Redigerer
Kreta
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Flora og fauna == Kreta er isolert fra fastlandet i [[Europa]], [[Asia]] og [[Afrika]] og det er reflektert i øyas mangfold i dens [[Planter|flora]] og [[fauna]]. Som et resultat har flora og fauna på Kreta mange spor og svar på de ulike artenes [[evolusjon]]. Fram til sein [[miocen]] for 9 millioner år siden var Kreta ikke ei øy, men en del av [[Anatolia]]. Fra denne tida er det funnet fossiler av [[dvergmoskusdyr]] (''Dorcatherium''), [[klippegrevlinger]] (''Pliohyrax''), [[krokodiller]], tretåede hester og tidlige hjorter. I sein miocen og tidlig [[pliocen]] ble Kreta fragmentert i mindre øyer og sank til slutt under havflaten. Marine avsetninger ligger over fossilene fra miocen. I slutten av pliocen eller tidlig i [[pleistocen]] steg Kreta opp fra havet med sitt nåværende omfang. Øya har ikke vært landfast etter at den ble dannet, og landdyr har bare kunnet vandre inn ved å svømme, flyte eller fly.<ref name="gdv06" >{{Kilde artikkel | forfatter=A.A.E. Van der Geer, M. Dermitzakis og J. de Vos | tittel=Crete before the Cretans: the reign of dwarfs | publikasjon=Pharos | utgivelsesår=2006 | bind=13 | side=119–130 | url=https://www.researchgate.net/publication/235944607}}</ref><ref>{{Kilde bok | tittel=Pleistocene and Holocene Fauna of Crete and its First Settlers | artikkel=Pre-Pleistocene land mammals from Crete | år=1996 | forfatter=Jan van der Made | redaktør=D.S. Reese | serie=Monographs in World Archeology | forlag=Prehistoric Press | kapittelurl=https://www.mncn.csic.es/sites/default/files/inline-files/1996%20Van%20der%20Made%20-%20Pre%20Pleistocene%20Fauna%20Crete%20-%20Monogr%20World%20Archaeol.pdf | bind=28 | side=69–79 | utgivelsessted=Madison}}</ref> I pleistocen utviklet det seg to ganger [[endemisk]]e faunaer på Kreta. Den eldste faunaen kalles ''Kritimys''-faunaen og forekom i tidlig og tidlig midtre pleistocen for 1,8–0,3 millioner år siden. Typiske arter er tre arter av mus i slekta ''Kritimys'', spissmusa ''Crocidura zimmermanni'', dvergmammuten ''Mammuthus creticus'' som hadde en skulderhøyde på bare 1,5 m, og dvergflodhesten ''Hippopotamus creutzburgi''.<ref name="sg05" >{{Kilde bok | tittel=Les ongulés holarctiques du Pliocène et du Pléistocene | artikkel=Evolution and Extinction of Plio-Pleistocene Island Ungulates | år=2005 | forfatter=P.Y. Sondaar og A.A.E. Van der Geer | redaktør=E. Crégut-Bonnoure | forlag=Quaternaire, International Journal of the French Quaternary Association | kapittelurl=https://www.researchgate.net/publication/242279220 | bind=2 | side=241–256 | utgivelsessted=Paris: Maison de la Géologie}}</ref><ref name="gdv06" /> En gang i sein midtre pleistocen må havnivået ha vært så lavt at nye arter kunne vandre inn fra fastlandet. Den gamle faunaen døde ut, men da Kreta igjen ble isolert utviklet det seg en ny endemisk fauna. ''Candiacervus''-faunaen forekom på Kreta i sein midtre og yngre [[pleistocen]] fra {{nowrap|300 000–10 000 år}} siden. Den omfattet åtte hjortearter i slekta ''[[Candiacervus]]'', den lille elefanten ''Palaeoloxodon creutzburgi'', den store ugla ''Athene cretensis'', [[Mus (slekt)|musene]] ''Mus bateae'' og ''M. minotaurus'', oteren ''[[Lutrogale cretensis]]'' og spissmusa ''Crocidura zimmermanni''.