Redigerer Karl III Johan (avsnitt)

== Konge over to land ==

=== Kroning i Sverige og Norge ===
[[Fil:Coronation of Charles III John of Norway, Trondheim 1818.jpg|mini|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]].{{Byline|[[Jacob Munch]]|type=Malt av}}]]
[[File:Karl Johans norske segl 21 12 1825.png|mini|Karl Johans segl med [[Norges riksvåpen]] den 21. desember 1825]]
Da Karl II døde, ble Karl Johan dagen etter, den 6. februar 1818, utropt til konge.<ref name="HojerKonungatiden11-17" /> Den 11. mai ble han kronet i [[Storkyrkan]] i Stockholm og den 7. september i [[Nidarosdomen]] i Trondheim.<ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 121-125</ref> Både i Sverige og Norge var begeistringen over kroningen stor, og Karl Johan ble lykkønsket av de europeiske stormaktene, noe som bidro til å minske hans bekymring over [[legitimitet]]en som tronfølger.<ref name="HojerKonungatiden18-21">Torvald T:son Höjer 1960, s. 18-21</ref>

En annen viktig sak for familien Bernadottes legitimitet var prins Oscars giftermål. Sommeren 1822 dro Oscar med følge på en europeisk reise for å møte mulige prinsesser.<ref name="HojerKonungatiden54-62">Torvald T:son Höjer 1960, s. 54-62</ref> Valget falt på [[Josefine av Norge og Sverige|Josefine av Leuchtenberg]], noe Karl Johan selv ivret for. Han mente at hennes tilknytning til både «de gamle og nye interessene», med en far som var Napoléons general og en mor som stammet fra flere betydelige tyske fyrsteslekter, var viktig.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 77</ref> Til tross for at hun var blitt dronning av Sverige og Norge, holdt Désirée seg fremdeles i Frankrike under påskudd av dårlig helse. Dessverre for Karl Johan utviste hun stor interesse for hertugen av Richelieu, noe han fant høyst upassende for dronningen av Sverige og Norge.<ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 129-136</ref> I forbindelse med kronprins Oscars forlovelse og giftermål valgte Désirée å returnere til Sverige i 1823 sammen med sin kommende svigerdatter.<ref name="ErikBjornskau548-553">Erik Bjørnskau 1999, s. 548-553</ref>

I 1819 begynte byggingen av det som skulle bli [[Karlsborgs festning]], et enormt byggverk midt i Sverige. Det skulle være tilfluktssted for styresmaktene om Sverige ble angrepet.<ref name="HojerKonungatiden453-457">Torvald T:son Höjer 1960, s. 453-457</ref> Bakgrunnen for bygget var tapet av Finland til Russland og den såkalte sentralforsvarstanken. Festningen lå nær Göta kanal og var planlagt sammen med kanalbygget.<ref name="HojerKonungatiden453-457" /> Etter Napoleonskrigene bygget Sverige delvis ned handelsbegrensninger mot utlandet og avskaffet [[produktplakatet]].<ref name="HojerKonungatiden290-303">Torvald T:son Höjer 1960, s. 290-303</ref> Arbeidet ble ledet av Carl David Skogman, men ble kun motstrebende akseptert av Karl Johan som sto for en mer proteksjonistisk linje i handelspolitikken.<ref name="HojerKonungatiden290-303" />

Grunnet manglende fremdrift i forhandlingene tok Danmark kontakt med stormaktene og ba om støtte for gjeldsoppgjøret med Norge. Fra [[kongressen i Aachen]] i 1818, hvor stormaktene påtok seg et slags formynderskap over de mindre europeiske statene, fikk Karl Johan kraftig press for å løse saken.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251" /><ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 33-41</ref> Han lyktes å få Storbritannia til å megle, og det ledet til en avtale med Danmark. Den innebar at de opprinnelige fordringene på 6 millioner [[riksdaler]] [[Bancodaler|hamburger banco]]<ref>Sverre Steen 1954, s. 29</ref> ble redusert til 3 millioner med 10&nbsp;års løpetid (nedbetalingstid).<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251" /><ref name="ErikBjornskau558-562">Erik Bjørnskau 1999, s. 558-562</ref> Gjeldsoppgjøret bidro for en tid til å kjøle ned forholdet til Russland, mens Storbritannias megling knyttet det nærmere til Sverige. Stormaktenes press næret også opp under Karl Johans bekymring for hans posisjon som valgt monark av Sverige og Norge.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 42-46</ref>

