Redigerer Martin Luther King jr. (avsnitt)

=== Begravelse og opptøyer ===
[[Fil:MLK tomb.JPG|thumb|Martin Luther Kings grav]]
Attentatet førte til en omfattende bølge av opptøyer landet over, i [[Washington D.C.]], [[Chicago]], [[Baltimore]], [[Louisville]], [[Kentucky]], [[Kansas City]], og et dusin andre byer.<ref> [http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/april/4/newsid_2453000/2453987.stm «1968: Martin Luther King shot dead»]. ''On this Day'' (BBC). 4. april 1968</ref><ref>Risen, Clay (2009): ''A Nation on Fire: America in the Wake of the King Assassination''. Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons. ISBN 0-470-17710-1.</ref> Presidentkandidaten [[Robert F. Kennedy]] var på veg til [[Indianapolis]] for å drive politisk kampanje da han ble informert om Kings død. Han ga en kort tale en samling med tilhengere hvor han informerte dem om tragedien og oppmante dem om å fortsette Kings ideal med ikkevold,<ref>Klein, Joe (2006): ''Politics Lost: How American Democracy was Trivialized by People Who Think You're Stupid''. New York: Doubleday. ISBN 978-0-385-51027-1. s. 6.</ref> [[James Farmer Jr.|James Farmer, Jr.]] og andre borgerrettsledere fremmet også ikkevoldelige reaksjoner, <ref name="1968 Year In Review, UPI.com"> [http://www.upi.com/Audio/Year_in_Review/Events-of-1968/Martin-Luther-King-Assasination/12303153093431-4/ «1968 Year In Review»]. ''UPI''. </ref> mens den mer militante [[Stokely Carmichael]] krevde en mer kraftfull reaksjon.<ref name="1968 Year In Review, UPI.com" />

President [[Lyndon B. Johnson]] erklærte 7.april til en nasjonal sørgedag for borgerrettslederen.<ref>Manheimer, Ann S. (2004): ''Martin Luther King Jr.: Dreaming of Equality''. Twenty-First Century Books. ISBN 1-57505-627-5. s. 97</ref> Visepresident [[Hubert Humphrey]] var til stede ved Kings begravelse på vegne av presidenten da det var frykt for at Johnsons tilstedeværelse ville egge til protester og kanskje vold.<ref>Dickerson, James (1998): ''Dixie's Dirty Secret: The True Story of how the Government, the Media, and the Mob Conspired to Combat Immigration and the Vietnam Antiwar Movement''. ME Sharpe. ISBN 0-7656-0340-3. s. 169</ref>

Etter ønske fra enken ble Kings siste preken ved Ebenezer Baptist Church spilt ved begravelsen, <ref> Hatch, Jane M.; Douglas, George William (1978): ''The American Book of Days''. Wilson. s. 321.</ref> et opptak av hans preken «Drum Major» som hadde blitt holdt den 4. februar 1968. I denne preken ba King om at i hans begravelse skulle hans æresbevisninger og priser ikke nevnes, men det vil han si at han forsøkte å «fø de sultne», «kle de nakne», «ha rett om spørsmålet om krigen [i Vietnam]» og «elske og tjene menneskeheten».<ref>King, Jr., Martin Luther (2007): ''Dream: The Words and Inspiration of Martin Luther King, Jr.'' Blue Mountain Arts. ISBN 1-59842-240-5. s. 26.</ref> Hans gode venn [[Mahalia Jackson]] sang hans favorittsalme, «[[Take My Hand, Precious Lord]]» ved anledningen.<ref>Werner, Craig (2006): ''A Change is Gonna Come: Music, Race & the Soul of America''. University of Michigan Press. ISBN 0-472-03147-3. s. 9.</ref>

Byen [[Memphis]] sørget raskt å bilegge streiken på vilkår som var gagnlig for arbeiderne.<ref> [https://web.archive.org/web/20061102004802/http://www.afscme.org/about/1533.cfm «AFSCME Wins in Memphis»]. ''AFSCME'' The Public Employee. April 1968. Arkivert fra [http://www.afscme.org/about/1533.cfm originalen]; [https://web.archive.org/web/20061102004657/http://www.afscme.org/about/1548.cfm «1968 Memphis Sanitation Workers' Strike Chronology»]. ''AFSCME''. Arkivert fra [http://www.afscme.org/about/1548.cfm originalen] </ref>

[[Fil:James Earl Ray.jpg|thumb|125px|left|James Earl Ray, dømt for drapet på Martin Luther King.]]
To måneder etter Kings død, ble den tidligere straffedømte [[James Earl Ray]] arrestert på [[London Heathrow lufthavn]] mens han forsøkte å forlate [[Storbritannia]] med et falskt [[Canada|kanadisk]] pass under navnet Ramon George Sneyd på veg til [[Rhodesia]], som den gangen hadde et hvitt styre.<ref>Ling, Peter J. (2002): ''Martin Luther King, Jr.'' Routledge. ISBN 0-415-21664-8. s. 296</ref> Ray ble raskt utlevert til Tennessee og anklaget for mordet på Martin Luther King. Han tilsto attentatet den 10. mars 1969, skjønt han trakk tilbake tilståelsen tre dager senere.<ref name="extradite">Flowers, R. Barri; Flowers, H. Loraine (2004): ''Murders in the United States: Crimes, Killers And Victims Of The Twentieth Century''. McFarland. ISBN 0-7864-2075-8. s. 38</ref> På råd fra sin advokat Percy Foreman erklærte Ray seg skyldig for å unngå en fellende dom og således muligheten for å få [[Dødsstraff|dødsdom]]. Ray ble dømt til en straff på 99 år i fengsel.<ref name="extradite" /><ref name="cbs"> [http://www.cbsnews.com/stories/1998/04/23/national/main7900.shtml «James Earl Ray Dead At 70»]. CBS. 23. april 1998</ref>

Ray sparket Foreman som sin advokat, og deretter kalt ham spottende for «Percy Fourflusher» («Bløffmaker»).<ref>Clarke, James W. (2005): ''Defining Danger: American Assassins And the New Domestic Terrorists''. Transaction Publishers. ISBN 0-7658-0289-9. s. 297</ref> Han hevdet at en mann han hadde møtt i [[Montréal]], [[Quebec]], med dekknavnet «Raoul» var involvert og at snikmordet var et resultat av en konspirasjon.<ref>House Select Committee on Assassinations (2001): ''Compilation of the Statements of James Earl Ray: Staff Report''. The Minerva Group. ISBN 0-89875-297-3. s. 17</ref><ref name="davis">Davis, Lee (1995): ''Assassination: 20 Assassinations that Changed the World''. JG Press. ISBN 1-57215-235-4. s. 105</ref> Han tilbrakte den gjenværende delen av sitt liv, uten hell, å trekke tilbake sin tilståelse og sikre seg den rettssaken han aldri hadde.<ref name="cbs" /> Den 10 juni 1977, kort tid etter at Ray hadde vitnet for regjeringens utvalgte komité for attentater at han aldri hadde skutt King, flyktet han sammen med seks andre dømte fanger fra fengslet Brushy Mountain State Penitentiary i [[Petros (Tennessee)|Petros]] i [[Tennessee]]. De ble tatt til fange den 13. juni og levert tilbake til fengselet.<ref name="FBI"> [https://web.archive.org/web/20020602134700/http://knoxville.fbi.gov/hist.htm «History of the Knoxville Office»]. ''FBI''. Arkivert fra </ref> Han døde i fengsel 70 år gammel i april [[1998]].<ref name="cbs" />