Redigerer Númenoreanske herskere (avsnitt)

==Tar-Meneldur==
{{Infoboks Midgardfigurer|
navn=Tar-Meneldur|
tittel= Konge av Númenor|
rase= menneske, [[dúnedain]]|
andrenavn=Írimon, Elentirmo, Ar-Minûlzûr|
originalnavn= Tar-Meneldur|
født= 543 [[andre tideverv]]|
død=942 [[A.T.]]|
introdusert=''[[Ufullendte fortellinger]]''|}}

I [[J.R.R. Tolkien]]s fiktive verden, beskrevet i bl.a. ''[[Ringenes herre]]'' bøkene, var '''Tar-Meneldur''' (543–942 [[A.T.]], r. 740–883 [[A.T.]]) den femte kongen av [[Númenor]]. Hans opprinnelige navn var '''''Írimon''''', som betyr ''skarp'' eller ''villig'' på [[Quenya]]; men som den ivrige astronomen han var, tok han navnet Tar-Meneldur (''Elsker av himlene'') da han ble kronet. Han var også kjent som ''Elentirmo'' (Stjernekikkeren''). Hans kongenavn på [[Adûnaisk]] ville antakelig ha vært ''Ar-Minûlzûr''. Hans to eldre søstre var [[Silmariën]] og [[Isilmë]].

Han etterfulgte sin far, [[Tar-Elendil]], fordi lovene om hvem som skulle overta tronen etter kongen ennå ikke tillot en kvinne å regjere, eller at deres etterfølgere skulle ha et lovfestet krav til tronen. Hadde det ikke vært for denne loven, eller at den allerede var forandret, så ville det istedenfor Tar-Meneldur ha vært hans eldste søster Silmariën som hadde overtatt tronen etter deres far.

Tar-Meneldur giftet seg med [[Almarian]], og de fikk tre barn:
* 1.sønnen Anardil; senere kjent som [[Tar-Aldarion|Aldarion]] 
* 2.datteren [[Ailinel]] – som senere ble mor til [[Soronto]]. 
* 3.datteren Almiel 

I løpet av Tar-Meneldurs regjeringstid ble kontakten med menneskene i [[Eriador]] gjenopprettet, under veiledelse av [[alv (Midgard)|alv]]ene i [[Lindon]], og deres herre [[Gil-galad]]. Tar-Meneldur oppmuntret sjøfarerne, og tillot sin sønn Aldarion til å opprett en laug for sjøfarere. Denne laugen ble med tiden en av de mektigste organisasjonene i Númenor. Mange sjøreiser ble også foretatt langs kysten av [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] på denne tiden, og de første bosetningene ble også dannet der, om enn ikke permanent. Disse tidlige bosetningene ble senere kjernene til kongerikene [[Arnor]] og [[Gondor]]. Den gjenopprettede kontakten mellom Númenóreerne og deres fordums fjerne slektninger gjorde også at det Adûnaiske språket blandet seg inn i de innfødtes språk, og dette ble med tiden til [[Vestrønt]]. Dette skulle i senere tid vise seg å ha vært en av de største fordelene ved Númenors makt i Midgard.

Nær slutten av Tar-Meneldurs regjeringstid kom det rapporter om at ondskapen begynte å røre på seg øst i Midgard, og Gil-galad ba om hjelp fra Tar-Meneldur. Denne så at hans sønn Aldarion var mer klar over hvilke fare dette var, og var en mektig leder av menn, og derfor trådte til side for sin sønn lenge før det var ventet, og Tar-Aldarion overtok som [[Konge av Númenor]]. 

På familiefronten prøvde Meneldur, og hans kone Almarian, så godt de kunne å megle mellom deres sønn, Aldarion, og hans forlovede, [[Erendis]], som hadde glidd fra hverandre. For en tid greide de dette med hell, og Aldarion og Erendis ble gift, men så dro Aldarion til sjøs nok en gang. Det var i det lange fraværet i Midgard, at Erendis forlot hoffet og reiste til sitt eget hjem. Da Aldarion kom tilbake igjen, kunne selv ikke Meneldurs beste forsøk gjøre noe.

Meneldur døde i 942 A.T., i en alder av 399 år.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger= [[Tar-Elendil]]|Hva= [[Konge av Númenor]]|Startår=740|Sluttår=883 [[A.T.]]|Etterfølger= [[Tar-Aldarion]]|}}
{{Sluttboks}}
{{-}}