Redigerer Norges geografi (avsnitt)

===Vassdrag===
{{se også|Liste over elver i Norge|Vassdrag i Norge}}NVE regner med 144 hovedvassdrag i Norge definert som minst 200 [[Kvadratkilometer|km<sup>2</sup>]] nedbørsfelt og utløp til havet, og 262 vassdragsområder hvorav 15 drenerer til Finland eller Sverige.<ref name="Økland1998" /> Vassdragene har en samlet vannføring (avløp) på 393 [[Kubikkilometer|km<sup>3</sup>]] årlig noe som tilsvarer 1108 millimeter/år og en middelvannføring på 12500 m<sup>3</sup> i sekundet. Med en befolkning på over 5 millioner tilsvarer dette rundt 200.000 liter i døgnet per innbygger. Omtrent 12 km<sup>3</sup> renner over grensen til Sverige og 0,2 km<sup>3</sup> til Finland; fra Sverige får Norge tilførsel av 3 km<sup>3</sup>, fra Finland 8 km<sup>3</sup> og fra Russland 1 km<sup>3</sup> årlig.<ref name="NVE2012" /><ref name="Økland1998" /> 

Norges vassdrag har et samlet nedbørsfelt på 354600 km<sup>2</sup> hvorav 30.000 km<sup>2</sup> ligger i nabolandene (hovedsakelig Finland som har 6,4 % av nedbørsfeltet for Norges vassdrag). De norske vassdragenes avløp til Norges kyst drenerer et areal på 339408 km<sup>2</sup> og 15.000 km<sup>2</sup> drenerer til Sverige. Den samlede vannføringen i landets vassdrag har variert rundt gjennomsnittet med 70 % av gjennomsnittsår (1960) som det lavest registrerte og 122 % (1989) som det høyeste. For den enkelte landsdel er det større variasjoner i årlig vannføring. [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]] bruker begrepet ''avløp'' om vannmengden (volum) som drenerer fra et nedbørsfelt i for en gitt periode, mens ''spesifikt avløp'' (eller avrenning) er avløpet per arealenhet (måles blant annet i liter per sekund og år eller millimeter/år).<ref name="NVE2012">{{Kilde bok | forfatter = Pettersson, Lars-Evan | utgivelsesår = 2012 | tittel = Totalavløpet fra Norges vassdrag 1900-2010 | isbn = 9788241008276 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og energidirektorat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081308096 | side = }}</ref><ref name="Økland1998" />
[[Fil:Fra Pasvikelven. Skoltefossen (5401972735).jpg|miniatyr|[[Skoltefossen]] i [[Pasvikelva]]. Pasvikelva er den norske elven med nest størst nedbørsfelt medregnet det som ligger i Finland og Russland.]]
Norges elver har generelt mange fosser og stryk og er begrenset nytte som ferdselsveier. Innsjøene har fra gammelt av båttrafikk. Elvene var tidligere nyttige til [[tømmerfløting]]. [[Telemarkskanalen]] samt [[Haldenkanalen]] ([[Tista]]) er Norges eneste kanaler av betydning.<ref name="Werenskiold" /><ref name="Wold" /> Norges elver skifter ofte navn når de passerer en innsjø for eksempel innløpet til [[Sperillen]] heter [[Begna]] mens utløpet heter [[Ådalselva]], mens [[Otra]] har samme navn til utløpet.<ref name="Wold" />

==== Vannføring og temperatur ====
Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes.<ref name="SSB1983" /> Ved kysten av Vestlandet og Nord-Norge er høstflommen ofte større en vårflommen (snøsmeltingen). Norske elver har typisk størst vannføring i sommerhalvåret og minst på ettervinteren.<ref name="Wold" /> [[Pasvikelva]] har sterkere flomdemping enn Glomma noe som skyldes den finske innsjøen [[Enare]]s store overflate.<ref name="Wold" />

Temperaturen i vassdragene varierer mindre enn lufttemperaturen. Vanntemperaturen påvirkes av blant annet fallenergi, fordamping, kontakt med omgivelsene og stråling hvorav det siste betyr mest. Nedenfor en elvestrekning vil temperaturen nærme seg 0°C om vinteren, mens ved utløpet fra en innsjø vil temperaturen være merkbart høyere.<ref name="Wold" /> De fleste vassdrag i Norge får mer eller mindre isdannelse i løpet av vinteren.<ref name="Wold" /> [[Altaelva]] har helt eller delvis isdekke 160-200 dager, mens [[Glomma]] (ved [[Elverum]]) normalt er islagt 150-170 dager.<ref name="Wold2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006033|tittel=Vann, snø og is =: Water, snow and ice|forfatter=Wold, Knut|forlag=Norges geografiske oppmåling|isbn=8290408218|utgivelsessted=[Hønefoss]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref> På islagte elver kan isen plutselig begynne å løsne i form av [[isgang]] noe som kan føre til erosjon langs elvebredden og oversvømmelser, i noen tilfeller kan hus og broer bli tatt.<ref name="Wold" />

