Redigerer Norges historie (avsnitt)

== Industrialiseringen i Norge (1850&ndash;1900) ==
{{Utdypende|Industrialiseringen i Norge}}

I 1850 var Norge fremdeles et førindustrielt samfunn, med 3/4 av befolkningen knyttet til fiske og landbruk. Det hadde vært lite utvikling i Norge de siste 150 årene, og det var få som trodde at Norge ville gjennomgå den forandringen som foregikk de neste 50 årene.

Befolkningsveksten i Norge fra 1800-tallet førte til overskudd på arbeidskraft i bygdene, økning av antall husmenn og jordmangel. De fleste som jobbet innen landbruk levde ikke bare av jorda, men drev fiske og tømmerhogst i tillegg. Arbeidet var tungt og det var få hjelpemidler og i onnearbeidet måtte også barn gjøre en innsats. Fra 1850 økte befolkningen sterk og det ble utviklet nye næringer i byene, noe som tvang frem forandringer.

Jordmangel og overskudd av arbeidskraft førte til at veldig mange flyttet fra bygdene til byene, eller utvandret til USA. Folkevandringen førte til at det ble mangel på arbeidskraft i bygdene, noe som førte til at mange bønder måtte gå over til en mer ensrettet drift der bruk av maskiner ble viktig for å kunne drive gården.

Folkevandringen førte også til at det var god tilgang til arbeidskraft i byene, og industrien tok i bruk maskiner som gjorde produksjonen mer effektiv. Dampmaskiner gjorde at man ikke lenger var avhengig av vannkraft for å bygge fabrikker, og mye industri vokste frem på steder med god tilgang til råstoffer, eller i byer med god havn.

Mange av maskinene var vanskelige å vedlikeholde for voksne på grunn av at det var vanskelig å komme til, derfor var det mange barn som jobbet med maskiner på fabrikker. Dette kan sees som en videreføring av hvordan barn måtte ta del i gårdsarbeidet i bygdene. Barnearbeid var utbredt og barna måtte ofte jobbe lange dager, og lærerne ble lei av elever som sovnet i timene. Det var lærerne, ikke foreldre, som agiterte mot barnearbeid. Stortinget vedtok lover i 1892 som bestemte at barn under 12 år ikke hadde lov til å jobbe, og barn under 18 år ikke skulle jobbe mer enn 10 timer.

I løpet av denne perioden ble den administrative inndelingen av Norge utviklet. Landet var en del av en [[personalunion]] med Sverige, og hadde felles konge og [[utenrikspolitikk]]. Nordmennene rådde selv over innenrikspolitikken. Landet var delt inn i 20 [[amt]] og rundt 500 kommuner, som bestod av enten [[herred]]er (landkommuner) eller bykommuner. Med [[formannskap]]ene var det lokal selvstyring fra [[1837]]. Amtene ble styrt av [[Amtmann|amtmenn]] og amtsformannskap.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/makt-og-politikk/1411-regionenes-og-lokalsamfunnenes-norge.html «Regionenes og lokalsamfunnenes Norge»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>