Redigerer Kirker i Norge (avsnitt)

==Kirkekunst==
[[File:Kors kirkes altertavle T327 01 0181.jpg|thumb|Altertavlen i [[Kors kirke]] utført av Jakob Klukstad.]]
Reformasjonen i 1537 medførte at de tidligere katolske kirkene måtte innredes med prekestoler og benker. Med reformasjonen ble også kontakten med utlandet i stor grad brutt. Krusifikser ble i stor grad beholdt etter reformasjonen og til dels ble katolske krusifisker kopiert lenge etter reformasjonen. For eksempel i [[Haslum kirke]] ble et katolsk madonnabilde beholdt til omkring 1800. Sidealtre ble fjernet etter reformasjonen. Biskop [[Jens Nilssøn]] var streng overfor katolsk kunst og fikk blant annet fjernet helgenbilder, samtidig beundret han kirkekunst som alterskapet i Ringsaker kirke som han mente var det vakreste i Norge. Forestillingen om strenge lutherske prester, for eksempel [[Peder Claussøn Friis]], som ryddet kirkene for alle bilder kan til dels være ettertidens konstruksjoner. Et kjent eksempel er [[Jens Pedersen Skjelderup (død 1582)|biskop Skjelderup]] som fjernet helgenbilder i Bergen etter påtrykk av fra riksråd Jørgen Lykke, tross Skjelderups antatt strenge linje er det ikke mindre katolsk kunst bevart i Bergensområdet enn andre deler av landet.<ref>[[#refChristie1973|Christie (1973)]] s. 11-14.</ref>

Sent på 1500-tallet inntok biskopene i Bergen en strengere linje. I 1589 ble såkalte bildeløse altertavler med bare [[katekismen]]s fem hoveddeler i tekst godkjent. Den første katekismetavlen ble satt opp i [[Gaupne gamle kirke]] og tavlene ble utbredt på Vestlandet og til dels på Østlandet. Utover 1600-tallet ble skulpturer og malerier igjen brukt til utsmykking av kirkene. Selv om katolsk innflytelse i Norge ble forsøkt stanset eller hindret, ble den nye protestantiske kirkekunst påvirket av romersk-katolsk billedkunst. [[Peter Reimers]] er blant de første kjente protestantiske kunstnere med blant annet altertavlen fra 1607 i [[Egersund kirke]]. Noen år senere begynner [[Gottfried Hendtzschel]] sitt virke i Norge og han bidro med utsmykning til mange kirker i Stavanger-området, ofte med ledsager teologiske tekster bildene hans.<ref>[[#refChristie1973|Christie (1973)]] s. 19-22.</ref>
[[File:Front piece from altar from 14th century, Nes kyrkje, Luster.jpg|thumb|Antemensalet fra [[Nes kirke (Luster)]], laget omkring 1320,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Høydepunkter i norsk kunst | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111007513 | side = }} </ref> oppbevart i [[Bergen Museum]]. {{byline|Arild Nybø}}]]
Kirkekunsten fra den katolske middelalderen overlevde reformasjonen bedre i Norge enn i andre protestantiske land der. I Norge finnes 31 alterfrontaler, også kalt [[antemensale]]r, noe som er unikt for Nord-Europa.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vår unike europeiske kirkekunst|avis=morgenbladet.no|url=https://morgenbladet.no/ideer/2018/03/var-unike-europeiske-kirkekunst|besøksdato=2018-04-03|etternavn=Holme|fornavn=Jørn|dato=2018-03-29|side=|språk=nb|sitat=}}</ref> De 31 frontalene som er bevart er bare en liten brøkdel av fargerike bilder som trolig fantes i de fleste norske middelalderkirker. Antemensalene er rektangulære treplater (med langsiden horisontalt) og avbildet som regel en sentral figur med scener fra personens liv på sidene. Jomfru Maria er den vanligste figuren, men også Jesus på korset og helgener forekommer. Frontalene i Norge har mange kunstneriske fellestrekk, men med vesentlig variasjon i teknikk og utførelse.<ref name="Sauerberg" /> De 31 bildene er den største gruppene tavlemalerier i Europa og ifølge Wichstrøm enestående for denne perioden. Det største antallet er fra Vestlandet og oppbevart ved [[Bergen museum]].<ref>Wichstrøm, Anne (1981): «Maleriet i høymiddelalderen», ''Norges kunsthistorie'', bind 2, Oslo, Gyldendal 1981, ISBN 82-05-12266-0 </ref> Antemensalet som henger i [[Tresfjord kirke]] er fra før svartedauden og trolig et av de eldste oljemalerier i Europa.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norges kunsthistorie | isbn = 8205122660 | isbn = 8205122644 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105003 | side = 312}}</ref><ref>Eidhamar, K. og T. Skeidsvoll (1978): ''Tresfjord kyrkje 1828-1978.'' Utgitt av soknerådet.</ref> Disse alterfrontene overlevde i Norge trolig fordi de var i relativt avsidesliggende bygdekirker.<ref name="Sauerberg">Sauerberg, M. L. (2006). Painted altar frontals of Norway 1250–1350. ''Studies in Conservation'', 51(3), pp. 235–236</ref>

[[Alterskap]] og annen kirkekunst i norsk [[senmiddelalder]] ble blant annet importert fra de nordtyske [[hansa]]-byene, særlig [[Lübeck]], og til dels laget av lokale kunsthåndverkere i Norge med Lübeck-stilen som forbilde.<ref>Firehundreårsnatten er avlyst. ''Morgenbladet'', 19. januar 218, s. 37.</ref> Alterskap importert fra the nordlige Nederland har overlevd i kirker på norskekysten, mens ikke et eneste eksemplar har overlevd lokalt i Nederland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2017/kausland.html|tittel=Disputas: Pigmenter og treverk, forgylling og penselstrøk – en reise under overflaten på middelalderens kirkekunst|besøksdato=2018-04-03|forfattere=|dato=24. nov. 2017|språk=no|verk=www.hf.uio.no|forlag=|sitat=}}</ref> [[Sigurd Grieg]] beskriver perioden 1450-1530 som alterskapenes store periode i Norge. For eksempel har [[Grip stavkirke]] et alterskap fra omkring 1520 og [[Ringsaker kirke]] et fra omtrent samme tid. Med få unntak er bevarte alterskap fra kirker på landet. [[Ringsaker kirke]] har et enestående [[alterskap]] med 127 forgylte figurer utført i Antwerpen omkring 1520.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd  | utgivelsesår = 1955 | tittel = Ringsaker kirkes gamle herlighet: kulturhistoriske studier over nederlandske og nordtyske alterskap i Norge | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = De Sandvigske samlinger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101021 | side = }} </ref> 

På 1700-tallet ble det laget en del altertavler i treskurd blant annet til [[Lesja kirke|Lesja]] og [[Sel kirke]]r i Gudbrandsdalen. Blant de lokale kunstnere som er kjent med navn er [[Jakob Klukstad]] og [[Eistein Kjørn]].<ref> {{Kilde bok | ref= | forfatter= Sørmoen, Oddbjørn; Havran, Jiri | redaktør= | utgivelsesår= 2001 | artikkel= | tittel= Kirker i Norge, bind 2: 1700-tallet. Skjønnhetens århundre | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=ARFO | side=48-51 | isbn= 82-91399-10-7 | url=}}</ref>

[[Alterbaldakin]]er er hvelvinger som symboliserer himmelhvelvingen. Fra middelalderen er det i [[Torpo stavkirke]] bevart en dominerende rundbuet baldakin foran veggen til koret. Torpo-baldakinen er malt i sterke farger og med to bildeserier. Fra Årdal kirke og fra Hopperstad stavkirke er det fullstendig bevarte baldakiner.<ref>[[#refLiden1981|Lidén (1981)]] s.263</ref>

Middelalderske [[kalkmaleri]]er i alternisjer finnes bevart som fragmenter i Tanum (korsfestelsesgruppe) og Mære (Nikolasscene og svevende engel) kirker.<ref>[[#refLiden1981|Lidén (1981)]] s.267</ref>