Vannføringen i vassdragene er i hovedsak bestemt av nedbørsfeltets størrelse samt nedbørsintensiteten. Det er generelt mest nedbør i vest nær havet enn inne i landet, og nedbøren øker som regel noe med høyden. Nedbør i fjellet bevares som snø til vårløsningen. I innlandet og i fjellet magasineres halvparten eller mer av nedbøren som snø. Ved kysten utgjør snøen rundt ¼ av nedbøren. Nedbør som snø tilføres vassdragene i løpet av flom om våren og forsommeren. Myrer og innsjøer forsinker avrenning og demper flommer. Ved flomtoppen kan for eksempel vannføringen i Losna (Lågen oppstrøms fra Mjøsa) være dobbel så stor som Vorma nedenfor Mjøsa. Nedbørsfeltene har størst utstrekning på Østland og i Finnmark. På Vestlandet er nedbørsfeltene langt mindre med Sunndalsvassdraget på 2500&nbsp;km<sup>2</sup> som det største.<ref name="Wold" />
[[Fil:Norske daler2.JPG|miniatyr|Noen av de største dalene i Sør-Norge (1) [[Namdalen]] (2) [[Romsdalen]] 
(3) [[Østerdalen]] (4) [[Gudbrandsdalen]] (5) [[Hallingdal]] (6) [[Numedal]] (7) [[Setesdal]] ]]

==== Vannskiller  ====
[[Vassdrag i Norge|Norges vassdrag]] flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsjøen (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerak.  Det viktigste vannskillet går mellom Vestlandet/Trøndelag og Østlandet og følger i grove trekk [[Langfjella]]-[[Jotunheimen]]- [[Strynefjellet]]-[[Trollheimen]]-[[Dovrefjell]]. Vannskillet ligger nær det viktigste værskillet i Norge. Nedbør som faller ved vannskillet vil enten følge vassdragene øst-/sørover mot Oslofjorden/Skagerrakskysten, eller vest-/nordover med utløp i fjordene på Vestlandet eller Trondheimsfjorden.<ref name="metlex2015" /><ref name="Werenskiold" /><ref name=":5" /> 

I forbindelse med vannkraftutbygging blir vannføring flere steder overført i tunnel gjennom vannskiller; dette utgjør lite av det totale avløpet fra hver landsdel - blant annet overføres vann fra [[Viersla]] i Eidfjordvassdraget til Numedalslågen øst for vannskillet.<ref name="NVE2012" /> [[Tana (elv)|Tana]] og [[Neidenvassdraget|Neiden]] har store deler av nedbørsfeltet i Finland, mens [[Pasvikelva|Pasvikvassdraget]] har store deler av nedbørsfeltet både i Finland og i Russland. Blant annet [[Trysilelva]] har avløp til Sverige.<ref name="NVE2012" /> I Nordland og Troms følger vannskillet stort sett riksgrensen mot Sverige. I Finnmark krysser noen elver riksgrensen, og grensen mot Finland og Russland til dels trukket langs (midt i) elver.<ref name="metlex2015">Metrologisk institutt: [https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet Vannskillet] {{Wayback|url=https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet |date=20150709140009 }}, Metlex på met.no, lest 8. juli 2015.</ref><ref name="Werenskiold" /><ref name=":5">https://snl.no/vannskille_-_meteorologi</ref>

====Elveløp====
[[File:Norwegen 1998 (745) Gudbrandsdalslågen (50496915612).jpg|thumb|Rosten mellom Sel og Dovre er en barriere i Lågens løp. [[E6]] på ene siden og [[Dovrebanen]] på andre siden.]]
De store elvene i Norge følger for en stor del av landoverflatens helningsretning og gjelder de store elvene på Østlandet, Sørlandet og til dels på Vestlandet. I Trøndelag følger elvene overflatesn fall fra flere kanter mot Trondheimsfjorden. I de ytre delene av Nord-Norge følger elvene landets helning. Noen vassdrag har et usymmetrisk mønster for eksempel får Gudbrandsdalslågen tilløp for en stor del fra de høyere områdene mot vest og Hallingdalselva (ovenfor Gol) har sine viktigste tilløp fra nord/nordvest. Enkelte elver trenger gjennom en høyere parti i landskapet på tvers av elvens løp, for eksempel renner Tana mellom  høydedrag til Tanafjorden i stedet for gjennom det slakker landskapet til Varangerfjorden. På samme måte bryter [[Altaelva|Altaelven]] en trang og dyp nedskjæring ([[Sautso]]) gjennom en landbarriere som er høyere enn kildene lenger inne på vidda. Gudbrandsdalslågen går i Rosten (mellom Sel og Dovreskogen) gjennom en barriere i landskapet.{{Sfn|Gjessing|1978|s=51-53}}