{{Sitat|Hvis dere vil vedbli å være uavhengige, så betal gjelden til Danmark. Hvis dere vil forenes med Sverige under den svenske forfatning, så betal ikke.|Uttalelse av Karl Johan ved gjeldsoppgjøret, fra Sejersted, ''Den vanskelige frihet'', s. 38|right}}

Stortinget var misfornøyd med avtalen om gjeldsoppgjøret og ville ved behandlingen i 1821 at Sverige skulle påta seg en del av gjelden, noe Karl Johan avviste.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251" /> Blant midlene han åpnet for, var betaling av stortingsrepresentanter for å skifte standpunkt, altså [[korrupsjon|bestikkelse]].<ref name="HojerKonungatiden184-185">Torvald T:son Höjer 1960, s. 184-185</ref><ref group="note">Höjer skriver dette om saken: «Samtidig med at disse truende tiltak ble besluttet, prøvde man også muligheten av med midler av en helt annen art å komme på talefot med noen av de motvillige folkevalgte på Stortinget. I et fortrolig brev fra kabinettet for utenriks brevveksling fikk Sandels oversendt  8 000 riksdaler hamburger banco i veksler på Hamburg. De var avsett for stortingsmenn som ville medvirke til å gjennomføre septemberkonvensjonen; særskilte anordninger i spørsmål om den eventuelle utbetalingen ble anbefalt i den hensikt å bevare hemmeligholdet i denne unektelig ganske delikate sak». Se: Torvald T:son Höjer 1960, s. 184-185</ref> Da beløpet var avklart, forsøkte Karl Johan å bruke oppgjøret til å presse Norge til en tettere union, hvor kongen fikk en sterkere stilling.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251" /><ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 189</ref> Saken endte med at Karl Johan samlet svenske og norske tropper på [[Etterstad]]<ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 566</ref> utenfor [[Oslo|Christiania]] og understreket at fortsatt vegring kunne sette Norges forfatning i fare, hvoretter Stortinget omsider ga etter i mai 1821.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251" />

Et av de første stridsspørsmål mellom Karl Johan og Stortinget var spørsmålet om avskaffelse av [[adel]]en. Karl Johan så norsk adel som en viktig støtte for kongehuset i Norge.<ref>Per Sandin 2011, s. 76</ref> Adelen ble vedtatt avskaffet av Stortinget i 1815 og igjen i 1818, og i 1821 var saken oppe for tredje gang.<ref name="ErikBjornskau562-565">Erik Bjørnskau 1999, s. 562-565</ref> Selv om Karl Johan bestred Stortingets begrensning av hans [[veto]]rett, valgte han å akseptere loven om adelens avskaffelse i 1821.<ref name="ErikBjornskau562-565" /> Det var første gang kongens begrensede veto førte til at han ikke fikk sin vilje igjennom. Høsten 1814 hadde han gått med på § 79 i Grunnloven, som lar et tredje gangs stortingsvedtak bli lov uten kongens sanksjon.<ref name="ErikBjornskau562-565" />

{{Sitat|Tiden skal gjøre det øvrige, men du bør aldri glemme det store målet, sammensmeltningen av de to folkene med felles representasjon, felles finanser, felles sivil- og straffelov. Men stunden er ennå ikke inne.|Karl Johan i privat brev til sin sønn, kronprins Oscar, 22. juli 1821<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 195</ref>|right}}

