Redigerer Kongeriket Preussen (avsnitt)

==Administrativ inndeling==
{{utdypende|Preussens administrative inndeling|De prøyssiske reformene}}
===Landsdeler===
Kongedømmet Prøyssen var i 1701 inndelt i 16 landområder eller «landsdeler», tilhørende slekten [[Hohenzollern]]:
{|
|-
| width="450" valign="top" |
* [[Markgrevskapet Brandenburg]]
* [[Pommern]]
* [[Hertugdømmet Preussen]]
* [[Hertugdømmet Geldern]]
* [[Hertugdømmet Kleve]]
* [[Moers]]
* [[Tecklenburg]]
* [[Grevskapet Lingen]]
| width="450" valign="top" |
* [[Fyrstedømmet Minden]]
* [[Grevskapet Mark]]
* [[Grevskapet Ravenberg]]
* [[Lippstadt]]
* [[Magdeburg]]
* [[Bispedømmet Halberstadt]]
* [[Neuchâtel (kanton)|Neuenburg]]
* [[Valangin]]
|}

===Provinser fra 1713===
I 1713 ble Preussen deretter inndelt i 8 provinser:

#[[Mittelmark]], [[Uckermark]] og [[Altmark]]
#[[Neumark-Pommern-Kassuben]]
#[[Preußen]]
#[[Geldern-Kleve]]
#[[Minden-Mark-Ravensberg]]
#[[Magdeburg-Halberstadt]]
#[[Neuenburg (Land)]]
#[[Valangin (Land)]]

I 1740 ble de provinsielle myndigheter overført til [[krigs- og domenekamrene]]. Også deres form og innhold endret seg over de neste tiårene, etterhvert som flere områder ble innlemmet i Preussen, deriblant [[hertugdømmet Schlesien]] i 1742.

===Provinser etter Wienerkongressen i 1815===
Etter den nyvunnede frihetskrigen mot Napoleon og de territoriale utvidelsene etter [[Wienerkongressen]] i 1815, gjennomgikk Preussen en [[De prøyssiske reformene|forvaltningsreform]]. Reformen innebar en moderne organisering i [[Preussens administrative inndeling#Forvaltningsnivåer|provinser]], [[Preussens administrative inndeling#Forvaltningsnivåer|regierungsbezirke]] og [[Landkreise]]. Med «Forordning for en forbedret innretting av de provinsielle myndigheter» (''Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden'') av 30. april 1815, ble staten Preussen inndelt i 10 provinser. Med unntak av [[Østpreussen]], [[Vestpreussen]] og [[provinsen Posen]] ble de alle innlemmet i [[Det tyske forbund]]. I 1822 fant det sted en sammenslåing av de to provinsene omkring [[Rhinen]], og antallet provinser ble redusert til ni.

Provinsene var det høyeste forvaltningsnivået. I spissen av hver provins stod en [[overpresident]] (''Oberpräsident'', egentlig ''Oberregierungspräsident'') som ble utnevnt av den prøyssiske regjeringen (statsministeriet). Under overpresidenten var det et provinsialråd bestående av overpresidenten, et medlem utnevnt av innenriksministeren og fem medlemmer som ble valgt fra provinsialkomitéene.

Fra 1875 fikk provinsene et utstrakt selvstyre, og ble regionale selvstyreenheter som sendte representative delegater fra rurale og urbane kretser (''Landkreise'' og ''Stadtkreise'') til [[Provinsiallanddagen (Preussen)|Provinsiallanddagen]]. Dette var en folkevalgt forsamling der representantene ble valgt for 6 år. Provinsiallanddagen valgte en ''Landesdirektor'' eller ''[[Landeshauptmann]]'' for 6-12 år til å lede denne selvstyrte enheten, og en provinsiell regjering (''Provinzialausschuss''). Provinsiallanddagen, dens ''Landesdirektor'' og dens provinsielle regjering hadde ansvaret for kultur- og helsepolitikk.

Provinsiallanddagen valgte også embetsmenn som ble en del av den kongelige prøyssiske administrasjonen, og som innenfor provinsen hadde ansvaret for det andre forvaltningsnivået som bestod av [[Regierungsbezirk]]e. Disse var inndelt i rurale kretser (''[[Landkreise]]'') og urbane kretser (''Stadtkreise'') som utgjorde det tredje forvaltningsnivået. Kommunene, kalt «forsamlinger» (''Gemeinde''), var det fjerde og laveste nivået i administrasjonen.

