Redigerer Oldtidens Egypt (avsnitt)

=== Lyd og grammatikk ===
Oldtidens egyptisk har 25 [[konsonant]]er tilsvarende til de i andre [[afroasiatiske språk]]. Disse inkluderer [[faryngaler]] og emfatisk konsonanter, stemte og ustemte stopp, ustemte [[frikativer]] og stemte og ustemte [[affrikater]]. Det har tre lange og tre korte vokaler, som ble utvidet i nyegyptisk til rundt ni.<ref>Loprieno (1995a), s. 46</ref> Det grunnleggende ordet i egyptisk, tilsvarende til semittisk og berbisk, er en semittisk ordstamme av konsonanter og halvkonsonanter. Endelser er lagt til for å danne ord. Bøyingen av [[verb]] samsvarer til [[Person (grammatikk)|person]]. Eksempelvis det tredelt konsonantene skjelettet ''S-Ḏ-M'' er den semittiske kjernen av ordet «høre»; dets grunnleggende bøyning er ''sḏm'', «han hører». Om subjektet er et substantiv, er endelser ikke lagt til verbet:<ref>Loprieno (1995a), s. 74</ref> ''sḏm ḥmt'', «kvinnen hører».

[[Adjektiv]]er er avledet fra [[substantiv]]er gjennom en prosess som egyptologer kaller «nisbaisering» grunnet dets likhet med [[arabisk]].<ref>Loprieno (2004), s. 175</ref> Ordorden er ''predikat–subjekt'' i verbale og adjektivisk setninger, og ''subjekt–predikat'' i substantivisk og adverbiale setninger.<ref>Allen (2000), s. 67, 70, 109</ref> Subjektet kan bli flyttet til begynnelsen av setningene om den er lang og er fulgt av tilbaketakende pronomen.<ref>Loprieno (2005), s. 2147</ref> Verb og substantiv er negasjoner ved grammatikalsk partikkel ''n'', men ''nn'' er benyttet for adverbiale og adjektiviske setninger. Betoning (trykk) faller på den siste eller nest siste stavelse, hvilket kan være åpen (CV) eller lukket (CVC).<ref>Loprieno (2004), s. 173</ref>