Redigerer Linuxkjernen (avsnitt)

=== Filsystemer ===
Linuxkjernen har hatt støtte for et tyvetalls ulike [[filsystem]]er. Nedenfor er noen av de mest toneangivende beskrevet.

==== MINIX file system ====
{{utdypende|MINIX file system}}
Dette filsystemet ble benyttet av [[MINIX]], som var forgjengeren til Linux. Det ble introdusert i 1987 sammen med MINIX 1.0. Det støttes av Linuxkjernen, men er lite brukt av Linuxbrukere i dag.

==== extended file system (ext) ====
{{utdypende|extended file system}}
Dette ble utviklet for å overvinne visse begrensninger i MINIX file system, og hadde en [[metadata]]struktur som var inspirert av [[Berkeley Fast File System]] i [[Berkeley Software Distribution]] (BSD).<ref name="Mauerer2010">{{cite book |first=Wolfgang |last=Mauerer |title=Professional Linux Kernel Architecture |publisher=John Wiley & Sons |year=2010 |url=https://books.google.com/books?id=-6zvRFEfQ24C&pg=PT490}}</ref> ext debuterte den 5. juli 1992 i versjon 0.96c av Linuxkjernen, og var den første implementasjonen som benyttet et [[virtuelt filsystem]]. Ext kunne håndtere filer på opptil 2 [[gigabyte]] i størrelse.<ref>{{Cite web
 | url = http://www.ibm.com/developerworks/linux/library/l-anatomy-ext4/
 | title = Anatomy of ext4
 | last = Jones
 | first = M. Tim
 | date = 17. februar 2009
 | accessdate = 2012-02-08
 | publisher = IBM Developer Works
}}</ref> ext ble erstattet av [[ext2]] og [[xiafs]]. Den 14. januar 1997 ble ext fjernet fra versjon 2.1.21 av Linuxkjernen, og er ikke lenger i bruk.

==== Xiafs ====
{{utdypende|Xiafs}}
Xiafs ble lansert den 13. mars 1993 i versjon 0.99.7 av Linuxkjernen. Det var ment å erstatte extended file system (ext) og konkurrerte i begynnelsen med ext2. Det ble fjernet den 14. januar 1997 fra versjon 2.1.21 av Linuxkjernen sammen med ext.

==== Second extended file system (ext2) ====
{{utdypende|ext2}}
[[Fil:Mandriva 2010.png|thumb|Skjermbilde av [[Mandriva Linux]] 2010. Denne distribusjonen benyttet filsystemet [[Journaled File System]].{{byline|Foto:Xurdus|12. november 2009}}]]
ext2 eller ''second extended filesystem'' («det andre utvidede filsystem») var et POSIX-kompatibelt filsystem som ble lansert den 13. mars 1993 i versjon 0.99.7 av Linuxkjernen. ext2 var en erstatning for [[extended file system]] (ext); i begynnelsen konkurrerte det med filsystemet [[xiafs]], men ble etter hvert ledende. Dets [[metadata]]struktur var inspirert av det tidligere [[Berkeley Fast File System]] i [[Berkeley Software Distribution]] (BSD).<ref name = "Mauerer2010" />

ext2 benyttes fortsatt på lagringsmedia med [[flashminne]] (slik som [[Secure Digital]] og [[minnepinne]]r) fordi mangelen på en [[journal]] øker ytelsen og minimaliserer antall skrivinger (flashminne har et begrenset antall skrivesykluser). Avhengig av størrelsen på [[blokk (datalagring)|blokkene]], hadde ext2 støtte for harddisker på maksimalt 2&ndash;32 [[tebibyte]] (TiB), og for datafiler med maksimal størrelsesorden på mellom 16 [[gibibyte]] (GiB) og 2 tebibyte (TiB). ext2 støttet lagring av datafiler med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i [[den gregorianske kalenderen]].