<ref name="sg05" /><ref name="gdv06" /><ref name="vdg18">{{Kilde artikkel | forfatter=A.A.E. Van der Geer | tittel=Uniformity in variety: antler morphology and evolution in a predator-free environment | publikasjon=Palaeontologia Electronica | utgivelsesår=2018 | bind=21.1.9A | doi=10.26879/834 | issn=1094-8074}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=P.D.M. Weesie | tittel=A Pleistocene endemic island form within the genus ''Athene'': ''Athene cretensis'' n.sp. (Aves, Strigiformes) from Crete | publikasjon=Proceedings of the Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | utgivelsesår=1982 | bind=B 85 | nummer=3 | side=323–336 | url=https://www.biologicaldiversity.org/campaigns/global_owl_project/descriptions/Fossil_owls/Athene%20cretensis%20(Weesie)%201982.pdf | issn=0023-3374}}</ref> Det er ingen dyr igjen som er farlig for mennesker i motsetningen til andre deler av Hellas. Antikkens grekere tilskrev mangelen på store pattedyr som bjørn, ulver, sjakaler, foruten også giftige slanger, [[mytologi]]sk til [[Herakles]]' [[Herakles' tolv storverk| storverk]] (som fraktet den kretiske tyr i [[Peloponnes]]. Herakles ønsket å ære fødestedet til [[Zevs]] ved å fjerne alle «skadelige» og «giftige» dyr fra Kreta. Senere lot øyas innbyggere denne æren tilfalle [[apostelen Paulus]] og hans påståtte mirakler etter at han hadde bodd på Kreta i to år. Det er et naturhistorisk museum opprettholdt av [[Universitet på Kreta]], og to [[akvarium]]; Aquaworld i [[Hersonissos]] og Cretaquarium i [[Gournes]]. De viser fram ulikt liv som er vanlige for vannene rundt Kreta. === Pattedyr === [[Fil:Kri-kri 1.jpg|thumb|[[Kri-kri]] (kretageit) lever i beskyttede naturparker som Samariakløften og øya Agios Theodoros.]] Blant [[pattedyr]] er den sjeldne [[geit]]a [[kri-kri]] (''Capra hircus cretica'') som kan bli sett i nasjonalparken tilhørende Samariakløften, ved Thodorou,<ref> Αναρτήθηκε από admin. [http://to-pio.blogspot.gr/2011/11/blog-post_22.html «ΤΟΠΙΟ: Θοδωρού, η άγνωστη νησίδα του Βενετικού ναυτικού οχυρού, των κρι-κρι και η απαγόρευση προσέγγισης»]. ''To-pio.blogspot.gr''</ref> Dia og Agioi Pantes (småøyer utenfor nordkysten). Det er flere andre endemiske arter eller underarter av pattedyr: [[Villkatt|kretavillkatt]] ''(Felis silvestris cretensis)'', kretataggmus (''Acomys minous''), [[Sørhare|kretahare]] (''Lepus europaeus creticus''), [[Hagespissmus|kretahagespissmus]] (''Crocidura suaveolens caneae'') og [[Husmår|kretahusmår]] (''Martes foina bunites''). Andre terrestriske pattedyr er [[snømus]], [[grevling]], [[østpiggsvin]] og [[Syvsover (art)|syvsover]]. Alle disse stammer fra forfedre som er innført av mennesker i [[holocen]], altså i løpet av de siste {{nowrap|11 700 år}}. Kretaspissmus ''(Crocidura zimmermanni)'' som er unik for Kreta og Hellas, men nå truet av utryddelse, har derimot en lang historie på øya.<ref name="vdg18" /><ref> [http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete/929-cretan-wildcat-felis-silvestris-cretensis.html «Cretan wildcat»] {{Wayback|url=http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete/929-cretan-wildcat-felis-silvestris-cretensis.html |date=20110211151554 }}, ''CretanBeaches.com''</ref><ref>[https://archive.today/20120908021709/http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete/932-crete-spiny-mouse-acomys-minous.html «Cretan spiny mouse»], ''CretanBeaches.com''</ref><ref>[http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete.html «Terrestrial mammals of Crete»] {{Wayback|url=http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/mammals-of-crete.html |date=20110207014141 }}, ''CretanBeaches.com''</ref> Det finnes også en rekke ulike arter av [[flaggermus]].<ref name="wildlife"> [http://www.intocrete.net/features/wildlife.asp «Wildlife on Crete»], ''IntoCrete.com''</ref> === Fugler === [[Fil:Common Hoopoe (Upapa epops) at Hodal I IMG 9225.jpg|thumb|Hærfugl]] Et stort mangfold av fugler omfatter blant annet [[ørn]]er (som i [[Lasithi]]), [[svale]]r (over hele Kreta i sommermånedene og hele året langs øyas sørside), [[pelikan]]er (langs kysten), og [[trane]]r (inkludert [[Gavdos]] og [[Gavdopoula]]). I fjellene og i kløftene/dalene er det fristed for de utrydningstruede [[lammegribb]]er ''(Gypaetus barbatus)''. Andre fuglearter er [[kongeørn]], [[haukørn]], [[gåsegribb]], eleanorafalk, [[vandrefalk]], [[slagfalk]], [[tårnfalk]], [[kattugle]], [[kirkeugle]], [[kråke]], [[alpekråke]], og [[hærfugl]].