Redigerer Norges berggrunn (avsnitt)

===Historie===
[[Bergfrihet]]en (opprinnelig innført i 1539) ga alle rett til å undersøke drivverdige mineraler ved [[muting]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gulbransen, Egil  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Juridisk leksikon | isbn = 8257302414 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121908051 | side =31 }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=bergfrihet|url=http://snl.no/bergfrihet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-12-05|språk=nb}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Forslaget til ny minerallov og prinsippet om bergfrihet|publikasjon=Lov og Rett|url=https://www.idunn.no/lor/1997/06/forslaget_til_ny_minerallov_og_prinsippet_om_bergfrihet|dato=1997|fornavn=Kirsti Strøm|etternavn=Bull|serie=06|språk=no-NO|bind=36|sider=362–376|issn=1504-3061|besøksdato=2020-12-05}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/bergfrihet|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2020-12-05|verk=naob.no}}</ref> Norges første store gruve var [[Kongsberg Sølvverk]] fra 1623 og denne produserte 1330 tonn sølv i løpet av over 300 år. [[Kvikne kobberverk|Kobberfunnet i Kvikne]] i 1632 var det første av flere i Trøndelag. Kobberverket i [[Kåfjord]] hadde opp til 1000 mann i arbeidet på 1800-tallet.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 80-81.</ref> [[Blaafarveværket]] på Modum sto på det meste for 80&nbsp;% av verdens blåfarge. På 1600-tallet var det 12-15 relativt store jernverk i drift og et tilsvarende antall kobberverk. Gull har blitt utvunnet fra gruver ved Eidsvoll, på Bømlo og i Bindal, og Finnmark fra elvesand. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi. I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i Syd-Varanger. På Svalbard er det [[steinkull|kullforekomster]]. [[Knaben]] hadde Europas eneste molybdengruve med opp til 400 ansatte.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 30.</ref>

På [[Lykling]] i Bømlo ble rundt år 1900 hentet ut 200 kg gull. Dette er den største gulleutvinningen (per 2023) i Norges historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/noreg-har-fatt-sin-fjerde-unesco-geopark-1.16420773|tittel=Noreg har fått sin fjerde Unesco-geopark|besøksdato=2023-05-29|dato=2023-05-28|fornavn=Olav|etternavn=Røli|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=I havgapet i Bømlo kommune finn ein restane etter den største fangsten av gull i Noreg i det heile. I perioden 1882 til 1910 vart det teke ut 200 kilo gull frå gruvene på Lykling.}}</ref>