==== Third extended filesystem (ext3) ====
{{utdypende|ext3}}
[[ext3]] eller ''third extended filesystem'' («det tredje utvidede filsystem») er et tidligere POSIX-kompatibelt og [[journalførende filsystem]]. Det var etterfølgeren til ext2, og ble en del av versjon 2.4.15 av Linuxkjernen den 23. november 2001.<ref>[https://www.kernel.org/pub/linux/kernel/v2.4/ChangeLog-2.4.15 ChangeLog-2.4.15], Index of /pub/linux/kernel/v2.4, kernel.org, 23. november 2001</ref> ext3 skilte seg fra ext2 på tre områder. Det første var innføringen av en journal, noe som økte stabiliteten og fjernet behovet for å kjøre en sjekk av filsystemet dersom [[datamaskin]]en skulle krasje. Det andre var at filsystemet kunne vokse i tilkoblet ([[Online og offline|online]]) tilstand. Det tredje var at [[HTre (datastruktur)|HTrær]] ble benyttet som [[datastruktur]] for å indeksere større [[Mappe (filsystem)|filkataloger]].<ref>[[Theodore Ts'o|Theodore Yue Tak Ts'o]], Badari Pulavarty, Suparna Bhattacharya: [http://ext2.sourceforge.net/2005-ols/paper-html/node3.html Directory indexing] {{Wayback|url=http://ext2.sourceforge.net/2005-ols/paper-html/node3.html |date=20190718230754 }}, State of the Art: Where we are with the Ext3 filesystem, IBM Linux Technology Center, 26. juni 2005</ref> Dette økte skalerbarheten fra en praktisk grense på noen få tusen filer i ext2 til titalls millioner av filer per filkatalog.

Avhengig av størrelsen på [[blokk (datalagring)|blokkene]], hadde ext3 støtte for [[harddisk]]er på maksimalt 4&ndash;32 [[tebibyte]] (TiB), og for datafiler med maksimal størrelsesorden på mellom 16 [[gibibyte]] (GiB) og 2 tebibyte (TiB). ext3 støttet lagring av datafiler med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i [[den gregorianske kalenderen]]. ext3 manglet dynamisk [[inode]]allokering og ''[[extent]]s''. Metadata hadde en fast størrelse, ble plassert på velkjente steder og datastrukturene hadde en viss redundans. Ved alvorlige datakrasj, var filene i ext2 og ext3 i større grad gjenopprettbare enn i et trebasert filsystem.

Den 9. desember 2015 ble ext3 fjernet fra versjon 4.3 av Linuxkjernen.<ref>Michael Larabel: [https://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=Linux-Kernel-Dropping-EXT3 EXT3 File-System Driver To Be Removed From The Linux Kernel], Phoronix, 15. juli 2015</ref>

==== XFS ====
{{utdypende|XFS}}
[[Fil:Elivescreenshot.jpeg|thumb|Skjermbilde av [[Linuxdistribusjon]]en [[Elive]]. Elive benyttet filsystemet [[ReiserFS]].{{byline|Foto:Jimmy Robaer|10. juli 2007}}]]
XFS er et 64-biter<ref name="overview">{{cite web |url=http://oss.sgi.com/projects/xfs/index.html |title=XFS Overview |publisher=Silicon Graphics International Corp |date=2013-07-02 |accessdate=2013-07-02 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130606024601/http://oss.sgi.com/projects/xfs/index.html |archivedate=2013-06-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-07-02 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130606024601/http://oss.sgi.com/projects/xfs/index.html |arkivdato=2013-06-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://oss.sgi.com/projects/xfs/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-21 |arkiv-dato=2013-06-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130606024601/http://oss.sgi.com/projects/xfs/index.html |url-status=yes }}</ref> POSIX-kompatibelt og journalførende filsystem som ble lansert av [[Silicon Graphics]] i oktober 1993.<ref name="User guide">[http://xfs.org/docs/xfsdocs-xml-dev/XFS_User_Guide/tmp/en-US/html/ch01s02.html 1.2. A Brief History of XFS] {{Wayback|url=http://xfs.org/docs/xfsdocs-xml-dev/XFS_User_Guide/tmp/en-US/html/ch01s02.html |date=20140714224038 }}, XFS User Guide, A guide for XFS filesystem users and administrators, Edition 0, Silicon Graphics Inc., 2006</ref> Filsystemet var standard i operativsystemet [[IRIX]] fra versjon 5.3,<ref name="User guide"/> som ble lansert i desember 1994. XFS er etterfølgeren til [[Extent File System]] (EFS), som var filsystemet til IRIX før versjon 5.3. I mai 2000 ble XFS lisensiert under [[GNU General Public License]] (GPL) versjon 2. Den 18. februar 2004 ble XFS innlemmet i versjon 2.4.25 av Linuxkjernen, og den 18. desember 2003 ble filsystemet innlemmet i Linuxkjernens versjon 2.6.