Karl III Johan ville knytte de to landene tettere sammen ved den såkalte [[Amalgamisme (historisk begrep)|amalgasjonspolitikken]], men den norske Grunnloven var til hinder,<ref name="ErikBjornskau567-570">Erik Bjørnskau 1999, s. 567-570</ref> og norske politikere, fremst blant dem Herman Wedel-Jarlsberg, var imot.<ref>Francis Sejersted 2001, s. 24</ref> Til Stortinget i 1824 kom han derfor med flere endringsforslag til Grunnloven. De ville medføre utvidet makt til kongen, som absolutt veto og oppløsningsrett.<ref name="ErikBjornskau567-570" /><ref>Francis Sejersted 2001, s. 47</ref> Dette ble avvist av Stortinget og medførte stridigheter. Karl Johan hadde heller ingen støtte fra datidens stormakter for en tettere union, og den russiske tsaren var spesielt negativ.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie245-247" /><ref name="ErikBjornskau567-570" />

En gammel grensetvist mellom Norge og Russland ble avklart i 1824 og en endelig grenseavtale undertegnet i 1826. Karl Johans gode forhold til tsaren bidro sannsynligvis til å få saken endelig løst.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie255">Narve Bjørgo 1995, s. 255</ref> Mot slutten av Karl Johans regjering ble det nye problemer ved den norske [[Finnmark]]sgrensen mot Russland.<ref name="DetFrieNorge97">Sverre Steen 1972, s. 97</ref>

Ved Stortingets samling i 1827 ble den såkalte [[Bodøsaken]] behandlet, og Stortinget stilte krav om at den norske statsministeren i Stockholm skulle ha innflytelse ved behandling av utenrikssaker som angikk Norge.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 402</ref> Den første saken for [[riksrett]] ble også fremmet, bakgrunnen var kritikk mot regjeringens bruk av midler uten Stortingets godkjennelse,<ref name="ErikBjornskau571-574">Erik Bjørnskau 1999, s. 571-574</ref> reelt en kritikk mot Karl Johan.<ref name="HojerKonungatiden209-210">Torvald T:son Höjer 1960, s. 209-210</ref> Riksrettssaken var en kamp mellom Storting og regjering om forholdet mellom statsmaktene, og finansminister [[Jonas Collett]] ble til slutt dømt på mindre punkter.<ref name="ErikBjornskau571-574" /> Karl Johan ble rasende og oppløste Stortinget før tiden, men oppnådde i praksis lite.<ref name="ErikBjornskau571-574" />

[[Fil:Wergeland tegning Torvslaget.jpg|miniatyr|Henrik Wergelands tegning av Torgslaget. Dikteren var selv til stede og ble ublidt behandlet, det hindret ikke at han senere ble en stor beundrer av Karl Johan {{Byline|[[Henrik Wergeland]]|type=Tegnet av}}]]

=== Norsk grunnlovsfeiring ===

Opposisjonen i Sverige ble styrket frem mot riksdagen i 1823, og det ble reist krav om økt næringsfrihet.<ref name="HojerKonungatiden147-152">Torvald T:son Höjer 1960, s. 147-152</ref> Det ble igjen strid om finanspolitikken, og Karl Johan tapte også kampen om økt seddelmengde.<ref name="HojerKonungatiden142-146">Torvald T:son Höjer 1960, s. 142-146</ref> Opposisjonen var ennå overveiende saklig, og kongens person ble som regel holdt utenfor den politiske kampen. Grev [[Carl Henrik Anckarswärd]]s økte tyngde blant opposisjonens ledere bidro til å gi den en mer personlig karakter, og det var også tendenser til å minske bevilgningene til forsvaret.

Det oppsto konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å markere Grunnloven ved å feire [[17. mai]].<ref name="ErikBjornskau575-581">Erik Bjørnskau 1999, s. 575-581</ref> Den første større markering av dagen fant sted i 1824, da den ble feiret privat.<ref name="ErikBjornskau575-581" /> I 1825 og 1826 ble dagen igjen markert privat, mens den i 1827 ble markert mer offisielt. Under Karl Johans besøk tolket den svenske stattholderen, [[Johan August Sandels]], hans utsagn som at han ville «se gjennom fingrene» med feiring, noe som senere viste seg å være en misforståelse.<ref name="ErikBjornskau575-581" /><ref name="HojerKonungatiden210-213">Torvald T:son Höjer 1960, s. 210-213</ref>