{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|Beliggenhet
!bgcolor="#B3B7FF"|Provins
!bgcolor="#B3B7FF"|Flagg
!bgcolor="#B3B7FF"|Forvaltningssete
!bgcolor="#B3B7FF"|Areal<br />i km²
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - East Prussia (1878).svg|75px]]
|[[Østpreussen|Provinsen Østpreussen]]
|[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Ostpreußen.svg|25px]]
|[[Königsberg]]
|36 991
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - West Prussia (1878).svg|75px]]
|[[Vestpreussen|Provinsen Vestpreussen]]
|[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Westpreußen.svg|25px]]
|[[Danzig]]
|25 534,9
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - Prussia (1871).svg|75px]]
|[[Provinsen Preussen]]<br />''(1829-1878)''
|[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Ostpreußen.svg|25px]]
|[[Königsberg]]
|62 525,9
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - Brandenburg (1871).svg|75px]]
|[[Provinsen Brandenburg]]
|[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Brandenburg.svg|25px]]
|[[Potsdam]] / [[Berlin]]
|39 039
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - Pomerania (1871).svg|75px]]
|[[Provinsen Pommern]]
|[[Fil:Provinz Pommern flag.svg|25px]]
|[[Stettin]]
|30 270
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - Silesia (1871).svg|75px]]
|[[Provinsen Schlesien]]
|[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Schlesien.svg|25px]]
|[[Breslau]]
|40 319
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - Saxony (1871).svg|75px]]
|[[Provinsen Sachsen]]
|[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Sachsen.svg|25px]]
|[[Magdeburg]]
|25 528
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - Westphalia (1871).svg|75px]]
|[[Provinsen Westfalen]]
|[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Westfalen.svg|25px]]
|[[Münster (Westfalen)|Münster]]
|20 215
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - Rhine (1871).svg|75px]]
|[[Rhinprovinsen|Provinsen Rhinland]]<br />''(fra 1822)''
|[[Fil:Flagge Herzogtum Sachsen-Coburg-Gotha (1826-1911).svg|25px]]
|[[Koblenz]]
|23 974
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:Map-Prussia-JKB.svg|75px]]
|[[Provinsen Jülich-Kleve-Berg]]<br />''(1815-1822)''
|[[Fil:Flagge Herzogtum Sachsen-Coburg-Gotha (1826-1911).svg|25px]]
|[[Köln]]
|
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:Map-Prussia-LowerRhine.svg|75px]]
|[[Provinsen Storhertugdømmet Niederrhein]]<br />''(1815-1822)''
|[[Fil:Flagge Herzogtum Sachsen-Coburg-Gotha (1826-1911).svg|25px]]
|[[Koblenz]]
|
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - Posen (1871).svg|75px]]
|[[Provinsen Posen]]
|[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Posen.svg|25px]]
|[[Poznań|Posen]]
|15 790
|}

Etter [[den østerriksk-prøyssiske krig]] i 1866 annekterte Preussen [[Kongeriket Hannover]], [[Hessen-Kassel|kurfyrstedømmet Hessen]], [[hertugdømmet Nassau]], [[hertugdømmet Slesvig|hertugdømmet Schleswig]], [[Holstein|hertugdømmet Holstein]] og [[Fristaden Frankfurt]]. Av disse områdene ble det dannet tre nye provinser:

{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|Beliggenhet
!bgcolor="#B3B7FF"|Provins
!bgcolor="#B3B7FF"|Flagg
!bgcolor="#B3B7FF"|Forvaltningssete
!bgcolor="#B3B7FF"|Areal<br />i km²
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - Hanover (1871).svg|75px]]
|[[Provinsen Hannover]]
|[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Hannover.svg|25px]]
|[[Hannover]]
|38 788
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - Hesse Nassau (1871).svg|75px]]
|[[Provinsen Hessen-Nassau]]
|[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Hessen-Nassau.svg|25px]]
|[[Kassel]]
|15 790
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Fil:German Empire - Prussia - Schleswig Holstein (1871).svg|75px]]
|[[Provinsen Schleswig-Holstein]]
|[[Fil:Flagge Preußen - Provinz Schleswig-Holstein.svg|25px]]
|[[Kiel]] <small>(1866-1879 og 1917-1918)</small>,<br /> [[Schleswig]] <small>(1879-1917)</small>
|15 073
|}

Preussen var dermed inndelt i 12 provinser, og denne inndelingen varte helt frem til oppløsningen av kongeriket Preussen i 1918.

===Kommuner og Gutzbezirke===
[[Fil:Gut Panker Herrenhaus.jpg|thumb|Herskapshuset Gut Panker i Schleswig-Holstein]]
Det laveste forvaltningsnivået i Kongeriket Preussen bestod av kommunene (''Gemeinde'') og ''Gutzbezirke''. Den kommunale strukturen var således preget av dualismen mellom landsbyer hvor frie bønder eide sine egne jordområder (kommuner) på den ene siden, og grender, landsbyer eller bydeler hvor adelen hadde sine egne hovedkvarter i [[riddergods]] med selvstendige ''Gutzbezirke'' på den andre.