XFS støtter [[harddisk]]er på opptil 18 [[exbibyte]] (EiB) (16 tebibyte (TiB) på 32-biter Linux) og [[datafil]]er på opptil 9 exbibyte (TiB) (16 tetibyte (TiB) på 32-biter Linux).<ref name="overview"/> Dette er noe mer enn ext4 og noe mindre enn btrfs.

==== Journaled File System (JFS) ====
{{utdypende|Journaled File System}}
Journaled File System (JFS) er et [[64-biter]] journalførende filsystem som er utviklet av [[IBM]]. JFS ble lansert i februar 1990 i versjon 3.1 av UNIX-avarten [[AIX]].<ref>[https://wiki.archlinux.org/index.php/JFS JFS], wiki.archlinux.org, 30. august 2016</ref> I september 1994 ble det også tatt i bruk i [[OS/2]] 3.0 «Warp».<ref>[https://www.elstel.org/OS2Warp/InstallUpdate.html OS/2 Warp Installation and Update Manual], IBM</ref> Det finnes to generasjoner av filsystemet, ''JFS'' og ''JFS2''.<ref name="faq">{{cite web |title=A mini-FAQ for JFS |publisher=JFS for Linux project |url=http://jfs.sourceforge.net/project/pub/faq.txt}}</ref><ref name="JFS1vsJFS2">{{cite web| title=Comparison of JFS1 and JFS2 on AIX |publisher=IBM |url=http://publib.boulder.ibm.com/infocenter/pseries/v5r3/topic/com.ibm.aix.baseadmn/doc/baseadmndita/fs_jfs_jfs2.htm}}</ref> JFS2 ble integrert i Linuxkjernen fra versjon 2.4.18<ref name="interview">{{cite web |title= Interview With the People Behind JFS, ReiserFS & XFS |url=http://www.osnews.com/story.php/69/Interview-With-the-People-Behind-JFS-ReiserFS-and-XFS}}</ref> og er fri programvare under GNU General Public License.

==== Veritas File System ====
{{utdypende|Veritas File System}}
Veritas File System (''VxFS''), også kalt ''JFS'' og ''OnlineJFS'', er et [[extent]]-basert [[filsystem]] som ble utviklet av [[AT&T]]s [[Unix System Laboratories]], og lansert i 1991 av [[VERITAS Software]].<ref>{{cite web
 |url         = http://www.patentstorm.us/patents/6871271.html
 |title       = Incrementally restoring a mass storage device to a prior state
 |date        = 2005-03-22
 |accessdate  = 2007-11-21
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080309193205/http://www.patentstorm.us/patents/6871271.html
 |archivedate = 2008-03-09
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2007-11-21
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080309193205/http://www.patentstorm.us/patents/6871271.html
 |arkivdato   = 2008-03-09
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.patentstorm.us/patents/6871271.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-06-04 |arkiv-dato=2008-03-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080309193205/http://www.patentstorm.us/patents/6871271.html |url-status=yes }}</ref> Det er det primære filsystem i operativsystemet [[HP-UX]], med online støtte for [[defragmentering]] under navnet ''OnlineJFS''.<ref>{{cite web
 |url=http://mailman.eng.auburn.edu/pipermail/veritas-vx/2000-April/000163.html 
 |title=Post in the veritas-vx mailing list explaining the differences between JFS and OJFS 
 |author=Donna Yobs 
 |date=2000-04-10 
 |accessdate=2007-11-21 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080309165600/http://mailman.eng.auburn.edu/pipermail/veritas-vx/2000-April/000163.html 
 |archivedate=2008-03-09 
 |url-status=dead 
}}</ref> Det blir også støttes i [[AIX]], [[Solaris (operativsystem)|Solaris]] og [[SCO OpenServer]] og ble tidligere også støttet av [[SINIX]] og [[UnixWare]].

Dette filsystemet ble støttet fra versjon 2.6.0 av Linuxkjernen, og ble tidligere definert av <code>fs/Konfig</code>. Fra versjon 2.6.29 av Linuxkjernen, som ble lansert den 23. mars 2009, har det vært definert av <code>fs/freevxfs/Kconfig</code>.<ref>[http://cateee.net/lkddb/web-lkddb/VXFS_FS.html CONFIG_VXFS_FS: FreeVxFS file system support (VERITAS VxFS™ compatible)], Linux Kernel Driver Database, 2017</ref>

Veritas File System støtter harddisker på opptil 128 [[zettabyte]] (ZB) og filer på opptil 8 [[exabyte]] (EB).

