Redigerer Naturkapital (avsnitt)

=== Miljøproblemer ved utnyttelse av naturressurser ===
I USA startet en systematisk undersøkelse av tilgang og mulig begrensning av naturressurser i 1950-årene, med ''The President's Materials Policy Commission'' (1952). Siden 1970-årene ble studiene og bekymringene utvidet til også å omhandle energi- og miljøproblemer. Den amerikanske økonomen [[Kenneth E. Boulding]] (1910―1993) mente at den lineære økonomien der ressurser fordeles, bearbeides til ferdigvarer og deretter kastes, var en prosess han beskrev som «suicidal».{{sfn|Smil|2014|loc=6.1}}

Utover på 1900-tallet fikk en stadig større [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]] på grunn av uttak av naturressurser, blant annet overforbruk og uttømming av ressurser. En stod derfor i fare for at ressursene ikke strekker til for å brødfø en stadig større verdensbefolkning. Urbanisering, befolkningsøkning og kraftig vekst i forbruk av alle slags goder, førte til stadig større miljøproblemer. I tillegg kom problemene med avfallsstoffer, som forurenset luft, vann og jord.{{sfn|Bridge|2009|p=266}}

Disse problemene og bekymringene fortsatte utover på 1970- og 1980-årene, der noen forskere advarte mot en kommende katastrofe og andre som økonomen [[Julian Simon]] (1932–1998) som hevdet at teknologiutvikling alltid ville sørge for bedre bruk av ressurser. Den amerikanske journalisten Richard Heinberg (1950–) har argumentert for at uttømming av omtrent alle naturressurser er nært forestående, mens mer moderate amerikanske forskere som Michael Klare (1942–) sier at det er «slutten på enkel tilgang til alt» menneskeheten har i vente.{{sfn|Smil|2014|loc=6.1}}

En tendens blant forskerne har vært deling i to leire, der den ene gruppen består av biologer og økologer og den andre av økonomer og samfunnsvitere. Den første gruppen har oftest et pessimistisk syn og trekker paralleller til økologiske systemer, for eksempel at mange individer i et begrenset område fører til at stedets bæreevnen overskrides og eksistensgrunnlaget ødelegges. På samme måte mener de at det er en grense for hvor mange mennesker som kan leve på jorden. Økonomer og samfunnsvitere ser på samfunnsmessige aspekter, og argumenterer for at det er teknologi, kunnskaper, økonomi og samfunnsorganisering som setter grenser. Utover på slutten av 1900-tallet har det vært en tendens til at de ulike faggruppene møtes på halvveien. Slik at samfunnsviterne blitt med i miljøforskningen. Økologisk økonomi er et resultat av samarbeidet, og ser på hvordan økonomien kan drives innenfor økologiens grenser.{{sfn|Andersen|1998|p=7-8}}<ref>Nilsen, Heidi Rapp: {{snl|økologisk økonomi|Økologisk økonomi}} (2020)</ref>