Sideelver danner normalt en spiss vinkel med hovedelvens retning. Flere steder i Norge kommer sideelvene inn nesten motsatt av hovedelvens retning og danner et mothakemønster i såkalte [[agnordal]]er. I slike tilfeller går hovedelven ofte i en trang og dyp dal gjennom et høyt landområde der agnordalen har utspring. Dette skyldes trolig at vannskillet har blitt forskjøvet slik at hovedelven har skiftet retning, noe som er vanligst for de relativt korte og bratte elvene i vest eller nordvest. Dette kan sees blant annet i Reisa, [[Orkla]] ved Kvikneskogen og ved Stalheim (Voss-Gudvangen).{{Sfn|Gjessing|1978|s=53-55}} 

Elveløpene er preget av vannføringen særlig flom og løpets fall. Bratte løp har som regel steinet bunn, mens slakke elveløp typiks har sandbunn. Generelt øker elvens hastighet med vannføring og dybde. Elver som bringer med seg stein har særlig stor erosjonsvirkningen på løpet og særlig ved fosser kan erosjonen senke dalbunnen innover i landet. [[Jettegryte]]r kan dannes på få år der det er mye løsmateriale som virvles rundt en vertikal akse.{{Sfn|Gjessing|1978|s=169-171}}

Noen [[V-dal]]er har ofte så bratte dalsider og smal dalbunn at det elven fyller hele dalen. Slike trange V-daler antas å være dannet av elveerosjon og er de yngste dalene i Norge. [[Utladalen]] er sterkt preget av elveerosjon. Det er få daler i Norge som er formet bare av elveerosjon og de fleste antas dannet av isbreer, men deler av daler er preget mest av elveerosjon. Mange norske daler veksler mellom brede/åpne strekninger og trange passasjer (dalklyper). Slike trange passasjer danner ofte en vinkel i lengderetningen og en V-dal eller [[canyon]] i tverrprofil.{{Sfn|Gjessing|1978|s=57-61}}

På Østlandet har vassdragene samme preg som dalene: Det er lange, relativt rette strekninger som veksler mellom stryk/fosser og innsjøer/stilleflytende vann. Alle de vesentlige elvene på Østlandet samles i Glomma og i [[Drammenselva]] som når havet på hver sin side av Oslofjorden.I Agder er elvene generelt lite forgrenet og har lang, rette løp, og de viktigste er [[Tovdalselva]], [[Otra]] (Setesdal), [[Mandalselva]], [[Lygna (Agder)|Lygna]], [[Kvina]] og [[Sira (elv)|Sira]].<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref>{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} 

På Vestlandet faller de fleste elvene ut i hver fjordbunn, elvene er relativt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. For eksempel er det bare 10-15 kilometer fra vannskillet mot Glommavassdraget til [[Geirangerelva|Geirangerelvens]] utløp i [[Geirangerfjorden|fjorden]]. Tya faller over 1000 meter på 15 km i [[Årdalsvassdraget (Sogn og Fjordane)|Årdalsvassdraget]]. Elver på indre strøk drenerer for en stor del høyfjell og isbreer, ofte med stryk og fosser i øvre deler; lavtlandsvassdrag i ytre strøk. Vannføring og relativt billig utbygging gjør dette til gunstig område for vannkraftutbygging.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} <ref name="Økland1998" />

I Trøndelag er [[Namsen]] lengste elv og flere store vassdrag munner ut i Trondheimsfjorden. I Trøndelag har de store elvene samme preg som elvene på Østlandet og i Agder.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}} I Trøndelag er det mange store elver med opphav i lave fjellområder der sidevassdragene faller bratt ned mot hovedelven; i hoveddalen renner elven ofte gjennom en bred dalbunn med mye leire.<ref name="Økland1998" />

