Redigerer Konspirasjonsteori (avsnitt)

== Konspirasjonsteorier som underholdning ==
Konspirasjoner er et kjært tema innenfor en rekke sjangre innen underholdning. Særlig blant [[thriller]]e og [[science fiction]], først og fremst på grunn av det dramatiske potensialet: omskape sammensatte eller meningsløse historiske hendelser til enkle [[moralisme|moralistiske]] stykker hvor slemme mennesker forårsaker onde begivenheter, og der gode mennesker møtes av den relativt enkle oppgaven å skulle identifisere og bekjempe dem. Sammenliknet med nyansene og kompleksiteten i mer dyptgående sosiologiske eller historiske beretninger om begivenheter, danner konspirasjonsteori grunnlag for en ukomplisert og intuitiv fortelling. Det er derfor kanskje ingen tilfeldighet at det engelske ordet for handlingen i et stykke, ''plot'', betegner såvel handlingen som konspiratørenes «komplott».

Filmen ''[[Conspiracy Theory (film)|Conspiracy Theory]]'' fra 1997 er en thriller om en taxisjåfør (spilt av Mel Gibson) som publiserer et nyhetsbrev hvor han drøfter det han mener er konspirasjoner hvor den føderale regjeringen er medvirkende.

''[[The X-Files]]'' var en populær TV-serie i 1990-årene som fulgte de to uredde FBI-etterforskerne Mulder og Scully. Mange av episodene handlet om konspirasjoner av mange ulike varianter, det mest betydningsfulle et komplott som omhandlet invasjon fra verdensrommet hvor representanter fra den amerikanske regjeringen anført av et uutgrunnelig individ bare kjent som [[sigarettmannen]]. Seriens berømte slagord, «The Truth Is Out There», kan tolkes som en referanse til sjangerens generelle leting etter meninger slik det [[Konspirasjonsteori#Psykologisk utspring|drøftes over]].

I tegnefilmserien ''[[King of the Hill]]'' representerer skikkelsen [[Dale Gribble]] stereotypen på en oppslukt amerikansk tilhenger av konspirasjonsteorier. Dale tror på nær sagt alle tenkelige konspirasjonsteorier, fra utenomjordiske til den avskyelige snømann til attentatet mot John F. Kennedy til forfalskede [[månelanding]]er. Hans adferd, språk og gestikuleringer utgjør alle kjente [[klisjé]]er på hvordan mange mennesker anser tilhengerne av konspirasjonsteorier for å være, nemlig asosiale, litt trege, aggressive og egoistiske.

En nydannet romansjanger er [[konspirasjonsroman]]en. Et eksempel er [[Thomas Pynchon]]s samlede produksjon.

I [[Umberto Eco]]s roman ''[[Foucaults pendel]]'', prøver personene hans å konstruere en altomfavnende konspirasjonsteori basert på komplott med [[tempelridder]]ordenen i sentrum.