I kampen for en tettere union grep Karl Johan, mot sin norske regjerings råd, til det drastiske tiltak å innkalle et ekstraordinært Storting.<ref name="HojerKonungatiden214-224">Torvald T:son Höjer 1960, s. 214-224</ref> For å sikre seg støtte hos fra tsar Nikolaj I av Russland, informerte den svenske sendemannen i St. Petersburg om en mulig opphevelse av den norske Grunnloven. Slike tiltak ble til svenskenes store forbauselse sterkt frarådet av tsaren.<ref name="HojerKonungatiden214-224" /> Kongen var selv i Christiania under det ekstraordinære Stortinget i 1828, og han ga klar beskjed om at feiring av 17. mai var uønsket, noe som ble respektert.<ref name="ErikBjornskau575-581" />

I 1829 var det også nedlagt forbud mot markering av dagen, men det passet slik at [[dampskip]]et med navnet [[DS «Constitutionen»|«Constitutionen»]] anløp Christiania nettopp på dagen for konstitusjonen, altså Grunnloven.<ref name="ErikBjornskau575-581" /> Det førte til jubelrop ved havnen, og etter hvert en ansamling av mennesker på Stortorget. Etter advarsler fra myndighetenes side ble mengden til slutt spredd av soldater, noe som senere ble kjent som [[Torgslaget]].<ref name="ErikBjornskau575-581" /> Torgslaget førte til sterke politiske protester i Norge, og stattholderen, grev [[Baltzar Bogislaus von Platen|von Platen]], fikk hard kritikk.<ref name="HojerKonungatiden225-230">Torvald T:son Höjer 1960, s. 225-230</ref> Etter hans død samme høst forble embetet ubesatt, noe som innebar en klar svekkelse av unionen.<ref name="HojerKonungatiden225-230" /> På tross av at en rekke av hans rådgivere og embetsmenn var sterkt upopulære og tildels forhatte i Norge, var Karl Johan selv svært populær, selv etter de sterke konfliktene i 1820-årene.<ref name="HojerKonungatiden225-230" /> Selv om det etterhvert ble tolerert å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.<ref name="ErikBjornskau575-581" />

[[Fil:Bernadottefamilie.jpg|miniatyr|Sveriges og Norges kongefamilie i år 1837. Fra venstre Karl Johans barnebarn [[Oscar II|Oscar]], [[Desideria av Sverige og Norge|dronning Désirée]], [[Josefine av Norge og Sverige|kronprinsesse Josefine]], barnebarna [[Prins August|August]] og [[Eugénie Bernadotte|Eugénie]], sønnen [[Oscar I|Oscar]], barnebarnet [[Karl IV|Karl]], kong Karl Johan, barnebarnet [[Prins Gustaf|Gustaf]], og en byste av [[Karl II]]. Malt av [[Fredric Westin]].]]
[[Fil:Rosendals slott, Axel Otto Mörner, 1840-talet.jpg|miniatyr|[[Rosendals slott]] på Djurgården i Stockholm. Karl Johan lot oppføre lystslottet og tilbrakte mye tid der om sommeren. Maleriet viser ham og hans følge. {{Byline|Axel Otto Mörner (1774-1852)|type = Malt av}}]]

En hovedfaktor i datidens internasjonale politikk var rivaliseringen mellom Storbritannia og Russland.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie245-247" /> Ved en krig mellom de to land ville Sverige og Norge med lang kystlinje være særlig utsatt.<ref name="HojerKonungatiden252-260">Torvald T:son Höjer 1960, s. 252-260</ref> På tross av flere spente situasjoner mellom de to stormaktene ble det ingen konflikt i Karl Johans levetid. Hans to riker unngikk en situasjon hvor landenes [[nøytralitet]], som Karl Johans utenrikspolitikk bygde på, kunne settes i fare.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie245-247" /> Vennskapet mellom Karl Johan og Alexander&nbsp;I fortsatte stort sett til dennes død i 1825, og hans etterfølger [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj&nbsp;I]] viste Karl Johan stor respekt (som ved hans uventede besøk i juni 1838). Karl Johan fikk kraftig russisk støtte i en for ham svært viktig sak, kravet om at den avsatte Gustav IV Adolfs sønn skulle slutte å kalle seg prins av Sverige.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 114-122</ref>