Nord-Norge har en del store elver som minner om elvene på Østlandet og i Trøndelag, med unntak særlig av kyststrøkene i Nordland der elvene minner mer om de korte og bratte elvene på Vestlandet. I indre Troms løper flere store dalfører fra grensen til fjordbunnen, blant annet [[Målselvdalen]] og [[Reisadalen]] med store elver. På Finnmarksvidda er elvene sterkt forgrenet og samles for en stor del i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] (i vest) og i [[Karasjokka]]-[[Tana]] (i øst). [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva (Sør-Varanger)|Jakobselva]] danner grense mot Russland.{{Sfn|Holmesland|1971|s=14}} Elvene i Øst-Finnmark drenerer til [[Barentshavet]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges lengste elver|url=http://snl.no/Norges_lengste_elver|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-15|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref>[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref><ref name="Norge" />

====Nedbørsfelt====
Elvenes lengde henger nært sammen med nedbørsfeltets størrelse.<ref name="Wold" /> [[Glommavassdraget]] har største nedbørsfelt som omfatter Østerdalen og Gudbrandsdalen med sidedaler og [[Glomma]] er landets lengste elv. [[Pasvikvassdraget]] har det neste største nedbørsfeltet medregnet en stor del som ligger i Finland og i Russland.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges lengste elver|url=http://snl.no/Norges_lengste_elver|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-15|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref>[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref><ref name="Norge" /> Sunndalsvassdraget har det største nedbørsfeltet på Vestlandet med 2500 km<sup>2</sup>.<ref name="Wold" />

{| class="wikitable sortable" style="text-align:right"
|+Norges vassdrag etter vannføring
!Nr<br />
!Elv / Vassdrag<br />
!Lengde<br />km<ref name="NVE">{{NVE Atlas}}</ref><br />
![[Nedbørfelt|Nedbør-<br />felt]]<br />km²<ref name="Wold" /><br />
![[Middelvannføring|Middel-<br />vannføring]]<br />m³/s<ref name="Wold" /><br />
!Største<br />flom m³/s<br />
|-
|1
|align="left" |[[Glommavassdraget]]
|623
|{{nts|41820}}
|728
|align="right" |3542
|-
|2
|align="left" |[[Drammensvassdraget]]
|308
|{{nts|17115}}
|314
|align="right" |2300
|-
|3
|align="left" |[[Skiensvassdraget]]
|271
|{{nts|10767}}
|287
|align="right" |1800
|-
|4
|align="left" |[[Namsen]] 
|229
|{{nts|6282}}
|270
|align="right" |2811
|-
|5
|align="left" |[[Ranelva]]
|130
|{{nts|3857}}
|220
|align="right" |1600
|-
|6
|align="left" |[[Tana (elv)|Tana]] 
|348
|{{nts|16374}}
|187
|align="right" |3500
|-
|7
|align="left" |[[Målselvvassdraget]] 
|145
|{{nts|6041}}
|180
|align="right" |1700
|-
|8
|align="left" |[[Pasvikelva]]<ref>Pasvikelva løp i Norge er 112&nbsp;km. Elva regnes som Norges nest største vassdrag selv om mesteparten av nedbørsfeltet ligger i [[Finland]].</ref>
|380
|{{nts|18354}}
|170
|align="right" |850
|-
|9
|align="left" |[[Vefsna]] 
|
|{{nts|4109}}
|161
|align="right" |1700
|-
|10
|align="left" |[[Otra]]
|247
|{{nts|3750}}
|148
|align="right" |1400
|}

====Fosser og stryk====
Norges vassdrag er rike på fosser som er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre [[Mardalsfossen]] og [[Vettisfossen]] er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere, men har større vannføring.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 122.</ref> Vassdragenes øvre løp følger ofte bratte V-daler, mens i nedre deler øker vannføringen samtidig som hastigheten avtar når elvene renner i slakke dalbunner og på sletter.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 82.</ref> Floder av den typen som er vanlig på det europeiske kontinentet er ikke vanlig i Norge, deler av Glomma er et unntak (over en strekning på over 500&nbsp;km faller Glomma 690 meter). [[Tya]] faller til sammenligning over 1000 meter på 15&nbsp;km.<ref name="Wold" />

==== Geologi ====
De relativt bratte elvene særlig på Vestlandet har flere steder gravd seg innover i terrenget og forskjøvet vannskillet østover. En del sideelver har på denne måten byttet side ved såkalt elvekapring og dalene danner [[agnordal]]er med en unaturlig vinkel på hoveddalføret.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Per | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kvartærgeologi | isbn = 8252921078 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Landbruksforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804017 | side = }} </ref> Vassdragene, særlig ved snøsmeltingen om våren, frakter slam (små jord- eller sandpartikler) til innsjøer og fjorder. Dette er særlig tydelig i områder med mye leirjord på Østlandet og i Trøndelag. Smeltevann fra isbreer frakter ofte mye slam og små fjellvann kan etterhvert fylles opp med løsmateriale fra breen.{{Sfn|Dokken|1999|s=46}}