<ref> [http://www.we-love-crete.com/birds-of-crete.html «Birds of Crete»], ''We-love-crete.com''</ref><ref>[http://www.cretewww.com/birds/list.htm «Checklist and Guide to the Birds of Crete»] {{Wayback|url=http://www.cretewww.com/birds/list.htm |date=20130529010744 }}, ''Cretewww.com''</ref> === Krypdyr og amfibier === [[File:Gecko Greece.jpg|thumb|Gresk murgekko kryper rundt på vegger når det blir mørkt.]] Reptiler og skilpadder kan bli sett over hele øya. Slanger kan bli funnet skjule seg under steiner og bergknauser. [[Frosk]]er og [[padde]]r dukker opp når det regner. Reptiler (krypdyr) er blant annet egeiske veggfirfisle, balkansk grønnfirfisle, [[vanlig kameleon]], [[skinker]] som [[brilleskinker]], [[murgekko]], [[tyrkisk halvfingergekko]], [[maurisk skilpadde]] og [[europeisk sumpskilpadde]].<ref name="wildlife"/><ref name=natrep>[http://www.aquaworld-crete.com/rep1.html Native Reptiles of Crete at Aquaworld Aquaworld Aquarium].</ref> Det er fire [[Slanger|slangearter]] på øya, men ingen av dem er farlige for mennesker. De er [[leopardsnok]] ''(Zamenis situla)'', [[europeisk pilsnok]] ''(Hierophis gemonensis)'', [[rutesnok]] ''(Natrix tessellata)'' og den eneste giftige slange er den nattlige [[katteslange]]n ''(Telescopus fallax)'', som har utviklet seg å avlevere en svak gift fra bak i munnen for å lamme gekkoer og små firfisler og er ikke farlig for mennesker.<ref name="wildlife"/><ref name=snakes> McClaren, John: [http://www.cretegazette.com/archive/2005-11-snakes.php The Snakes of Crete], ''CreteGazette.com''</ref> Av [[skilpadde]]r finnes [[suppeskilpadde]] (eller grønn havskilpadde) og [[glattkarett]] som begge er begge utrydningstruet.<ref name=natrep/> Glattkarett har rede og hekker på strendene på nordkysten rundt Rethymno og Khaniá, og på strendene ved sørkysten langs bukten i Mesara.<ref name=turtle> Kyriakopoulos, Victoria (2008): [http://books.google.com/books?id=KVYFI9NzLz0C&pg=PA68&dq=Crete+insects&hl=en#v=onepage&q=Crete%20insects&f=false Crete], Lonely Planet, s. 69</ref> Av [[amfibier]] finnes [[grønnflekket padde]] ''(Bufo viridis)'', [[amerikansk padde]] ''(Bufo americanus)'', [[vanlig løvfrosk]] ''(Hyla arborea)'' og kretisk [[latterfrosk]] ''(Pelophylax ridibundus)''.<ref name="wildlife"/><ref name=natrep/> === Leddyr === Kreta har et uvanlig mangfold av insekter. ''[[Ephippiger]]'', kjent lokalt som ''Tzitzikia'', gjør en særskilt gjentagende tsi-tsi-lyd som blir høyere og mer hyppig på varme dager. Blant sommerfuglartene er [[svalestjerter]].<ref name="wildlife"/> Møllarter omfatter [[humlesvermere]].<ref>[http://www.picturenation.co.uk/view/info/77283/hummingbird-moth-flower?s=hummingbird&page=1Feeding time for a hummingbird moth] {{Wayback|url=http://www.picturenation.co.uk/view/info/77283/hummingbird-moth-flower?s=hummingbird&page=1Feeding |date=20130921055323 }}, ''PictureNation.co.uk''</ref> Det er flere arter av [[skorpion]]er som blant annet ''Euscorpius carpathicus'', men dens gift er ikke kraftigere enn et myggstikk. === Krepsdyr og bløtdyr === Blant elvekrabber finnes den delvis terrestriske [[krabbe]]n ''Potamon potamios''.<ref name="wildlife"/> Spiselige [[Snegler|snegler]] er utbredte og kan klynge seg sammen i hundrevis i påvente av regn. === Sjøliv === [[Fil:Loggerhead sea turtle.jpg|thumb|Havskilpadden [[glattkarett]] legger egg på noen strender på Kreta.]] Bortsett fra terrestriske pattedyr er havene rundt Kreta rike på store maritime pattedyr, et fakta som er lite kjent blant grekere selv, skjønt det er rapportert siden antikken. Minoiske freskoer i Knossos viser avbildninger av [[gulflankedelfin|delfin]]er. Bortsett fra den kjente, men utrydningstruete [[Middelhavsmunkesel|munkeselen]], som lever langs hele den greske kysten, finnes hvaler, [[spermhval]]er, delfiner, og skilpadder.