==== ReiserFS ====
{{utdypende|ReiserFS}}
ReiserFS er et POSIX-kompatibelt journalførende filsystem som ble designet og utviklet av et team hos [[Namesys]] ledet av [[Hans Reiser]]. ReiserFS var det første journalførende filsystemet som ble støttet av Linuxkjernen; det ble integrert i Linuxkjernens versjon 2.4.1.

ReiserFS støtter harddisker på opptil 6 tetibye (TiB) og datafiler på opptil 1 exbibyte (EiB) (8 tetibyte (TiB) på 32-biter Linux). Datafiler i ext4 kan lagres med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i den gregorianske kalenderen.

==== Reiser4 ====
{{utdypende|Reiser4}}
[[Fil:Suse 10.0 Gnome.png|thumb|[[SUSE Linux]] 10.0 med [[skrivebordsmiljø]]et [[GNOME]]. [[OpenSUSE]] 13.2 var blant de første [[Linuxdistribusjon]]er som benyttet [[Btrfs]] som standard.{{byline|Foto:SuSE|8.mai 2009|}}]]
Reiser4 er et journalførende filsystem som er utviklet av Hans Reiser og Namesys, som etterfølgeren til ReiserFS. Det ble innlemmet i versjon 3.15 av Linuxkjernen den 14. august 2014. Prosjektet har vært sponset av [[Defense Advanced Research Projects Agency]] (DARPA) og [[Linspire]]. Filsystemet blir fortsatt utviklet,<ref>{{cite news |url=http://phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=Reiser4-Linux-4.5-Support |author=Michael Larabel |date=30. mars 2016 |title=Reiser4 Now Available For Linux 4.5 Kernel |work=Phoronix }}</ref> men det er tvilsomt om disse endringene blir tilføyd Linuxkjernen i nær fremtid, ettersom opphavsmannen soner en fengselsdom.<ref name=not-in-linux-4.0>{{cite web |url=https://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=Linux-4.0-Missing-Features |author=Michael Larabel |date=23. februar 2015 |title=KDBUS & Other Features You Won't Find In The Linux 4.0 Kernel |work=Phoronix }}</ref>

==== ZFS og OpenZFS ====
{{utdypende|ZFS|OpenZFS}}
[[ZFS]] (''Zettabyte File System'') er et kombinert [[filsystem]] og en [[logisk volumhåndterer]] som ble utviklet av [[Sun Microsystems]] for operativsystemet [[OpenSolaris]] i 2005.<ref>[https://blogs.oracle.com/bonwick/entry/zfs_the_last_word_in ZFS: The Last Word in Filesystems], Jeff Bonwick's blog, Oracle Corporation, 31. oktober 2005</ref> Det ble i utgangspunktet lisensiert under en [[åpen kildekode]]lisens, og integrert i Linuxkjernen. [[Oracle (selskap)|Oracle Corporation]] endret i 2010 lisensen til en [[proprietær programvare|proprietær lisens]] for operativsystemet [[Solaris (operativsystem)|Solaris]].<ref name="arstechnica">Ryan Paul: [http://arstechnica.com/information-technology/2010/06/uptake-of-native-linux-zfs-port-hampered-by-license-conflict/ Uptake of native Linux ZFS port hampered by license conflict], arstechnica.com, 6. september 2009</ref> Grunnet lisensieringsproblemer er det ikke mulig å videreutvikle ZFS for Linuxkjernen,<ref name="arstechnica"/><ref>Dustin Kirkland: [https://insights.ubuntu.com/2016/02/18/zfs-licensing-and-linux/ ZFS Licensing and Linux], ubuntu.com, 18. februar 2016</ref> selv om en rekke Linuxdistribusjoner har hatt støtte for det.<ref name="ZFSonLinux">[http://zfsonlinux.org/ ZFS On Linux], Lawrence Livermore National Laboratory</ref> Eksempler er [[Arch Linux]], Debian, [[Fedora (Linux)|Fedora]], Gentoo, [[OpenSUSE]], Red Hat Enterprise Linux, [[CentOS]] og [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu]]<ref name="ZFSonLinux"/>.

