Redigerer Leiegårdene i Oslos historiske murby (avsnitt)

===Selvbyggerforeninger og fagforeninger som byggherre===

[[Fil:Urtegata 32.jpg|thumb|[[Urtegata (Oslo)|Urtegata]] 32, Grønland. Nylands arbeideres byggeforening, 1898.{{byline|Mahlum}}Christiania]]

Selvbyggerforening ble etablert i 1876, hadde drøyt 1000 medlemmer i 1878 og bygget boliger i [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] 51 til 57.<ref>Aslaksby 1998, side 387.</ref> Også fagforeninger sto for boligbygging som byggherre. I 1900 hadde Nyland Arbeideres byggeforening fire gårder med 83 leiligheter på Grønland og Tøyen, den første i [[Motzfeldts gate (Oslo)|Motzfeldts gate]] 17, med bare ettroms, romslig gårdsrom og ingen delt entré (revet i 1980-årene). [[Friis' gate (Oslo)|Friis' gate]] 2, ferdig i 1887, hadde bare toroms leiligheter, uten bakgård selv om gårdsrommet ga plass til det. I [[Urtegata (Oslo)|Urtegata]] 32, 1894, er det ett- og toroms og en tredjedel treroms leiligheter med to oppganger, tilpasset ulik betalingsevne blant foreningens medlemmer. Gården har en fin fasade med nybarokke elementer og innendørs toaletter til alle. Foreningen hadde kjøpt et stort område av Universitetets nedre Tøyen i 1874, men klarte bare å skaffe finansiering til fire gårder.<ref>Morten Bing: ''Østkanthjemmene og Østkantutstillingen. Boskikk og boligidealer i mellomkrigstidens Oslo''. Oslo, Norsk folkemuseum, 2001, side 50. ISBN 82-90036-76-0. og Aslaksby 2017, side 170–175.</ref> Problemet for selvbyggerinitiativene var ikke tilgang på kapital, men mangel på egne kapitalinstitusjoner for sosial boligbygging som kunne ha holdt kapitalutgiftene nede og unngått de høye husleiene.<ref>Aslaksby 1998, side 254–55 og Fredriksen 1948, side 66.</ref>