Redigerer Mars (planet) (avsnitt)

== Mars i populærkulturen ==
[[Fil:War-of-the-worlds-tripod.jpg|thumb|Illustrasjon fra den franske 1906-utgaven av ''Klodenes kamp'' av H.G. Wells.]]
Mars har alltid fascinert menneskene. Den røde, ildfulle planeten på himmelen er mystisk og fengslende.<ref>Lightman, Bernard V. (1997): ''Victorian Science in Context'', University of Chicago Press. s. 268–273. ISBN 0-226-48111-5</ref> Etter at [[Giovanni Schiaparelli]] i 1877 publiserte sin oppdagelse av kanalene på Mars, og senere kartla dem, begynte en å tenke seg mulighetene for livsformer der. [[Herbert George Wells]] utga i 1898 ''[[Klodenes kamp]]'', hvor Marsboere prøvde å flykte fra deres døende planet ved å invadere jorden. Boken ga opphav til episoden [[The War of the Worlds (radio drama)|''The War of the Worlds'']] i det [[USA|amerikanske]] [[radio]][[hørespill]]et ''[[The Mercury Theatre on the Air]]''. Episoden ble sendt [[halloween]] den 30. oktober 1938 med regi av [[Orson Welles]] og beskrev en romskipslanding i [[Central Park]], [[New York]] som direktesendt reportasje. Publikum var stort sett dårlig forberedt, og det ble kaos og panikkstemning i byen. Repriser har senere blitt behørig varslet både før og under sendingen.<ref>Lubertozzi, Alex; Holmsten, Brian (2003). ''The war of the worlds: Mars' invasion of earth, inciting panic and inspiring terror from H.G. Wells to Orson Welles and beyond'', Sourcebooks, Inc. s. 3–31. ISBN 1-57071-985-3</ref>

Andre forfattere brukte planeten som arena for heltehistorier. De mest kjente er [[Ray Bradbury]]'s ''[[The Martian Chronicles]]'', hvor menneskelige utforskere ved et uhell ødelegger en Mars-sivilisasjon, [[Edgar Rice Burroughs]]' ''Den røde planet'' ([[Barsoom|''Barsoom'' serien]]) med helten ''John Carter'', [[C. S. Lewis]]' roman ''[[Reisen til Malacandra]]'' (''Out of the Silent Planet'', 1938, norsk utgave 1948 og 1975),<ref>Sanford, Schwartz (2009): ''C. S. Lewis on the Final Frontier: Science and the Supernatural in the Space Trilogy'', s. 19-20, Oxford University Press US, ISBN 0-19-537472-X</ref><ref>''Reisen til Malacandra''. Oversatt av Randi Brun Mannsåker. Gyldendal, 1975. (Lanterne-bøkene ; 252). ISBN 82-05-08075-5</ref> og en rekke andre fortellinger av [[Robert A. Heinlein]] før midten av 1960-tallet.<ref>Buker, Derek M. (2002): ''The science fiction and fantasy readers' advisory: the librarian's guide to cyborgs, aliens, and sorcerers'', ALA readers' advisory series. ALA Editions. s. 26. ISBN 0-8389-0831-4</ref> I ''[[Stranger in a Strange Land (bok)|Stranger in a Strange Land]]'' (1961) skildrer Heinlein marsboerne som kalde filosofer med uante mentale krefter grunnet sin overlegne verdensforståelse. Illustratører og tegneserieskapere fremstilte muskuløse helter som forsvarer vakre kvinner mot amøboide eller insektoide angrep.

I 19. kapittel av romanen [[Gullivers reiser]] (1726) omtalte den [[anglo-irsk]]e forfatteren [[Jonathan Swift]] de to månene til Mars, med en nøyaktig beskrivelse av deres omløp, 151 år før deres oppdagelse av [[Asaph Hall]] i 1877.<ref>Darling, David: [http://www.daviddarling.info/encyclopedia/S/Swift.html Jonathan Swift and the moons of Mars], The Encyclopedia of Science, besøkt 12. januar 2013</ref> Kanskje ble Swift inspirert av den tyske astronomen [[Johannes Kepler]] som i ''[[Harmonices Mundi]]'' («Verdens harmonier») fra 1619 helt korrekt hevdet at Mars hadde to måner, men med feil logikk: Ettersom jorden har en måne, og [[Jupiter (planet)|Jupiter]] hadde fire kjente (de [[galileiske måner]]), var det «logisk» at Mars hadde to.<ref name="Galileo">{{Kilde www
|url=http://www.mathpages.com/home/kmath151/kmath151.htm
|tittel=Galileos anagrammer og Mars' måner
|besøksdato=2014-01-09
|språk=engelsk
|utgiver=MathPages
}}</ref> Swift kan ha påvirket [[Voltaire]], som i novellen ''[[Micromégas]]'' (1750) omtalte de to månene til Mars.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/mars/chap14.htm
|tittel=Planeten Mars: Historien bak observasjonen og oppdagelsen
|besøksdato=2011-05-08
|språk=engelsk
|forfatter=William Sheehan
|utgivelsesår=1996
|utgiver=[[University of Arizona]]
|arkiv-dato=2004-07-05
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20040705174332/http://www.uapress.arizona.edu/onlinebks/mars/chap14.htm
|url-status=død
}}</ref>

Tegneseriefiguren ''[[Marvin the Martian]]'' kom på TV i 1948 i [[tegnefilm]]en ''[[Looney Tunes]]'' av [[Warner Brothers]] og har vært en del av populærkulturen frem til i dag.<ref>Rabkin, Eric S. (2005). ''Mars: a tour of the human imagination''. Greenwood Publishing Group. pp. 141–142. ISBN 0-275-98719-1</ref>

Etterhvert som astronomiske fakta ble flere, skildret romanene ekspedisjoner, kravene for å leve sammen på en så lang reise, og hva som trengtes for å klare seg ellers. Problemet med lite vann ble tenkt løst ved å forflytte en eller flere vannholdige asteroider. Energi- og lys/varmebehovet ble tenkt løst ved å sette i gang en kjernefysisk reaksjon på en av månene som deretter vil kunne tjene som minisol. Et eksempel fra denne sjangeren, er ''[[Mars Trilogy]]'' av [[Kim Stanley Robinson]].

Noen forfattere ser muligheter for regimene på Jorden til å bruke planeten slik en i sin tid brukte Australia: Eksil for uønskede individer (Luna er tiltenkt lignende rolle hos noen forfattere). En marskoloni som kjemper for uavhengighet fra Jorden er temaet i novellene til [[Greg Bear]], i filmen [[Total Recall (1990)|Total Recall]] (1990) som var basert på en novelle av [[Philip K. Dick]] og i TV-serien ''[[Babylon 5]]''. [[Videospill]]ene ''[[Red Faction]]'' (2001) og ''[[Zone of the Enders (videospill)|Zone of the Enders]]'' for [[PlayStation 2]], [[Microsoft Windows]] og [[Macintosh]], tar også opp disse temaene. Mars og dens to måner var også settingen i videospillene ''[[DOOM]]'' (1993) og ''[[Martian Gothic: Unification]]'' (2000).

Marsboere ble etterhvert sjeldnere, men fikk en renessanse i [[Robert A. Heinlein]]s senere bøker. ''[[The Number of the Beast (roman)|Number of The Beast]]'' (1980) skildrer marsboere fra et Barsoom-lignende parallellunivers.

De senere årene er det blitt merkbart færre romaner om planetene rundt Jorden. Fantasien har flyttet til reiser flere lysår vekk og planeter rundt andre soler.