Redigerer Rettspsykiatriske vurderinger av Anders Behring Breivik (avsnitt)

===«Lex Breivik»===
En umiddelbar konsekvens av Breiviksaken ble det som var kjent som «Lex Breivik».<ref name="NRK_Lex_Breivik">Kirsti Falch-Nilsen: [https://www.nrk.no/227/artikler/na-er-_lex-breivik_-vedtatt-1.8217506 «Lex Breivik» kommer 1. juli], NRK, 22. august 2012</ref> Dette var en lovendring som trådte i kraft den 1. juli 2012. Den medførte at det ble opprettet en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en regional sikkerhetsavdeling.<ref name="NRK_Lex_Breivik"/> Dette var en konsekvens av den første rapporten til Synne Sørheim og Torgeir Husby. Ettersom dommens utfall var uklart, ble konsekvensen at langt flere enn kun den terrorsiktede 33-åringen ble rammet av en strengere lovgivning. Denne lovendringen høstet kritikk. Blant kritikerne var [[Venstre]]s leder [[Trine Skei Grande]] (f. 1969), som gikk hardt ut mot lovgivningen både i media<ref>Kjetil Magne Sørenes: [https://www.dagbladet.no/nyheter/regjeringen-endrer-spillereglene-underveis/63332991 - Regjeringen endrer spillereglene underveis Trine Skei Grande (V) skeptisk til «Lex Breivik»], 11. mai 2012</ref> og på Stortinget.
[[Fil:Nordiske Mediedager (5712101995).jpg|thumb|upright|[[Trine Skei Grande]] ([[Venstre]]) kritiserte «Lex Breivik» på [[Stortinget]] den 11. juni 2012.{{byline|Foto: Nordiske Mediedager|12. mai 2011}}]]
Under debatten i Stortinget den 11. juni 2012, hvor lovendringen ble drøftet, sa Grande blant annet følgende:<ref name="Stortinget2012"/>
{{Sitat|I dag kreves det en begrunnet mistanke for å undersøke pasientens eiendeler, rom og kropp. Men når det gjelder behovet for å øke muligheten for ransaking, mener vi at lovforslaget går altfor langt. I lovforslaget har man ikke engang krav om mistanke. «Det kan foretas undersøkelser», står det ganske enkelt. Det er en blankofullmakt. Dette er krenkende overfor mennesker – som kanskje kan bli mer syke av å bli utsatt for sånne krenkelser. Inngripen i lovhjemmelen må rammes inn, mener vi, og må ha vilkår. Blankofullmakt til behandlere innenfor psykisk helsevern tilhører tross alt en annen tid. Ja, det er fascinerende å sammenlikne denne debatten med tidligere debatter vi har hatt om tvang i psykiatrien. Det er en helt annen tone fra partiene, og det er en helt annen grunnholdning.''<br/><br/>''Eller som én skriver i siste nummer av «[[Syn og Segn]]» [nr. 02/2012: «Breivik-paragrafane – kollektiv straff for psykisk sjuke», av Arve Kirkevik, s.12-19]:<br/><br/>''«Kva er det som rører seg i hovudet på ein politikar som vil straffa ei gruppe av psykisk sjuke kollektivt fordi Breivik kanskje hamnar på ei regional tryggingsavdeling?»''<br/><br/>Om de kravene som settes inn, skriver vedkommende:<br/><br/>''«Det er ikkje vanskeleg å sjå føre seg at færre vil ringja, skriva til og vitja pasienten under eit slikt regime.»''<br/><br/>Vi vil ikke ha en blankofullmakt, vi mener at man skal ha grunn til å tro før man griper inn.|}}

Også [[Fremskrittspartiet]]s [[Per Arne Olsen]] (f. 1961) var betenkt over at de aller sykeste settes i bås med kriminelle.<ref name="Dagsavisen2012"/> Han mente at det å sette psykisk syke i fengsel når de ikke har brutt loven, er et brudd på de lange linjene i behandlingen av denne pasientgruppen.<ref name="Dagsavisen2012"/> [[Kristelig Folkeparti]] var også kritisk til lovforslaget,<ref name="Aftenposten2012"/> men det ble gjennomført med støtte fra [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Høyre]].
[[Fil:Borghild Tenden (bilde 01).jpg|thumb|upright|[[Borghild Tenden]] ([[Venstre]]) stemte mot «Lex Breivik» den 12. juni 2012{{byline|Foto: Audun Halaas / Venstre|29. mai 2005}}]]
Forslag nr 2, 3 og 4, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på å endre § 4A-4 (undersøkelse av pasientens person, rom og eiendeler), § 4A-5 (undersøkelse av personer og gjenstander) og § 4A-6 (forbindelse med omverdenen) i Lov om psykisk helsevern.<ref name="Votering2012a"/> 4 representanter fra Arbeiderpartiet og 1 representant fra Fremskrittspartiet stemte for, ved siden av Venstres ene stemme.<ref name="Votering2012b"/> De fire representantene fra Arbeiderpartiet var [[Thor Erik Forsberg]] ([[Østfold]]), [[Tore Hagebakken]] ([[Oppland]]), [[Gerd Janne Kristoffersen]] ([[Nord-Trøndelag]]) og [[Torstein Rudihagen]] (Oppland). Representanten fra Fremskrittspartiet var [[Laila Reiertsen]] ([[Hordaland]]).<ref name="Votering2012c"/><ref name="Votering2012d"/>

Forslag nr 5, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på å endre første ledd, første punktum i § 4A-8 (enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå).<ref name="Votering2012e"/> Forslaget ble støttet av samtlige 24 representanter fra Fremskrittspartiet ved siden av Venstres ene stemme.<ref name="Votering2012d"/><ref name="Votering2012f"/>

Forslag nr 6, fremmet av Trine Skei Grande på vegne av Venstre, gikk ut på fremleggelse av Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang (2012-2015) om å foreta en prinsipiell gjennomgang av psykisk helsevernloven.<ref name="Votering2012g"/> Forslaget ble støttet av samtlige 25 representanter fra Fremskrittspartiet og samtlige 6 representanter fra Kristelig Folkeparti, ved siden av Venstres ene stemme.<ref name="Votering2012d"/><ref name="Votering2012h"/>

Forslag nr 1, fremmet av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, gikk ut på å endre § 4A-8 første ledd første punktum.<ref name="Votering2012i"/><ref name="Votering2012j"/> Forslaget ble støttet av Fremskrittspartiets 25 representanter, Kristelig Folkepartis 6 representanter og Venstres ene representant.<ref name="Votering2012d"/><ref name="Votering2012k"/>

Komiteens tilrådning<ref name="Votering2012l"/> fikk 96 mot 1 stemmer. Kun Venstres ene representant ([[Borghild Tenden]], f. 1951 fra [[Akershus]]) stemte mot.<ref name="Votering2012m"/> Det samme gjaldt loven i sin helhet.<ref name="Votering2012n"/> Lovforslaget fikk 92 stemmer mot Venstres ene representant. Også her stemte representanten Borghild Tenden fra Venstre mot.<ref name="Votering2012o"/>