[[OpenZFS]] oppstod som en [[fork]] av ZFS i 2010,<ref>Bryan Cantrill: [http://www.slideshare.net/bcantrill/fork-yeah-the-rise-and-development-of-illumos Fork Yeah! The rise and Development of Illumos], slideshare.net, 8. desember 2011</ref> og støttes også av Linuxkjernen. Ubuntu 16.04 LTS («Xenial Xerus»), som ble lansert den 21. april 2016, gjør det mulig å installere OpenZFS som filsystem.<ref>[http://forums.theregister.co.uk/forum/1/2016/04/21/ubuntu_16_04_lts_launched/ Ubuntu 16.04 LTS arrives today complete with forbidden ZFS] på [[The Register]] 21. april 2016)</ref><ref>{{cite web|url=http://arstechnica.com/gadgets/2016/02/zfs-filesystem-will-be-built-into-ubuntu-16-04-lts-by-default/|title=ZFS filesystem will be built into Ubuntu 16.04 LTS by default|work=Ars Technica}}</ref><ref name="phoronix-Ubuntu16.04-ZFS">{{cite web|last1=Larabel|first1=Michael|title=Taking ZFS For A Test Drive On Ubuntu 16.04 LTS|url=https://www.phoronix.com/scan.php?page=article&item=ubuntu-xenial-zfs&num=1|website=phoronix|publisher=Phoronix Media|accessdate=25. april 2016}}</ref><ref name="UbuntuMATE-ZFS">{{cite web|title=How to install ubuntu mate onto single sdd with zfs as main fs|url=https://ubuntu-mate.community/t/how-to-install-ubuntu-mate-onto-single-sdd-with-zfs-as-main-fs/3535|website=Ubuntu MATE|publisher=ubuntu-mate.community|accessdate=25. april 2016}}</ref>

ZFS innbefatter beskyttelse mot [[datakorrupsjon]], svære lagringskapasiteter, effektiv datakompresjon, integrasjon av konsepter om [[diskvolum|volumhåndtering]], [[Snapshot (datalagring)|snapshots]], og [[copy-on-write]] kloner, kontinuerlig integritetssjekking og automatisk reparering, RAID-Z og [[aksesskontrolliste]]r i [[Network File System|Network File System versjon 4]] (NFSv4). Filsystemet støtter harddisker på 256 [[zebibyte]]s og datafiler på 16 exibytes.

Lisensieringsproblemene med ZFS har bidratt til at [[btrfs]] vokste frem som et alternativ (se nedenfor). ZFS har mange likheter med btrfs, og kunne ha blitt en konkurrent hvis det ikke hadde vært for lisensieringsproblemene som er knyttet til det.<ref>[https://www.reddit.com/r/linux/comments/32cu9w/zfs_vs_btrfs/ ZFS Vs. BTRFS], reddit.com, 2015</ref> ZFS/OpenZFS er copy-on-write filsystemer liksom btrfs. De er imidlertid implementert som [[hashtabell]]er, mens btrfs er implementert ved hjelp av [[B-tre|B-trær]].

==== Fourth extended filesystem (ext4) ====
{{utdypende|ext4}}
ext4, eller ''fourth extended filesystem'' («det fjerde utvidede filsystem»), er et POSIX-kompatibelt og journalførende filsystem. Det er etterfølgeren til filsystemet ext3, slik ext3 var etterfølgeren til [[ext2]]. ext4 er også bakoverkombatibelt med ext3. ext4 er inspirert av finesser som ble utviklet for filsystemet [[Lustre (filsystem)|Lustre]] mellom 2003 og 2006, og som ga økt lagringsplass og ytelsesforbedringer.<ref name="Mathur">{{cite web
 |title       = The new ext4 filesystem: current status and future plans
 |publisher   = Red Hat
 |location    = Ottawa, ON, CA
 |year        = 2007
 |work        = Proceedings of the Linux Symposium
 |url         = http://www.linuxsymposium.org/archives/OLS/Reprints-2007/mathur-Reprint.pdf
 |accessdate  = 2008-01-15
 |format      = PDF
 |last        = Mathur
 |first       = Avantika
 |last2       = Cao
 |first2      = MingMing
 |last3       = Bhattacharya
 |first3      = Suparna
 |last4       = Dilger
 |first4      = Andreas
 |last5       = Tomas
 |first5      = Alex
 |last6       = Vivier
 |first6      = Laurent
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20100706040230/http://www.linuxsymposium.org/archives/OLS/Reprints-2007/mathur-Reprint.pdf
 |archivedate = 2010-07-06
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2008-01-15
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20100706040230/http://www.linuxsymposium.org/archives/OLS/Reprints-2007/mathur-Reprint.pdf
 |arkivdato   = 2010-07-06
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.linuxsymposium.org/archives/OLS/Reprints-2007/mathur-Reprint.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-18 |arkiv-dato=2010-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100706040230/http://www.linuxsymposium.org/archives/OLS/Reprints-2007/mathur-Reprint.pdf |url-status=yes }}</ref> Den 21. oktober 2008 ble den endelige versjonen lansert i versjon 2.6.28 av Linuxkjernen.