<ref> [http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/marine-mammals.html Marine mammals of Crete] {{Wayback|url=http://www.cretanbeaches.com/en/fauna-of-crete/marine-mammals.html |date=20110207014311 }}, ''CretanBeaches.com''</ref> Disse er enten fasteboende i [[Middelhavet]] eller tidvise besøkende. I området sør for Kreta, kjent som den greske avgrunn (eller dyphavsslette) er det mange av dem. Tiarmete blekkspruter og åttearmete blekkspruter kan bli funnet langs kysten og [[havskilpadde]]r og [[hammerhai]]er svømmer i havene langs kysten. Cretaquarium og Aquaworld på Kreta er to av tre [[Akvarium|akvarier]] i hele Hellas. De er lokalisert i henholdsvis [[Gournes]] og [[Hersonissos]] og har eksempler på det lokale sjølivet.<ref> [http://www.cretaquarium.gr/indexen.php Cretaquarium] {{Wayback|url=http://www.cretaquarium.gr/indexen.php |date=20110626193821 }}, ''Cretaquarium.gr''</ref><ref> McLaren, John Bryce: [http://www.britsincrete.net/john_mclaren_aquaworld.html Great Britons in Crete] {{Wayback|url=http://www.britsincrete.net/john_mclaren_aquaworld.html |date=20110319012949 }}, ''BritsinCrete.net''</ref> En del av fiskene som finnes i vannene rundt Kreta er blant annet [[rød skorpionfisk]], [[mero]], [[Leppefisker|leppefiskene]] ''Symphodus tinca'', ''Symphodus roissali'' og ''[[Xyrichtys novacula]]'', [[havål]], [[Murene (fiskeart)|murene]], fjesingen ''[[Trachinus radiatus]]'', [[piggskate]], [[svartkutling]], [[stjernekikker]], ''[[Serranus scriba]]'', jomfrufisken ''[[Chromis chromis]]'' og [[flygeknurr]].<ref> [http://www.aquaworld-crete.com/fish.html Fish from Crete at Aquaworld], ''Aquaworld Aquarium''</ref> === Flora === [[Fil:Tulipa saxatilis1LEST.jpg|miniatyr|Tulipanen ''Tulipa saxatilis'' vokser vilt på Kreta]] Vanlig villblomster på Kreta er blant annet [[kamille]], [[tusenfryd]], [[Perleblomslekta|perleblom]], [[Iris (planteslekt)|iris]], [[Valmueslekta|valmue]], [[Alpefiolslekten|alpefiol]] og [[Tulipanslekta|tulipan]], og andre. Det er mer enn 200 forskjellige arter av ville [[orkide]]er, blant annet 14 varianter av ''Ophrys cretica'' (eller gresk orkide)<ref>{{Kilde www |url=http://www.greekorchids.gr/op_cretica.htm |tittel=«Ophrys cretica* (reinholdii group)» |besøksdato=2013-09-20 |arkiv-dato=2013-09-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130921060318/http://www.greekorchids.gr/op_cretica.htm |url-status=død }}</ref><ref name=flora> Kyriakopoulos, Victoria (2008): [http://books.google.com/books?id=KVYFI9NzLz0C&pg=PA68&dq=Crete+insects&hl=en#v=onepage&q=Crete%20insects&f=false ''Crete''], Lonely Planet, s.68</ref> Kreta har et rikt mangfold av stedegne [[urt]]evekster, inkludert de vanlige [[kryddersalvie]], [[rosmarin]], [[timian]], og [[Bergmynteslekta|oregano]].<ref name=flora/><ref name=expcrete>[http://www.explorecrete.com/nature/flora.html «The Flora of Crete»] ''ExploreCrete.com''</ref> Sjeldne urter er de endemisk [[Origanum dictamus|kretisk askrot]] (også kalt for kretadiptam eller spansk humle)<ref name=flora/><ref name=expcrete/> og jernurt, ''Sideritis syriaca L'', kjent lokalt som ''Malotira'' (Μαλοτήρα). Blant [[kaktus]]artene finnes den spiselige [[opuntia]]. De vanlige trærne på Kreta er [[Edelkastanje|kastanje]], [[sypress]], [[Eikeslekten|eik]], [[oliven]]tre, [[Tyrkisk furu|furu]], [[Orientplatan|platan]] og [[Tamariskslekta|tamarisk]]. Palmen ''[[Phoenix theophrasti]]'' ble tidligere regnet som endemisk for Kreta, men er nå også funnet i Tyrkia og det greske fastlandet.<ref name=expcrete/> Trær tenderer å bli høyere i vest på øya hvor vann er mer rikelig.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon