Redigerer
Konrad Adenauer
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Det tredje rike (1933–1945) == Konrad Adenauer representerte for nasjonalsosialistene den liberale og forhatte Weimarrepublikken. Han hadde i tillegg pleiet kontakt med Köln-separatistene som ønsket en friere stilling for denne del av landet. Dette sto i sterk motsetning til nasjonalsosialistenes [[enhetsstat]]. På denne bakgrunn kunne det gått meget verre med Adenauer under nasjonalsosialismen, enn det som faktisk skjedde.<ref name=":03">{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=272, 274, 275, 281, 282, 288, 298, 307, 318, 319, 320|kapittel=Im Dritten Reich|sitat=}}</ref></p> === Oppløsning av Preussens landdag === Etter [[Valget i Tyskland november 1932|riksdagsvalget i november 1932]] gikk Konrad Adenauer inn for at [[NSDAP]] måtte få delta i regjeringen, og han holdt en god kontakt med [[Franz von Papen]]. Det partiet som Adenauer og resten av Zentrum anså som farlige, var det såkalte [[Deutschnationale Volkspartei]].<ref name=":03" /> Hitlers [[Machtergreifung|maktovertagelse]] gjorde seg gjeldende på en rekke samfunnsområder, og blant annet ble det krevd oppløsing av [[Preußischer Landtag|Preussens landdag]]. Adenauer var som president i [[Det prøyssiske statsråd|Preussens statsråd]], medlem av «tremannsutvalget» sammen med ministerpresident Papen og presidenten i Preussens landdag, [[Hanns Kerrl]]. I denne saken viste Adenauer en passiv motstand, ved ikke å ville delta i avstemningen i utvalget.<ref name=":34" /><ref name=":03" /> === Hakekorsflaggene på Deutz-broen, flukten fra Köln === Adolf Hitler tiltrådte som kansler 30. januar 1933. Da han ankom Köln 17. februar var Adenauer fraværende, idet han mente at Hitler kom som partileder og ikke rikskansler. Riktignok sendte Adenauer en stedfortreder.<ref name=":03" /> [[Valget i Tyskland 1933|Riksdagsvalget i 1933]] ble holdt 5. mars, og en uke senere ble det holdt kommunalvalg. Det siste foregikk under en ødeleggende terror fra [[Sturmabteilung]] (SA) i gatene. Adenauer ble i økende grad gjenstand for hets fra SA, blant annet med anklager om korrupsjon. Innsamlingsaksjoner til fordel for SA gikk under mottoet «–hver øre et skudd mot Adenauer».<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=272, 274, 275|kapittel=Im Dritten Reich|sitat=Jeder Groschen ein Schuss gegen Adenauer}}</ref> Preussens innenriksminister [[Hermann Göring]] ba om at hakekorsflagget ble heist på statlige og kommunale bygninger. Adenauer mente dette var ulovlig. Han ba politiet gripe inn overfor det han mente var en ulovlig heising av hakekorsflagget på Deutz-broen. Det opplyste politiet at det ikke ville, men det kom likevel ikke til noen konfrontasjon. SA lot saken ligge.<ref name=":03" /> Valgdagen 12. mars tiltok terroren og truslene mot Adenauers person. Han fikk en egen SA-«vakt» i sitt hjem. NSDAP ville ham til livs ble det advart, også fra NSDAP-politikere. Det varierte med at han skulle «–kastes ut av rådhusvinduet» eller bli «–lynsjet på Neumarkt».<ref name=":03" /> Adenauer var som embetsmann ikke avhengig av politisk tillit, men etter valgresultatet var det umulig for ham å fortsette i stillingen. Da gauleiter Grohé 13. mars kunngjorde Adenauers avgang, var hovedpersonen selv forlengst ute av byen. Han hadde sneket seg ut av huset, og i en sidegate ventet hans venn, [[Robert Pferdmenges]] med en bil.<ref name=":03" /> === Kort opphold i Berlin === Da Adenauer skulle søke tilflukt fra mobben i Köln, gikk reisen til hovedstaden Berlin, hovedkvarteret for hans politiske motstandere. Fremdeles viste han, slik historikeren [[Henning Köhler]] har sett det, tiltro til det politiske system.<ref name=":03" /> I Berlin flyttet han sammen med sin kone inn i leiligheten han disponerte som president for Preussens statsråd. Han oppsøkte også Göring, som han åpenbart fremdeles hadde tillit til. Göring utspurte ham om de millionene han skulle ha tatt med seg, slik påstanden var. Adenauer benektet dette på det sterkeste. Fra Göring kom det ingen hjelp, men varsel om ytterligere undersøkelser ved statssekretær Schmid. I denne perioden, frem til slutten av april da han måtte forlate leiligheten i Berlin, slapp Adenauer likevel unna direkte forfølgelse.<ref name=":03" /> === Maria Laach-klosteret === [[Fil:00 0439 Abtei Maria Laach - Deutschland.jpg|miniatyr|Maria Laach-klosteret hvor Adenauer bodde fra 1933 til 1934.]] Mot slutten av april 1933 forlot Konrad Adenauer Berlin og dro til [[abbediet Maria Laach]]. Hans gamle skolekamerat abbeden [[Ildefons Herwegen]], som ikke var avvisende til NSDAP, skilte mellom politikk og vennskap. Han lot Adenauer bo på en celle i klosteret i ca. ett år.<ref name=":03" /> I klosteret studerte Adenauer [[Katolsk sosiallære|den katolske sosiallære]]. Det er hevdet at disse månedene på en avgjørende måte ga grunnlaget for Adenauers senere politiske virksomhet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=289|sider=|kapittel=Im Dritten Reich|sitat=Henvisning til Paul Weymar: Konrad Adenauer, side 162 flg: «ohne diese Monate in Maria Laach sei Adenauers spätere politische Wirksamkeit gar nicht zu erklären».}}</ref> === Familien gjenforenes i Neubabelsberg, kort arrestasjon === Vinteren 1933–1934 ble han oppmerksom på et hus som sto tomt, i et fasjonabelt villastrøk i [[Berlin-Neubabelsberg]] (Rosa Luxemburg-Straße 40).<ref>{{Kilde www|url=http://www.berlin.de/special/reise/brandenburg/1162769-1098592-babelsbergdievillenkolonieneubabelsbergt.html|tittel=Babelsberg - Die Villenkolonie Neu Babelsberg (Tour)|besøksdato=2017-07-04|dato=2016-11-03|språk=de-DE|verk=www.berlin.de}}</ref> Huset tilhørte en jøde som hadde emigrert. Den 30. juni 1934, [[de lange knivers natt]], dagen for mordet på [[Ernst Röhm]], ble han arrestert. Adenauer ble ikke satt i fengsel, men innesperret i en villa, sammen med [[Stahlhelm|Stalhelm]]-lederen Jenö von Egan-Krieger. Årsaken til fengslingen ble aldri kjent, men det var i Neubabelsberg at [[Kurt von Schleicher]] og hans kone ble myrdet. Etter to dager kunne Adenauer reise hjem igjen.<ref name=":03" /> === Röhndorf, forvisning til Unkel === [[Fil:Adenauer-Haus, Rhöndorf-0982-83.jpg|miniatyr|Adenauers arbeidsværelse i huset i Röhndorf. {{Byline|Raimond Spekking }}]] I mai 1935 flyttet familien Adenauer inn i sitt nyinnkjøpte hus i [[Rhöndorf]]. Etter magre tider for familien hadde han nå etter lang strid, oppnådd avtale med Köln om sin pensjon, og mottatt en stor etterbetaling.<ref name=":03" /> I juli 1935 fant det sted en tradisjonell flaggparade (Fähndelschwenken) i Röhndorf. Mot en liten betaling kunne man også få spilt en marsj utenfor huset sitt. Adenauer valgte [[Badenweilermarsch]], som det viste seg var Adolf Hitlers yndlingsmarsj. Valget ble tatt fornærmelig av den lokale partiledelse. Adenauer ble straffet med forvisning, med hjemmel i [[riksdagsbrannforordningen]]. Han fikk velge sted for sin forvisning, og valgte den lille byen [[Unkel]], ikke langt unna sitt hjem. Forvisningen ble gitt på ubestemt tid. Den var et hardt slag for Adenauer, som på nytt måtte skilles fra sin familie. I april 1936 ble forvisningen opphevet.<ref name=":03" /> === Avvisningen av motstandsbevegelsen, synet på fremtiden === [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-21910-0004, Bonn, Kabinett Adenauer II, Gruppenbild.jpg|miniatyr|[[Jakob Kaiser]] (nr. 2 fra venstre) forsøkte å få Adenauer med i motstandsbevegelsen, men Adenauer avslo. Bilde av [[Adenauer II|Adenauers andre regjering]] (1953-1957). Adenauer nr. 3 fra høyre. {{Byline|Bundesarchiv}}]] Konrad Adenauer avviste å ha noe med motstandsbevegelsen å gjøre, enda han ble oppsøkt av ulike grupper flere ganger. [[Jakob Kaiser]] var blant de drivende krefter i arbeidet med å få Adenauer med.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=311|sider=|kapittel=Im Dritten Reich|sitat=Die treibende Kraft, auch Adenauer in den Widerstand einzubeziehen, war Jakob Kaiser}}</ref> Sommeren 1936 ble Adenauer oppsøkt av Kaiser, sammen med [[Paul Franken (historiker)|Paul Franken]] og den kristne fagforeningsmannen [[Heinrich Körner]]. Kaiser og Adenauer var enige om at nazidiktaturet ville føre til krig og dermed til en katastrofe. Kaiser mente imidlertid at [[Wehrmacht]] ville kunne spille en aktiv rolle ved motstand mot diktaturet. Adenauer hadde lite til overs for militære og stilte et spørsmål tilbake: – Har De noen gang opplevd en general som ter seg på en klok måte?<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=312|sider=|kapittel=– Haben Sie schon einmal einen General mit einem klugen Gesicht gesehen?}}</ref> Et militærkupp anså Adenauer som meningsløst, samtidig som han forsåvidt ikke tiltrodde de militære evnen til å gjennomføre noe slikt kupp. Adenauer traff også to ganger, i perioden 1942 til 1944 kommunister fra motstandsbevegelsen. Hans holdning var den samme; han avviste å delta. Adenauer holdt seg imidlertid godt orientert om motstandsbevegelsen gjennom sin gamle venn fra studentforeningen, Paul Franken. Etter at Franken var blitt kjent av Gestapo, foregikk møtene mellom ham og Adenauer i skjul hos tannlege Joseph Vollmar i Bonn. Tannlegekontoret hadde to utganger. Adenauer kjente Vollmar fra oppholdet i Maria Laach. Adenauer kontrollerte Frankens omgang, og forbød ham for eksempel å ha kontakt med [[Carl Friedrich Goerdeler]], som han anså som politisk inkompetent. Franken uttrykte senere at dette kanskje reddet hans liv, ved at han ikke hadde vært nevnt i notatbøkene til Goerdeler, som senere ble henrettet. Som forklaring på Adenauers motvilje mot å holde kontakt med motstandsbevegelsen, er det fremholdt at han ganske enkelt ikke hadde noen interesse i å opprettholde og redde Tyskland slik det nå var blitt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=316|sider=|kapittel=Im Dritten Reich|sitat=Der tiefere Grund für Adenauers strikte Entaltsamkeit hat wohl seine letzte Ursache darin, dass er an der Erhaltung und Rettung dieses States nicht mehr interessiert war.