I ext4 ble [[Blokk (datalagring)|blokklagringen]] i ext2 og ext3 erstattet av [[extent]]s som reduserer fragmentering og gir økt ytelse på store [[datafil]]er. En enkel extent i ext4 kan opprette inntil 128 [[mebibyte]] (MiB) med kontinuerlig diskplass innenfor en blokk på 4 [[kibibyte]] (Kib). Opptil fire ''extents'' kan lagres i en [[inode]].<ref name = "Mathur"/> Når det er mer enn fire ''extents'' i en datafil, blir resten indeksert i et [[Tre (datastruktur)|tre]].<ref>{{cite web |url=https://digital-forensics.sans.org/blog/2011/03/28/digital-forensics-understanding-ext4-part-3-extent-trees |author=Hal Pomeranz |date=28. mars 2011 |title=Understanding EXT4 (Part 3): Extent Trees |work=SANS Digital Forensics and Incident Response Blog |access-date=2017-03-18 |archive-date=2017-05-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170529010040/https://digital-forensics.sans.org/blog/2011/03/28/digital-forensics-understanding-ext4-part-3-extent-trees |url-status=yes }}</ref> ext4 er hurtigere og mer stabilt enn ext3, fordi datafiler fragmenteres meget sjelden på grunn av «forsinket allokering». ext4 støtter [[harddisk]]er på opptil 1 [[exbibyte]] (EiB), og datafiler på opptil 16 tebibyte (TiB). Datafiler kan lagres med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 10. mai 2446 i den gregorianske kalenderen.

==== B-tree file system (btrfs) ====
{{utdypende|btrfs}}
[[Fil:B-tree.svg|thumb|400px|right|Et [[B-tre]] av femte orden.{{byline|Illustrasjon: CyHawk|5. oktober 2010}}]]
Btrfs, en [[forkortelse]] for ''B-tree file system'', uttalt ''butter F S'',<ref>[[Oracle Corporation]]: [http://streaming.oracle.com/ebn/podcasts/media/20209545_Oracle-Linux-7.mp4 Oracle Linux 7 with Q&A with Wim Coekaerts] {{Wayback|url=http://streaming.oracle.com/ebn/podcasts/media/20209545_Oracle-Linux-7.mp4 |date=20160818163705 }}, 2014</ref> ''better F S'',<ref>Amanda McPherson: [http://www.linuxfoundation.org/news-media/blogs/browse/2009/06/conversation-chris-mason-btrfs-next-generation-file-system-Linux A Conversation with Chris Mason on BTRfs: the next generation file system for Linux] {{Wayback|url=http://www.linuxfoundation.org/news-media/blogs/browse/2009/06/conversation-chris-mason-btrfs-next-generation-file-system-Linux |date=20160307071419 }}, [[Linux Foundation]], 22. juni 2009</ref> eller ''b-tree F S'',<ref>Valerie Henson: [http://mirror.linux.org.au/pub/linux.conf.au/2008/Thu/mel8-262.ogg Chunkfs: Fast file system check and repair], 31. januar 2008</ref> er et [[copy-on-write]] og journalførende filsystem. Det er etterfølgeren til ext4, og løser problemer knyttet til [[Pool (informatikk)|pooling]], [[Snapshot (datalagring)|snapshots]], [[sjekksum]]mer og datasystemer hvor mange forskjellige typer [[I/O|innmatningsutstyr]] er integrerte.<ref name="CM090622">{{cite web |title=A Conversation with Chris Mason on BTRfs: the next generation file system for Linux |first=Amanda |last=McPherson |date=22. juni 2009 |accessdate=2009-09-01 |publisher=[[Linux Foundation]] |url=http://www.linuxfoundation.org/news-media/blogs/browse/2009/06/conversation-chris-mason-btrfs-next-generation-file-system-linux |archiveurl=https://www.webcitation.org/68ektBKkv?url=http://www.linuxfoundation.org/news-media/blogs/browse/2009/06/conversation-chris-mason-btrfs-next-generation-file-system-linux |archivedate=2012-06-24 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-09-01 |arkivurl=https://www.webcitation.org/68ektBKkv?url=http://www.linuxfoundation.org/news-media/blogs/browse/2009/06/conversation-chris-mason-btrfs-next-generation-file-system-linux |arkivdato=2012-06-24 |url-status=død }}</ref> Filsystemet er POSIX-kompatibelt.<ref>[https://btrfs.wiki.kernel.org/index.php/SysadminGuide#Subvolumes SysadminGuide], wiki.kernel.org, 11. juni 2016</ref> En utviklingsversjon ble integrert i versjon 2.6.29 av Linuxkjernen den 23. mars 2009.<ref name="Kernel 2.6.29">Kernel Newbies: [https://kernelnewbies.org/Linux_2_6_29 Linux 2.6.29], 23. mars 2009</ref> En stabil versjon ble lansert 29. mars 2013 i versjon 3.10 av Linuxkjernen.<ref name="Kernel 3.10">Kernel Newbies: [http://kernelnewbies.org/Linux_3.10 Linux 3.10], 30. juni 2013</ref>

