid vært i tilbakegang. De siste gruvene ([[Altenberg]] og [[Ehrenfriedershof]]) ble lukket i 1991. I DDR-perioden opplevde Erzgebirge en ny form for gruvedrift, nemlig brytingen av [[uran]]holdig malm, ved det tysk-sovjetiske selskapet [[Wismut]]. En periode var Wismut den tredje største uranprodusenten i verden, og hele produksjonen gikk til den sovjetiske militære og sivile atomindustrien. Etter at virksomheten opphørte, har forbundsstaten overtatt ansvaret for sikring og rehabilitering av de radioaktivt forurensa feltene og produksjonsanleggene.
[[Fil:Vattenfall Europe Kraftwerk Boxberg.jpg|thumb|300px|Boxberg kraftverk i Sachsen slapp ut 15,5 millioner tonn [[CO2]] i 2007, med fyring på [[brunkull]] (lignitt).]]

Sachsens viktigste energikilde er som før [[brunkull]]et. I dag er produksjonen konsentrert til tre store anlegg, og det offentlige har påtatt seg store utgifter med å rehabilitere nedlagte brunkullfelt. Det er en rekke små og store [[kullkraftverk]] i delstaten, og de største har følgende produksjonseffekt og årlige utslipp i 2008:<ref>[http://ec.europa.eu/environment/climat/emission/pdf/public_citl_apr2008.xls EU – liste over CO2-utslipp per installasjon].</ref>
<br/>
*[[Boxberg kraftverk]], [[Vattenfall]] – 2.570 MW, utslipp 15,5 mill. tonn CO2
*[[Lippendorf kraftverk]], [[E.ON Energie]] – 1,867 MW, utslipp 11,4 mill. tonn CO2
*[[Schkopau kraftverk]], [[E.ON Energie]] – 900 MW, utslipp 6,3 mill. tonn CO2
*[[Buschhaus kraftverk]], [[BKB]] AG – 380 MW, utslipp 2,3 mill. tonn CO2

=== Jordbruk ===
Det saksiske jordbruket har siden 1945 gjennomgått to store strukturomlegginger. I DDR-tiden ble nesten alt jordbruk nasjonalisert og organisert gjennom rundt 800 store landbrukskollektiver ([[Landwirtschaftliche Produktionsgenossenschaft|LPG]]-er). Etter oppløsningen av DDR er disse dels omgjort til rundt 650 agrarforetak, dels til cirka 8000 private gardsbruk. Samtidig er jordbruket blitt kraftig effektivisert. Hovedproduktene fra det saksiske landbruket er korn, ost og frukt – særlig epler. I husdyrholdet har det vært en omlegging fra svinehold til fedrift, men husdyrtallet er gått kraftig tilbake etter 1990.

=== Turisme ===
Sachsen har på grunn av sine naturskjønnheter et stort potensial for turisme. Naturlig nok er reiselivsnæringa ennå ung, men det har vært en fordobling i antall besøkende til Sachsen i siste tiårsperiode. Med opprettelsen av turistruter som [[Sächsische Silberstrasse]] og [[Sächsische Weinstrasse]] og utbygging av sykkelveinettet håper en at tilstrømningen skal fortsette å øke i de kommende årene.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
| BNP 
| 88,71 mrd EUR
|
| 2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' (destatis.de)
|-
| BNP-vekst 2006
|  4,0 %
|
|  2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' (destatis.de)
|-
| Arbeidsløshet
| 17,0 %
|
| 2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' «Statistisches Jahrbuch 2007»
|-
| Inntekt per ansatt
|  31,788 EUR
|
|  2006, ''Tyske Statistikkbyrå'' «Statistisches Jahrbuch 2007»
|}
<small> Kilde: ''Tyske Statistikkbyrå'', www.destatis.de. </small>