Redigerer Langtidseffekter av alkohol (avsnitt)

===Psykiske helse-effekter===
[[Depresjon (sykdom)|Alvorlig depresjon]] forekommer ofte hos stordrikkere og de som misbruker alkohol. Kontroversen har tidligere dreid seg om hvorvidt de som misbrukte alkohol og utviklet depresjon, drev selvmedisinering (som kan være sant i noen tilfeller). Men nyere forskning har nå konkludert med at kronisk overdrevent alkoholinntak i seg selv direkte fører til  [[Depresjon (sykdom)|alvorlig depresjon]] hos et betydelig antall av alkoholmisbrukere.<ref>{{cite journal |author=Fergusson DM, Boden JM, Horwood LJ |title=Tests of causal links between alcohol abuse or dependence and major depression |journal=Arch. Gen. Psychiatry |volume=66 |issue=3 |pages=260–6 |year=2009 |month=March |pmid=19255375 |doi=10.1001/archgenpsychiatry.2008.543 |url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=19255375 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Alkoholmisbruk er forbundet med en rekke psykiske lidelser, og alkoholikere har en svært høy [[selvmord]]srate.<ref>{{cite journal |author=Chignon JM, Cortes MJ, Martin P, Chabannes JP |title=[Attempted suicide and alcohol dependence: results of an epidemiologic survey] |language=fransk |journal=Encephale |volume=24 |issue=4 |pages=347–54 |year=1998 |pmid=9809240 |doi= |url=}}</ref> En studie av personer innlagt på sykehus for selvmordsforsøk fant at de som var alkoholikere, hadde 75 ganger større sannsynlighet for å gjennomføre et vellykket selvmord enn ikke-alkoholmisbrukende personer som forsøkte å ta sitt eget liv.<ref>{{Cite book | last1 = Ayd | first1 = Frank J. | title = Lexicon of psychiatry, neurology, and the neurosciences | url = http://books.google.com/?id=ea_QVG2BFy8C | date = 31. mai 2000 | publisher = Lippincott-Williams  Wilkins | location = Philadelphia | isbn = 978-0-7817-2468-5 | page = 349 }}</ref> Blant alkoholikere er risikoen for selvmord 5-20 ganger så høy enn for allmennheten. Rundt 15 prosent av alkoholikere begår selvmord. Misbruk av andre rusmidler er også assosiert med økt risiko for selvmord. Rundt 33 prosent av selvmord blant personer under 35 skyldes alkohol eller andre former for stoffmisbruk.<ref>{{Cite book | last1 = Appleby | first1 = Louis | last2 = Duffy | first2 = David | last3 = Ryan | first3 = Tony | date = 25. august 2004 | title = New Approaches to Preventing Suicide: A Manual For Practitioners | url= http://books.google.com/?id=d6Kw9GaJdzEC | publisher = Jessica Kingsley Publishers | isbn = 978-1-84310-221-2 | pages = 31–32 }}</ref>