Riddergodsenes herskapelige grunneiendommer var basert på forfatningen til det gamle føydale lensvesenet i de tyske statene. Gutzbezirke eksisterte hovedsakelig i Mecklenburg og de andre nordlige delene av det prøyssiske området som ble betegnet [[Ostelbien]]. I [[Schleswig-Holstein]] gikk de under benevnelsen [[adelsgods]].

I oversikten nedenfor er kommuner og ''Gutzbezirke'' for enkelhets skyld slått sammen. Kongeriket Preussen hadde i 53&nbsp;502 kommuner den 1. desember 1900. Antallet var redusert til 52&nbsp;613 den 1. desember 1910.

{| class="wikitable sortable float-left"
|-class="unsortable"
!rowspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Provins
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Kommuner
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Areal i km²
!colspan="2" bgcolor="#B3B7FF"|Innbyggere
|-class="unsortable"
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
!bgcolor="#B3B7FF"|1900
!bgcolor="#B3B7FF"|1910
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Stor-Berlin]]
|1
|1
|63,35
|63,41
|1&nbsp;888&nbsp;848
|2&nbsp;071&nbsp;257
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Østpreussen|Provinsen Østpreussen]]
|7&nbsp;582
|7&nbsp;348
|36&nbsp;993,89
|37&nbsp;002,02
|1&nbsp;996&nbsp;626
|2&nbsp;064&nbsp;175 
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Provinsen Brandenburg]]
|5&nbsp;228
|5&nbsp;176
|39&nbsp;837,84
|39&nbsp;842,26
|3&nbsp;108&nbsp;554
|4&nbsp;092&nbsp;616
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Provinsen Pommern]]
|4&nbsp;624
|4&nbsp;546
|30&nbsp;120,54
|30&nbsp;131,40
|1&nbsp;634&nbsp;832
|1&nbsp;716&nbsp;921 
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Provinsen Posen]]
|5&nbsp;181
|5&nbsp;062
|28&nbsp;970,41
|28&nbsp;991,52
|1&nbsp;887&nbsp;275
|2&nbsp;099&nbsp;831 
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Vestpreussen|Provinsen Vestpreussen]]
|3&nbsp;354
|3&nbsp;265
|25&nbsp;534,90
|25&nbsp;554,64
|1&nbsp;563&nbsp;658
|1&nbsp;703&nbsp;474 
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Provinsen Schlesien]]
|9&nbsp;057
|8&nbsp;942
|40&nbsp;319,19
|40&nbsp;335,11
|4&nbsp;668&nbsp;857
|5&nbsp;225&nbsp;962 
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Provinsen Sachsen]]
|4&nbsp;262
|4&nbsp;221
|25&nbsp;255,29
|25&nbsp;267,33
|2&nbsp;832&nbsp;616
|3&nbsp;089&nbsp;275 
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Provinsen Schleswig-Holstein]]
|2&nbsp;116
|2&nbsp;088
|19&nbsp;004,28
|19&nbsp;018,77
|1&nbsp;387&nbsp;968
|1&nbsp;621&nbsp;004 
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Provinsen Hannover]]
|4&nbsp;453
|4&nbsp;445
|38&nbsp;511,04
|38&nbsp;509,41
|2&nbsp;590&nbsp;939
|2&nbsp;942&nbsp;436 
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Provinsen Westfalen]]
|1&nbsp;624
|1&nbsp;593
|20&nbsp;210,61
|20&nbsp;219,62
|3&nbsp;187&nbsp;777
|4&nbsp;125&nbsp;096 
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Rhinprovinsen|Provinsen Rhinland]]
|3&nbsp;283
|3&nbsp;219
|26&nbsp;995,00
|27&nbsp;000,16
|5&nbsp;759&nbsp;798
|7&nbsp;121&nbsp;140 
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Hessen-Nassau|Provinsen Hessen-Nassau]]
|2&nbsp;604
|2&nbsp;583
|15&nbsp;699,28
|15&nbsp;702,00
|1&nbsp;897&nbsp;981
|2&nbsp;221&nbsp;021 
|-bgcolor=#FFE8E8
|[[Provinsen Hohenzollern]]
|133
|124
|1&nbsp;142,27
|1&nbsp;142,22
|66&nbsp;780
|71&nbsp;011 
|-class="sortbottom"
|bgcolor="#ffffec" valign="top" colspan="1"|'''Sum'''
|bgcolor="#ffffec" valign="top"|'''53&nbsp;502'''
|bgcolor="#ffffec" valign="top"|'''52&nbsp;613'''
|bgcolor="#ffffec" valign="top"|'''348&nbsp;657,89'''
|bgcolor="#ffffec" valign="top"|'''348&nbsp;779,87'''
|bgcolor="#ffffec" valign="top"|'''34&nbsp;472&nbsp;509'''
|bgcolor="#ffffec" valign="top"|'''40&nbsp;165&nbsp;219'''
|}