En ganske skarp konflikt med utlandet handlet om den såkalte «skeppshandelsfrågan».<ref name="ErikBjornskau589-592">Erik Bjørnskau 1999, s. 589-592</ref><ref name="HojerKonungatiden83-90">Torvald T:son Höjer 1960, s. 83-90</ref> I hovedsak for å skaffe midler til fornyelse av den svenske marinen ble det i 1825 solgt flere eldre svenske [[krigsskip]], først to og deretter ytterligere tre.<ref name="ErikBjornskau589-592" /> Formelt var kjøperne engelske [[handelshus]], men disse var bare mellommenn for Spanias amerikanske kolonier, nylig selvstendige, men ennå kun anerkjent av Storbritannia.<ref name="ErikBjornskau589-592" /> For Sverige var transaksjonens politiske betydning også viktig, håpet var å øke handelen med de nye landene i Amerika.<ref name="HojerKonungatiden83-90" />

De andre stormaktene i den såkalte [[Den hellige allianse|hellige alliansen]] betraktet disse statene som opprørsland og protesterte derfor mot salget av krigsskip.<ref name="ErikBjornskau589-592" /> Den russiske keiser Alexander&nbsp;I truet til sist med å støtte spanske represalier mot svensk sjøfart,<ref name="HojerKonungatiden83-90" /> om ikke levering av de tre senest solgte fartøyene ble avlyst.<ref name="ErikBjornskau589-592" /> Karl Johan sto lenge for at salget skulle gå sin gang, men ga til slutt etter for statsrådenes oppfordring om å stoppe salget.<ref name="ErikBjornskau589-592" /> Det var for Karl Johan et tap av prestisje både nasjonalt og internasjonalt.<ref name="HojerKonungatiden96-100">Torvald T:son Höjer 1960, s. 96-100</ref> Ifølge kontrakten var Sverige forpliktet til å betale erstatning, og i stedet for en gevinst endte affæren med tap, noe som førte til skarpe kommentarer fra statsrevisjonen (1827) og riksdagen (1828–1830).<ref name="HojerKonungatiden96-100" />

Ved riksdagen i årene 1828–1830 hadde regjeringen ved organisering av sine tilhengere ved friherre Carl Johan af Nordin og grev [[Magnus Brahe (1790-1844)|Magnus Brahe]] for det meste overtaket.<ref name="HojerKonungatiden156-160">Torvald T:son Höjer 1960, s. 156-160</ref> ''Myntrealisationen'' (en form av [[devaluering]] ved overgang til [[sølvstandard]]) ble vedtatt gjennomført, mot av Karl Johans energiske protest. Det var hans kanskje største politiske nederlag i Sverige, men gjorde slutt på usikkerheten i finansvesenet, som hadde skadet landets økonomiske utvikling siden krisen etter Napoleonskrigen.<ref name="HojerKonungatiden156-160" /><ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 165</ref>

[[Julirevolusjonen]] i Frankrike i 1830 kom svært overraskende på Karl Johan. Selv om han var kjølig, tidvis avvisende overfor den franske kongen [[Karl X av Frankrike|Karl X]], ga effekten i andre land, som ved [[den belgiske revolusjonen]], grunnlag for bekymring overfor Norge.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 233-235</ref> Opprøret ble da også en inspirasjon for unionsmotstanderne og brakte uro til det norske politiske liv.<ref>Francis Sejersted 2001, s. 207</ref> Under den [[Novemberoppstanden|polske frihetskrigen]] (1830–1831) var den svenske opposisjonen svært polskvennlig, noe som gjorde kongen bekymret.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 244-248</ref> Hendelsene bidro til å underbygge hans konservatisme og mistenksomhet.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 304-305</ref>

