Redigerer Knut Hamsun (avsnitt)

=== Samfunnsmessig betydning ===
I blant annet Lom, Narvik, Stokmarknes, Hamarøy, Bodø, Kongsberg, Mo i Rana, Raufoss, Stokmarknes, Trondheim, Bøverdalen/Elveseter, Harstad, Kjerringøy, Koppang, Lillehammer, Lillesand, Garmo, Oslo, Sollia/Stor-Elvdal, Sortland, Tromsø, Vågå, Øystese og Grimstad er Hamsun minnet med gatenavn. I Grimstad er det i tillegg også plassert en byste av forfatteren, og denne er en kopi av en byste hos Gyldendal Norsk Forlag i Oslo.

En videregående skole med avdelinger i Tysfjord, Hamarøy og Steigen, bærer hans navn: [[Knut Hamsun videregående skole]].

[[File:Hamsuns bil.png|thumb|Hamsuns bil, utenfor Presteid kirke i Hamarøy juli 2013]]
Debatten om hvorvidt Hamsun også skal å få et eget monument, eller få en gate eller en plass sentralt i Oslo oppkalt etter seg (ev. etter en skikkelse i en av sine bøker), dukker jevnlig opp i politisk debatt. [[Hamsun-Selskapet]] og [[Gyldendal Norsk Forlag]] har for eksempel foreslått å oppkalle «[[Plata]]» i Oslo etter Hamsun, mens byråd for byutvikling [[Merete Agerbak Jensen]] i 2007 foreslo å omdøpe den ombyggede [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] til Knut Hamsuns plass. Innvendingene har hver gang vært betydelige.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter= Hilde Lundgaard
| tittel= - Dette bør hete Knut Hamsuns plass
| publikasjon= Aftenposten
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 30.10.2007
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=32
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar=http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2074991.ece
}}</ref>

På Presteid i [[Hamarøy]] ligger [[Hamsunsenteret]], et nasjonalt senter for kunnskap om Knut Hamsuns liv og forfatterskap. Senteret ble tegnet av den amerikanske arkitekten [[Steven Holl]] og sto ferdig 4. august 2009 til 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel. Steven Holl utarbeidet det første konseptet for Hamsunsenteret i 1996 og vant i 1997 den amerikanske prisen [[Progressive Architecture Award]] for dette prosjektet. I 2011 mottok Hamsunsenteret Statens byggeskikkpris.

Hamsuns skuespill spilles i liten grad på teatret,{{efn|Nationaltheatrets forestillingsarkiv viser at ''Livet ivold'' er det siste av hans stykker de har framført, senest i 1959 og 1987, men også at teatret regelmessig viser forestillinger basert på utdrag fra Hamsuns øvrige verker.<ref>[http://nt.xmodus.no/S%c3%b8k/tabid/57/ctl/ViewPerson/mid/374/personId/08848572-5277-43ad-aea5-0b95a47ba563/Default.aspx]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>}} men en dramatisering av ''[[Markens grøde]]'' gjorde stor suksess på [[Nationaltheatret]] i 2007. Sven Nordin fikk [[teaterkritikerprisen]] for sin innsats i hovedrollen. En dramatisering av ''Sult'' på samme teater fikk [[Heddaprisen]] for beste oppsetning i 1989, og stykket ble satt opp på ny på [[Torshovteatret]] i 2008.

==== Hamsunåret 2009 ====
I 2009, 150 år etter Hamsuns fødsel, ble Hamsunåret feiret i blant annet [[Oslo]], [[Lom]], [[Hamarøy]] og [[Grimstad]]. Jubileet avstedkom flere teateroppsetninger, både av hans verker og om hans liv, samt en utvidet nyutgivelse av samlede verker i 27 bind. Språket i den nye utgaven er modernisert av [[Tor Guttu]], og i tillegg til alle Hamsuns romaner omfatter samlingen også noveller, ungdomsdiktning, skuespill, dikt, erindringer og sakprosa.<ref>{{Kilde www
|url = http://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Publisher=6&ID_Category=520FC6D1FD4215FAC1256C4C005E7AE2&ID_Product=9788205375550
|tittel = Gyldendal: Samlede verker 1–27
|besøksdato = 2008-08-03
|forfatter = 
|etternavn = 
|fornavn = 
|medforfattere = 
|utgivelsesdato = 
|år = 
|måned = 
|format = 
|verk = 
|utgiver = 
|sider = 
|språk = 
|doi = 
|arkiv_url = https://web.archive.org/web/20080913121457/http://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Publisher=6
|arkivdato = 2008-09-13
|sitat = 
|url-status=død
}}</ref> Hamsun ble i forbindelse med 150-årsjubileet hedret med et frimerke av Posten.

[[Kronprinsesse Mette-Marit]] var Hamsunårets beskytter, noe som er blitt omtalt som kontroversielt og interessant. Hun åpnet blant annet offisielt [[Hamsunsenteret]]. Biograf [[Ingar Sletten-Kolloen]] uttalte at kronprinsessen ikke var «beskytter for nazisten Hamsun, men som representant for motsetningene i oss».<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Kaja Korsvold
| tittel= – Utvilsomt kontroversielt

| publikasjon= Aftenposten
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 3. januar 2009
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2846549.ece
}}</ref> Da [[Harald V|kong Harald]] siterte fra ''[[Paa gjengrodde Stier]]'' i en slottsmiddag i oktober 2003, mente Kolloen at Hamsun nå var blitt tilgitt av kongehuset,<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Sonja Holterman
| tittel= – Kongen har tilgitt Hamsun

| publikasjon= Dagbladet
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 24. oktober 2003
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.dagbladet.no/kultur/2003/10/24/381748.html
}}</ref> selv om det har vært uenighet om hvorvidt dette kunne tolkes slik.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Hans-Wilhelm Steinfeld
| tittel= Hamsun, sorgen og tilgivelsen
| publikasjon= Aftenposten
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 2. november 2003
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article660487.ece
}}</ref> [[Dronning Sonja]] uttalte under den offisielle åpningen av Hamsunåret 19. februar at hun mente at «man må kunne ha to tanker i hodet samtidig, og skille mellom litteraturen og mennesket. Det er liten tvil om at Hamsun er en av landets største kunstnere.»<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Sissel Hoffengh
| tittel= Hamsun på suppejakt i sentrum
| publikasjon= Dagsavisen
| språk=
| utgivelsesår=
| dato= 20. februar 2009
| bind=
| nummer=
| seksjon=
| utgave=
| side=
| url=
| doi=
| pmid=
| wsid=
| isbn=
| issn=
| kommentar= http://www.dagsavisen.no/kultur/article399495.ece
}}</ref>

Jubileet bidro også til at debatten omkring Hamsun tok seg kraftig opp. Holocaust-organisasjoner refset den norske staten, og kongehuset, for å bidra til feiringen av «en kjent nazist». Til dette har Hamsunbiografen Ingar Sletten Kolloen kommentert at kritikerne ikke er kjent med «det norske Hamsun-syndromet», forholdet mellom «Hamsuns lyse og mørke side».<ref>VG, 22.7.2009</ref> Kolloen mener at det er grundig bevist at Hamsun var nazist, men at debatten om Hamsun og nazismen er et norsk fenomen: «i utlandet bryr de seg ikke om det politiske ved Hamsun».<ref name="kolloen-dagsavisen" />