Det støtter [[defragmentering]] (også  automatisk defragmentering gjennom opsjonen ''autodefrag''),<ref name="KN 3.0">[https://kernelnewbies.org/Linux_3.0#head-3e596e03408e1d32a7cc381d6f54e87feee22ee4 1.1. Btrfs: Automatic defragmentation, scrubbing, performance improvements], Linux 3.0, kernelnewbies.org, 22. juli 2012</ref> ''[[data scrubbing]]'',<ref name="KN 3.0"/> [[online og offline|online]] endring av størrelsen på [[diskvolum]]er,<ref name="resizing">[https://docs.oracle.com/cd/E37670_01/E37355/html/ol_use_case2_btrfs.html 5.5 Resizing a Btrfs File System], Oracle® Linux Administrator's Solutions Guide for Release 6, 2016</ref> offline [[fsck|filsystemsjekk]] (fsck),<ref name="fsck">[https://btrfs.wiki.kernel.org/index.php/Btrfsck Btrfsck], wiki.kernel.org, 6. juli 2015</ref> transparent [[datakompresjon]] ([[zlib]] og [[Lempel-Ziv-Oberhumer]])<ref name="compression">[https://btrfs.wiki.kernel.org/index.php/Compression Compression], wiki.kernel.org, 15. juli 2015</ref><ref name="inode">[https://git.kernel.org/cgit/linux/kernel/git/torvalds/linux.git/commit/?id=63541927c8d11d2686778b1e8ec71c14b4fd53e4 Btrfs: add support for inode properties], git.kernel.org, 7. januar 2014</ref> av [[datafil]]er eller logiske disker, [[union mount]],<ref name="btrfs_changelog">[https://btrfs.wiki.kernel.org/index.php?title=Changelog#Seed_Device_support Changelog], wiki.kernel.org, 5. oktober 2016</ref> etc.

Btrfs støtter [[harddisk]]er på inntil 16 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 exbibyte (EiB).<ref>[https://www.suse.com/documentation/sles11/stor_admin/data/sec_filesystems_lfs.html Large File Support in Linux], SUSE Storage Administration Guide, 14. mars 2016</ref> Dets [[datastruktur]] er et [[B-tre]], en selvbalanserende [[Tre (datastruktur)|tredatastruktur]], som sorterer data og tillater søking, sekvensiell aksess, innsettelse og sletting i en [[tidskompleksitet|logaritmisk tid]].<ref name="Btrfsdesign">[https://btrfs.wiki.kernel.org/index.php/Btrfs_design Btrfs design], wiki.kernel-org, 11. januar 2015</ref>