[[Fil:Karl Johan konfererer med embetsmenn fra sengen i sitt sove-og arbeidsværelse på Stockholms slott - Norsk Folkemuseum - NF.1915-0138.jpg|mini|left|Karl III Johans vane å arbeide fra soverommet kom i 1830-årene til å bli omtalt som «Sängkammarregementet».{{Byline|Carl Stefan Bennet|type = Malt av}}]]
[[Fil:Kong Carl Johan besøker Trondhjem (1835) av Mathias Anton Dalager.jpg|miniatyr|Kong Karl Johan besøker Trondheim i 1835 {{Byline|Mathias Anton Dalager (1797–1837)|type = Malt av}}]]

=== Opposisjonen i Sverige styrkes ===
1830-årene var et gjennombrudd for den svenske opposisjonen.<ref name="ErikBjornskau602-605" /> [[Julirevolusjonen]] i Frankrike styrket liberale ideer over hele Europa. I Sverige ble den nye avisen ''[[Aftonbladet]]'' et talerør for opposisjonen. Avisens innflytelse overgikk snart den konservative pressens, og kongens gamle rådgivere ble eldre og mer negative overfor endringer.<ref name="ErikBjornskau602-605" /> På grunn av hans manglende kunnskap i svensk språk var det vanskelig for Karl Johan å ta initiativ til reformer i forfatningen når politiske stridsspørsmål kom opp, som representasjonsspørsmålet (utvidet stemmerett), statsrådets organisering og rådgivernes forhold til kongen.<ref name="ErikBjornskau602-605" /> Et av opposisjonens sentrale krav var en klarere [[parlamentarisme]] etter britisk modell, hvor statsrådene var ansvarlig overfor Riksdagen.<ref name="ErikBjornskau602-605" />

Karl Johan var fremdeles opptatt av hva som skjedde i hans gamle hjemland Frankrike og forsøkte på flere vis å gi et positivt bilde av seg selv overfor fransk opinion.<ref name="ErikBjornskau593-596">Erik Bjørnskau 1999, s. 593-596</ref> Dessverre for Karl Johan ble han ofte gjort narr av og til dels sett ned på som en [[Forræderi|forræder]], som i en [[roman]] av den kjente franske forfatteren [[Honoré de Balzac]].<ref name="ErikBjornskau593-596" />

Karl Johans siste større strid med det norske Stortinget utspilte seg i 1836. Bakgrunnen var dels ønsket om økt kommunalt selvstyre ved [[formannskapslovene]], men også norske prinsippsaker som et eget norsk [[handelsflagg]], utforming av mynter og norske fremstøt for  en mer likestilt union.<ref name="ErikBjornskau584-586">Erik Bjørnskau 1999, s. 584-586</ref> Kongen irriterte seg også over utvidet norsk feiring av 17. mai, blant annet ved det nye nasjonale monumentet [[Krohgstøtten]].<ref name="ErikBjornskau584-586" /> Med påskudd om at Stortinget hadde sittet samlet ut over minimumsperioden, oppløste Karl Johan tinget.<ref name="HojerKonungatiden407-415">Torvald T:son Höjer 1960, s. 407-415</ref> Det var en kraftig og svært uventet reaksjon, muligens knyttet til hans strid med opposisjonen i Sverige og hans bekymring for underdekningen i «kabinettskassan».<ref name="HojerKonungatiden407-415" /> Stortinget reagerte med en ny riksrettstiltale, denne gang mot den norske statsminister i Stockholm, [[Severin Løvenskjold]].<ref name="ErikBjornskau584-586" /> Karl Johan vurderte drastiske tiltak, i praksis [[statskupp]].<ref name="HojerKonungatiden416-423">Torvald T:son Höjer 1960, s. 416-423</ref> Uten støtte fra Russland valgte han etter riksrettsdommen å utsette punktene det var strid om.<ref name="HojerKonungatiden416-423" /> Samme år utnevnte Karl Johan grev Herman Wedel-Jarlsberg som ny stattholder i Christiania. Det var første gang en nordmann fikk stillingen. Embetet hadde vært ubesatt siden 1829, etter [[Baltzar von Platen (1766–1829)|Baltzar von Platen]]s død.<ref name="ErikBjornskau599-601">Erik Bjørnskau 1999, s. 599-601</ref>