Studier har vist at alkoholavhengighet er relatert direkte til «sug» og irritabilitet.<ref>{{cite journal |author=Jasova D, Bob P, Fedor-Freybergh P |title=Alcohol craving, limbic irritability, and stress |journal=Med Sci Monit. |volume=13 |issue=12 |pages=CR543–7 |year=2007 |month=December |pmid=18049433 |doi= |url=http://www.medscimonit.com/fulltxt.php?ICID=563763 |issn= |accessdate=2008-05-13}}</ref> En annen studie har vist at bruk av alkohol er en viktig disponerende faktor for antisosial atferd hos barn.<ref name="antisocial">{{cite journal |author=Young R, Sweeting H, West P |title=A longitudinal study of alcohol use and antisocial behaviour in young people |journal=Alcohol Alcohol. |volume=43 |issue=2 |pages=204–14 |year=2008 |pmid=17977868 |doi=10.1093/alcalc/agm147 |url=http://alcalc.oxfordjournals.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17977868|accessdate=2008-05-13 |pmc=2367698}}</ref> Depresjon, angst og panikklidelse er lidelser som ofte rapporteres av alkoholavhengige personer. Alkoholisme er assosiert med dempet aktivering i hjernens nettverk som er ansvarlige for emosjonell prosessering ''(f.eks. ''  [[amygdala]] og [[hippocampus]]).<ref>{{cite journal |author=Marinkovic K|coauthors=Oscar-Berman M, Urban T, O'Reilly CE, Howard JA, Sawyer K, Harris GJ|date=|year=2009 |month= November|title=Alcoholism and dampened temporal limbic activation to emotional faces|journal=Alcohol Clin Exp Res |volume=33 |issue=11 |pages=1880–92 |pmid=19673745 |doi=10.1111/j.1530-0277.2009.01026.x}}</ref> Symptomer på psykiske lidelser bedres ofte, eller forsvinner helt, etter langvarig avholdenhet, men problemene kan forverres i tidlige abstinens- og rekonvalesensperioder. At symptomene forsvinner blir sett på som dokumentasjon på at de er forårsaket av alkoholmisbruk via forstyrrelse av hjernens nevrokjemi.<ref>{{cite journal |author=Wetterling T |coauthors=Junghanns K |date=|year=2000 |month= December|title=Psychopathology of alcoholics during withdrawal and early abstinence|journal=Eur Psychiatry |volume=15 |issue=8 |pages=483–8 |pmid=11175926 |doi=10.1016/S0924-9338(00)00519-8}}</ref><ref>{{cite journal|author=Cowley DS |date=24. januar 1992 |title=Alcohol abuse, substance abuse, and panic disorder|journal=Am J Med |volume=92 |issue=1A |pages=41S–8S |pmid=1346485 |doi=10.1016/0002-9343(92)90136-Y}}</ref><ref>{{cite journal |author=Cosci F |coauthors=Schruers KR, Abrams K, Griez EJ |date=|year=2007 |month= June|title=Alcohol use disorders and panic disorder: a review of the evidence of a direct relationship|journal=J Clin Psychiatry |volume=68 |issue=6 |pages=874–80 |pmid=17592911 |doi=10.4088/JCP.v68n0608}}</ref> Psykose er sekundært til flere alkoholrelaterte tilstander, inkludert akutt rus og abstinens etter betydelig eksponering.<ref name="emedicine">{{EMedicine|med|3113|Alcohol-Related Psychosis}}</ref>    Tydelige [[hallusinasjon]]er og / eller [[vrangforestilling]]er er vanligvis til stede når en pasient er beruset eller nylig har avstått fra alkoholinntak.<ref name="emedicine"/>

Mens [[Etanol|alkohol]] i utgangspunktet avhjelper sosial fobi eller panikksymptomer, kan alkoholmisbruk på lengre sikt ofte forverre symptomer på sosial fobi og kan under rus, og spesielt abstinens, føre til utvikling eller forverring av panikklidelse. Denne effekten er ikke enestående for alkohol, men kan også oppstå ved langvarig bruk av legemidler som har en lignende virkningsmekanisme som alkohol. Et eksempel på dette kan være benzodiazepiner.[47] Omtrent halvparten av pasientene som kommer inn under psykisk helsevern for behandling, inkludert angstlidelser som panikklidelse og sosial fobi, har også alkohol- eller benzodiazepin-avhengighet. [109] Hvert individ har et individuelt følsomhetsnivå for alkohol eller beroligende hypnotiske legemidler, og hva én person kan tåle uten helseproblemer, vil kunne føre til alvorlige problemer hos en annen. Selv moderat drikking kan føre til «fylleangst» og søvnforstyrrelser. En person som lider av toksiske effekter av alkohol vil ikke dra nytte av annen behandling eller medisiner siden de ikke behandler årsaken til symptomene.<ref>{{cite journal |author=Cohen SI |title=Alcohol and benzodiazepines generate anxiety, panic and phobias |journal=J R Soc Med |volume=88 |issue=2 |pages=73–7 |year=1995 |month=February |pmid=7769598 |pmc=1295099 }}</ref>