}}</ref> Han mente at krigen måtte føres til ende, slik at landet deretter kunne begynne på nytt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=314|sider=|kapittel=Im Dritten Reich|sitat=Seiner Meinung nach mußte der Krieg bis zum bitteren Ende geführt werden, er mußte ausbrennen und damit dieses Kapitel deutscher Geschichte abschließen}}</ref> Hva Adenauer tenkte om Tyskland etter krigen er lite kjent, selv om kildene finnes - i [[Vatikanstaten|Vatikanet]]. Paul Franken brakte notater fra sine samtaler med Adenauer på tannlege Vollmars kontor til Roma. Adenauer tenkte seg antakelig et mindre vesttysk rike, som skulle være et bolverk mot Østen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=|år=|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=316|sider=|kapittel=Im Dritten Reich|sitat=A ...doch Dreher weiss aus den Interviews mit Franken zu berichten: Aber dass es ein katholisch Geführtes Kleinreich im Westen, ein Bollwerk gegen den Osten sein sollte, das war Gemeingut der Anschauungen Adenauers vor und nach 1945.}}</ref> Han tenkte seg en vesttysk forbundsstat, demokratisk og føderalistisk. Staten skulle gå fra [[Weser]] til [[Bergstraße]] og til grensen for [[Elsass-Lothringen]]. === I Gestapos fengsel === [[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F038929-0010A, Rhöndorf, Deutsch-Französische Kulturstiftung (cropped).jpg|miniatyr|Max Adenauer (1973) fikk sin far fri fra Gestapos fengsel. {{Byline|Bundesarchiv / Gräfingholt, Detlef}}]] Den 23. august 1944 ble Adenauer arrestert av [[Gestapo]]. Arrestasjonen var ledd i en landsdekkende aksjon etter [[20. juli-attentatet]] samme år. Han ble ført til Bonn og deretter til [[Koelnmesse|messeområdet i Köln]]. En [[kapo]] ved navn Eugen Zander, kommunist fra Köln, tok Adenauer under sine vinger. Russiske krigsfanger rengjorde en gammel vaskebalje «–som det tidligere overhodet av Köln kunne bade i». Leiren i Köln var ingen [[konsentrasjonsleir]], slik Adenauer selv kalte den, men en transittleir som lå utenfor [[Schutzstaffel|SS]]-kontroll. Etter fire ukers fangenskap ble Adenauer innlagt på et katolsk sykehus. Derfra lyktes det ham å forsvinne. Historikeren Henning Köhler nevner det som omstridt at Adenauer simulerte hjerteattakk for å komme til sykehuset. Han betviler også at Adenauer sto på liste for utsending til [[Buchenwald]]. I så fall ville han ikke blitt innlagt på et slikt sykehus.<ref name=":03" /> Det er imidlertid et faktum at Adenauer forsvant fra sykehuset. Han fikk hjelp av blant andre luftvernmajor Fritz Schliebusch. Etter kort tid visste Gestapo hvor han var. Kilden til opplysningen var hans hustru [[Auguste Adenauer|Gussie Adenauer]]. Gussie ble arrestert 24. september og brakt til Köln. Samtidig ble deres datter [[Libet Werhahn|Libet]] oppfordret til å melde seg til Gestapo. Gussie var sjanseløs og røpet Konrads oppholdssted før det kom til tortur. To ganger forsøkte hun deretter å ta sitt eget liv, i anger over å ha røpet ektemannens oppholdssted. Da Gestapo innhentet Adenauer, gikk han helt fra konseptene. «–Men herr oberbürgermeister!» ble han irettesatt av tjenestemennene. Adenauer tok seg sammen, inviterte gestapofolkene til frokost, og deretter dro de sammen tilbake til fengselet. Det var Konrad Adenauers sønn Max som endelig klarte å få sin far ut av fengselet. Max møtte i Gestapo-hovedkvarteret i Berlin, og stilte spørsmålet om hvordan en ubegrunnet fengsling av Konrad Adenauer ville virke på kampviljen til hans tre sønner. Dette var tre menn som i det selvsamme øyeblikk befant seg i kamp for Tyskland i Wehrmacht. Den 26. november 1944 ble Konrad Adenauer sluppet fri.<ref name=":0" /><ref name=":03" /> [[Fil:Koeln 1945 Recolored.jpg|miniatyr|Et utbombet Köln 28. april 1945. [[Kölnerdomen]] står fremdeles, etter å ha blitt truffet flere ganger. [[Hohenzollernbrücke]] ble ødelagt av tyske soldater for å hindre de alliertes fremrykning. {{Byline|U.S. Department of Defense.}}]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon