Redigerer Kina (avsnitt)

=== Reformer fra 1980-årene ===
[[Fil:Electronics factory in Shenzhen.jpg|thumb|Elektronikk-fabrikk i [[Guangdong]] (Kanton). Moderne forbrukerelektronikk er ofte designet av vestlige selskaper, mens den faktiske produksjonen foregår hos underleverandører i Kina.]]
De økonomiske reformene som startet i andre halvdel av 1980-tallet, tok sikte på å effektivisere landbruket og overflytte arbeidskraft fra bygda til mer produktiv industri og tjenesteyting i byene. Det ble i starten opprettet [[Folkerepublikken Kinas spesielle økonomiske soner|spesielle økonomiske soner (SEZ)]] hvor det ble innført markedsmekanismer, privat eiendomsrett og åpen utenrikshandel, for å få i gang eksponeringen av produksjonen mot konkurranse. Fortsatt er om lag ¾ av befolkningen sysselsatt i jordbruket, men landbrukssektoren utgjør bare 13 % av BNP. Landet er en stor industrinasjon med egenproduksjon av biler, fly, IT-utstyr og andre kapital- og forbruksvarer. [[Guangdong]]-provinsen har stor lisensproduksjon av IT-utstyr og elektronikk, med basis i vekstbyene [[Shenzhen]] og [[Guangzhou]].

Kina ble i 2001 medlem av [[Verdens handelsorganisasjon]]. Det er opprettet børser i [[Beijing]] og [[Shanghai]], i tillegg til den eldre Hang Seng-børsen i [[Hongkong]]. Aksjemarkedene er likevel umodne, myndighetene tillater ikke større fluktuasjoner og griper ofte inn overfor svingninger i aksjekursene. Bankmarkedet er også umodent, noe som har bidratt til framveksten av et grått lånemarked hvor ikke-finansielle bedrifter og privatpersoner låner ut penger. Kina har lenge hatt en fundamental ubalanse i økonomien med høye investeringer og eksport, mens privat forbruk har vært beskjedent. Vestlige land med USA i spissen har anklaget Kina for å administrere en kunstig svak valuta for å styrke egen eksport på verdensmarkedet. Samlet utenriksgjeld har blitt redusert til om lag 12 prosent av BNP, mens statens totale gjeld inklusive innenriks fordringer er økende og har passert 60 prosent av BNP.<ref>[http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17247.ashx IMF Ch IV Report 2017], side 43 og 45.</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall <ref>[http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17247.ashx IMF Ch IV Report 2017]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15234.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr10238.pdf IMF Ch IV Report 2010]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/CN?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 2.730
| 
|  5.059
| 
|  8.570,3
| 
|  11.226,2
| 
| Verdensbanken, IHS
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/CN?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 2.082,2
| 
| 3.800,5
|
| 6.264,6
|
| 7.958,0
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst % <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/CN?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 12,7
| 
| 9,2
| 
| 7,8
|
| 6,9
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 2,0
|
| 0,7
|
| 2,5
| 
| 1,4
| 
| IMF
|-
| Renter repo, 1 uke 
|  
|  
| 
|
|  4,6
|
| 2,5
|
|  IMF
|-
| Investering mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=CN Investeringer i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=CN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 1.165,8
|  42,7
| 2.407,5
|  47,6
| 4.004,5
|  47,3
| 4.841,0
|  43,8
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/CN?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  4,0
|  
|  4,4
|
|  4,5
|
|  5,1
|  
|  IMF, verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=CN Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=CN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 973,5
|  35,7
| 1.260,3
|  23,7
| 2.188,3
|  24,2
| 2.431,0
|  22,0
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=CN Import i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=CN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.Besøkt september 2017.</ref>
| 764,5
|  29,1
| 1.040,2
|  19,9
| 1.956,4
|  21,5
| 2.046,0
|  18,5
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=CN Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=CN US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 178,4
|  6,5
| 196,3
|  3,9
| 230,6
|  2,7
| 385,5
| 3,5
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS?locations=RO Betalingsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD?locations=RO US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
|  231,8
|  8,5
| 243,3
| 4,8
| 215,4
|  2,5
|  
|   2,7
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| -0,7
| 
| -3,0
|  
|  -1,5
|
| '' -2,5 '' 
|  IMF
|}