{{Sitat|Man har gjort meg mistenksom hele livet, og jeg kommer nok alltid til å være slik - i min alder forandrer man seg ikke lenger. Men jeg håper at De klarer å forhindre at min sønn blir slik. De vet ikke hvor ulykkelig man er når man tror man ikke kan stole på noen!|Karl Johan til en kammerherre, etter at han urettmessig har skjelt ut vedkommende.<ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 631</ref>|right}}

Opposisjonelle skribenter som [[Magnus Jacob Crusenstolpe]] og [[Anders Lindeberg]] begynte etterhvert å rette sine angrep mot kongen personlig. Det såkalte enestyret (Svensk: allenastyrandet) og den sterke innflytelsen som hans favoritt grev Magnus Brahe ble antatt å utøve (Braheväldet) ved siden av hans egentlige rådgivere, ble kritisert.<ref name="ErikBjornskau625-627">Erik Bjørnskau 1999, s. 625-627</ref> Riksdagen 1834-1835 ble vanskelig for regjeringen, som led adskillige nederlag takket være opposisjonens dominans i borger- og bondestanden og i «förstärkt statsutskott».<ref name="HojerKonungatiden338-348">Torvald T:son Höjer 1960, s. 338-348</ref>

I de følgende årene ble striden mot opposisjonen ytterligere skjerpet gjennom den kampen mot pressen, som den svenske regjeringen ved hovkansler [[August von Hartmansdorff]] førte med [[indragningsmakten]] som våpen.<ref name="ErikBjornskau602-605" /> Domfellelsen av forfatteren Magnus Jacob Crusenstolpe for [[majestetsfornærmelse]] sommeren 1838 ledet til uroligheter i Stockholm. To mennesker døde i opptøyene, og tanken om republikk fikk en viss støtte.<ref name="ErikBjornskau602-605" /> Mot slutten av året minsket spenningen noe, opposisjonen tok kontakt med [[Oscar I|kronprinsen]] og håpet på endring etter dennes tiltreden.<ref name="ErikBjornskau611-615">Erik Bjørnskau 1999, s. 611-615</ref>

Fra midten av 1830-årene vokste [[skandinavisme]]n frem med en viss styrke i både Sverige og Norge, men spesielt i Danmark. Bevegelsen hadde brodd både mot Tyskland og Russland. Etter tysk misnøye og russisk press fordømte styresmaktene i Sverige ved Karl Johan skandinavismen i sterke ordelag i 1837.<ref name="HojerKonungatiden283-290">Torvald T:son Höjer 1960, s. 283-290</ref>

{{Sitat|Kilden til å begeistres for  ham fløt også bestandig i mitt bryst, idet jeg elsket ham med et barns alltid friske kjærlighet... Og besynderlig nok, han stod herligst og elskverdigst for meg i vredens torden og lynild. Jeg var så viss på at solskinnet ville komme...|[[Henrik Wergeland]] på sitt dødsleie om Karl Johan.<ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 191</ref>|right}}

Karl Johan besøkte Norge for siste gang vinteren 1838-1839. Det var hans tiende som norsk og svensk konge,<ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 608</ref><ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 465-466</ref> og han ble hilst begeistret velkommen på de stedene han besøkte.<ref name="ErikBjornskau611-615" /> Han oppholdt seg i Christiania fra desember 1838 til mai 1839, og politisk var det en svært rolig tid. Det var ingen store konflikter med Stortinget, og kongens samtykke til [[Norges flagg|«flaggets frigjøring»]] hadde styrket hans popularitet.<ref name="ErikBjornskau611-615" /> Med bakgrunn i den politiske striden med den liberale opposisjonen i Stockholm var Karl Johan nærmest en «politisk rekonvalsent» i Norge.<ref name="HojerKonungatiden360-366">Torvald T:son Höjer 1960, s. 360-366</ref>

