Redigerer Novemberrevolusjonen (avsnitt)

==Etterdønninger==
{{Utdypende|Weimarrepublikken|Kappkuppet|Ølkjellerkuppet}}
[[Fil:Wolfgang Kapp.jpeg|thumb|upright|Nasjonalisten [[Wolfgang Kapp]] ledet et [[Kappkuppet|kuppforsøk]] i Berlin i 1920.{{byline|Kopiert av Magnus Manske fra [http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/KappWolfgang/index.html Stiftung Deutsches Historisches Museum]|26. september 2009}}]]
Etter revolusjonen kom Weimarrepublikken, som var Tysklands første periode med et [[Representativt demokrati|parlamentarisk demokrati]]. Tyskland hadde alminnelig stemmerett for menn fra 1871. [[Parlamentarisme]]n, hvor en regjering må ha støtte i parlamentet, fikk først sitt gjennombrudd helt på slutten av keiserrikets tid. Weimarrepublikken var i sin tid et av verdens mest liberale demokratiske styresett. Men det skjøre demokratiet var truet av mørke skyer fra både den politiske [[høyresiden|høyre-]] og [[venstresiden]].

Fra 1920 til 1923 fortsatte nasjonalistiske krefter å kjempe mot Weimarrepublikken og venstreorienterte politiske opposisjonelle. I 1920 ble den tyske regjeringen for en kort tid styrtet i et kupp ([[kappkuppet]]) som ble organisert av [[Wolfgang Kapp]], og en nasjonalistisk regjering hadde midlertidig makten.<ref name="HistorischenMuseum2011"/> Massive demonstrasjoner tvang snart dette regimet til å avgå.<ref name="HistorischenMuseum2011"/> I 1921 og 1922 ble [[Matthias Erzberger]] og [[Walter Rathenau]] skutt av medlemmer av den ultranasjonalistiske ''[[Organisation Consul]]''.<ref name="Uthmann2001"/> Det nydannede [[NSDAP|nazistpartiet]], under ledelse av [[Adolf Hitler]] og med støtte av den tidligere tyske generalen [[Erich Ludendorff]], engasjerte seg i politisk vold mot regjeringen så vel som venstreorienterte politiske krefter. Under det såkalte [[ølkjellerkuppet]] i 1923, tok nazistene kontroll over deler av [[München]], arresterte presidenten i [[Bayern]], politisjefen og andre og tvang dem til å signere en avtale hvor de hyllet den nazistiske maktovertagelsen og dens målsetning om å styrte den tyske regjeringen.<ref name="Dornberg1998"/> Kuppforsøket ble slått ned av den tyske hæren og politiet, og resulterte i en væpnet konfrontasjon hvor flere nazister og enkelte polititjenestemenn ble drept.<ref name="Dornberg1998"/>

Weimarrepublikken var alltid under stort press fra både venstre- og høyre-ekstremister. Venstreekstremistene anklaget de regjerende sosialdemokrater for å ha sviktet [[arbeiderbevegelsen]]s idealer ved å hindre en kommunistisk revolusjon og å benytte frikorpsene mot arbeiderne. Høyreekstremistene motsatte seg ethvert demokrati, og foretrakk en autoritær stat tilsvarende det Tyske Rike som ble grunnlagt i 1871. For å underminere republikkens troverdighet enda mer, benyttet høyreekstremister (og da spesielt medlemmer av det tidligere offiserskorpset) den såkalte [[dolkestøtlegenden]] for å skylde på en såkalt [[konspirasjon]] mellom sosialister og [[jøder]] som angivelig sørget for Tysklands tap under første verdenskrig.<ref name="Barth2003"/> De kastet dermed bensin på bålet fra det faktum at åtte av ti ledere av den kommunistiske revolusjon var jøder.<ref name="Barth2003"/> Begge sider var fast bestemte på å styrte Weimarrepublikken. Til slutt lyktes nasjonalsosialistene, og Weimarrepublikken endte med Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933.