Redigerer Marinens historie (avsnitt)

===Torpedoen=== 
Den første [[torpedo]]en som var i bruk i Norge, var daværende kapteinløytnant Kohts egenkonstruerte slepetorpedo, etter modell av [[Harveytorpedo]]ene. Det ble gjort diverse forsøk med denne torpedoen utover i 1871, men med så dårlige resultater at det ble besluttet å bestille et sett originale Harveytorpedoer fra England. Disse båtformede slepetorpedoene bestod av en ladning på 35&nbsp;kg «[[skytebomull]]», et kraftig sprengstoff med navn trinitrocellulose som er fremstilt av salpetersyre og cellulose.

Slepetorpedoer ble etter endt utprøving installert fast på kanonbåtene «Lougen» og «Rukjan». Torpedobåten [[«Rap» (torpedobåt) (1873-1920)|«Rap»]] ble også bygget med det mål for øye å føre slepetorpedoer, men etter utprøving fant en ut at slepetorpedoer rett og slett var et meget upraktisk våpen. Det medførte til dels større fare for det angripende fartøyet som måtte seile på en kurs rett mot og parallell med det fartøyet som skulle angripes. Dette satte det angripende fartøyet i stor fare for selv å bli angrepet. Selv den nybygde torpedobåten [[«Rap» (torpedobåt)|«Rap»]]s (på den tiden) imponerende hastighet på 15 [[knop (mål)|knop]] holdt ikke her.

Et annet våpen, som torpedobåten [[«Ulven» (torpedobåt) (1878-1923)|«Ulven»]] var bygget for og utstyrt med, var ''stangtorpedoen''. Stangtorpedoen var et forholdsvis primitivt våpen, som dog hadde blitt brukt med suksess av den amerikanske ubåten [[CSS «Hunley»]] i 1864 under [[den amerikanske borgerkrig]]; våpenet var likevel foreldet og utdatert da «Ulven» fikk det montert i 1878. Stangtorpedoen bestod vesentlig av en lang stang, hvor det på enden var montert en kasseformet ladning innkapslet i metall. Den inneholdt 10-15 kilo skytebomull, som kunne detoneres elektrisk – enten ved kortslutning av en kontakt ombord, eller kortslutning dersom torpedoen traff metall. En skal ikke være blind for de ulempene dette våpenet hadde: en måtte komme helt kloss inntil et fiendtlig skip, og sprengladningen kunne være like farlig for angriperen som for det fiendtlige skipet.

====Den selvgående torpedo====
[[Fil:Robert Whitehead with battered test torpedo Fiume c1875.jpg|thumb|right|Robert Whitehead med en av sine testtorpedoer i Fiume i 1875.]]
I [[1867]] konstruerte den engelske mekanikeren [[Robert Whitehead]] den første brukbare, selvbevegelige torpedoen. Det var dette våpenet som virkelig skulle revolusjonere krigen til sjøs. Selv om de første torpedoene Norge anskaffet hadde en hastighet på 8 knop og en rekkevidde på 400 meter, utviklet våpenet seg med rasende fart, og ble snart et av hovedvåpnene i den Norske Marinen.

Denne torpedoen bestod av et [[krigshode]] fylt med sprengstoff, en trykklufttank, [[gyroskop]], dybdemekanisme, motor og propell. Dermed kunne den selv bringe sprengstoffet mot fiendens vannlinje, mens fartøyet som avfyrte våpenet kunne holde seg på avstand, og eventuelt flykte. De aller første selvbevegelige torpedoene var overflatetorpedoer, som fløt i vannflaten og seilte som små skip rett mot fienden. En fungerende dybdemekanisme ble oppfunnet av Whitehead, og sammen med et gyroskop kunne torpedoen med det holde en bestemt dybde og kurs. Dette betød også at torpedoen kunne skytes ut i en annen kursretning enn den «programmerte» kursen, som igjen betød at en eventuell angriper ikke trengte å være synlig for målet. En kunne for eksempel gjemme en liten torpedobåt bak en holme, og skyte torpedoen rundt kanten på holmen og likevel treffe målet som gikk på en annen kurs, ute av syne. Dette førte til at torpedoen ble et fryktet våpen. Utløsermekanismen var fremdeles avhengig av anslag, det vil si at torpedoen måtte treffe målet med fronten slik at brannrøret knakk og detonerte hovedladingen.

[[Fil:Lyn class torpedoboat.jpg|thumb|right|200px|«Lyn», en torpedobåt bygget i 1892.]] De første Whiteheadtorpedoene ble bestilt til Norge i 1875. De var kun utrustet med 8&nbsp;kg dynamitt, og selv om dette kunne gjøre skade på skip, var torpedoen fremdeles svak. Allerede i 1876 fikk Norge nye torpedoer: 5,8 meter lange, diameter 38&nbsp;cm og en vekt på 360&nbsp;kg, hvor ladningen av skytebomull utgjorde 23&nbsp;kg. Farten var nå kommet opp i 20 knop, men da med en rekkevidde på 183 meter.

Det eneste problemet var å få torpedoen innen rekkevidde, avfyre våpenet og komme seg unna før man ble oppdaget eller skutt i senk. Man satset derfor på lett armerte båter med høy hastighet og ett eller to torpedorør (eller annen utskytningsrampe), som kunne komme seg raskt inn mot et mål, og like raskt vekk fra et mål.

Torpedoene ble drevet fremover ved hjelp av komprimert luft – luften drev igjen en [[stempelmotor]] som var koblet til en 6-bladet propell. På grunn av den [[termodynamikk|termodynamiske likevekten]] blir luft som utvides raskt, svært kald. Når trykket i luftbeholderen oversteg en viss verdi, og så ble sluppet løs for å drive stemplene, frøs motoren rett og slett fast. Robert Whitehead løste dette ved å la den komprimerte luften forbrenne [[petroleum]], altså en slags [[dieselmotor]]. Avgassen herfra ble så sendt inn i stempelmaskinen, som nå jobbet med en temperatur på flere hundre grader. Dette ble kjent som «varmluftstorpedoer». Denne oppfinnelsen førte til at trykket i beholderen atter kunne økes – enkelte torpedoer hadde så mye som 150 [[Standardatmosfære|atmosfærers trykk]].

Denne økningen i trykk gav seg utslag i økt hastighet og økt rekkevidde, og økte også torpedoens potensial som våpen betraktelig. Torpedoene fikk en fart på 34 knop over 400 meter, men kunne også gå 2000 meter med 25 knops fart (Whiteheadtorpedo fra 1905). For eksempel kunne torpedobåter gjennomføre et angrep med en mer betryggende avstand til målet, selv om sjansen for å treffe fremdeles var størst på kortere avstand. I dag er torpedoen hovedvåpenet for de fleste [[ubåt]]er, og [[motortorpedobåt]]er er fremdeles i bruk i mange lands mariner. I dag finnes det [[kavitasjon|superkavitasjonstorpedoer]] med hastigheter opp mot 200 knop (russiske [[VA-111 Shkval]]). Hastighet ikke er alt; dagens torpedoer kan også selv søke seg frem til og ødelegge et mål – en fjern drøm for Mine- og torpedovesenet på slutten av 1800-tallet.