I 1839 ble den såkalte koalisjonen mellom en rad opposisjonsmenn i Sverige dannet, hensikten var å styrte det gamle systemet ved riksdagen 1840 og få kongen til å [[abdisere]].<ref name="HojerKonungatiden367-369">Torvald T:son Höjer 1960, s. 367-369</ref> Koalisjonen hadde støtte også blant statsrådene, noe som blant annet viste seg ved økende antall reservasjoner til statsrådets protokoll<ref name="HojerKonungatiden439-441">Torvald T:son Höjer 1960, s. 439-441</ref> og regjeringens riksdagsforberedelser var svake og utilstrekkelige.<ref name="HojerKonungatiden367-369" /> Ved riksdagen fikk opposisjonen overtak ved valgene til [[Riksdagsutskott|utskott]]ene (komiteene), men håpet om fullstendig seier brast da August von Hartmansdorff med flere lyktes i å reorganisere konservative majoriteter hos adelen og prestestanden.<ref name="HojerKonungatiden370-380">Torvald T:son Höjer 1960, s. 370-380</ref> Deretter ble en stor del av opposisjonens angrepsplaner hemmet eller stemt ned.<ref name="HojerKonungatiden370-380" /><ref name="HojerKonungatiden381-388">Torvald T:son Höjer 1960, s. 381-388</ref> Karl Johan ga slipp på sine gamle rådgivere i samband med departementalstyrelsens innføring i 1840, men klarte også ved valget av nye rådgivere å holde opposisjonsmennene utenfor.<ref name="HojerKonungatiden370-380" /> De liberales kamp mot Karl Johan rant etterhvert ut i sanden.<ref name="HojerKonungatiden381-388" />

=== De siste årene ===
Etter avslutningen av riksdagen i 1841 stilnet konfliktene rundt Karl Johans styre i Sverige. Da den 80-årige monarken i 1843 feiret sitt 25-årsjubileum som konge, fikk han varme lykkeønskninger fra hele riket. Man kunne ved slutten av hans regjeringstid peke på en rik og fredelig utvikling på ulike områder: en befolkning som nesten tilsvarte Sveriges og Finlands ved adskillelsen, en lav [[statsgjeld]], nye samferdselsveier i form av kanaler ([[Göta kanal]] med flere) og veier,<ref name="ErikBjornskau589-592" /> et sterkt voksende jordbruk, en mer enn fordoblet industri, et gjenopprettet bank- og myntvesen, reduserte skatter, men mangedoblede tollinntekter til tross for at tollsatsene på bestemte varer hadde blitt satt ned, med mer.

Karl Johans siste sykdomsperiode begynte i januar 1844 med [[koldbrann]] i en fot.<ref name="Stureförlaget 1972">''Våra kungar från äldsta tid till våra dagar'', Åke Ohlmarks, Stureförlaget, Stockholm 1972, s. 425</ref> På sin 81. fødselsdag, den 26. januar 1844 klokken 6 om morgenen, ble han plutselig syk og ble sengeliggende. Den 5. mars fikk han et [[Hjerneslag|slaganfall]] som ble etterfulgt av koma. Kongen døde etter 42 døgns sykdom klokken 15.30 den 8. mars 1844.<ref>''Ny svensk historia 1810-1872,'' Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13374-7 s.228-229</ref> Han våknet opp rett før han døde og hvisket sin sønn Oscars navn.<ref name="Stureförlaget 1972" /> «Ingen har fylt en bane tilsvarende min», kunne han med tyngde si under sin siste sykdom. Slik reflekterte han over endringene på [[Den skandinaviske halvøy]] som han hadde bidratt til i kriseårene 1810–1814.

Begravelsen i [[Riddarholmskyrkan]] fant sted den 26. april 1844. Jordfestelsen ble forrettet av erkebiskopen Carl Fredrik af Wingård. Karl Johan er stedt til hvile i Bernadottenes gravkammer.<ref name="ReferenceA">''Ny svensk historia 1810-1872,'' Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13374-7 s.231</ref>