Redigerer Jul (avsnitt)

== Norrønt perspektiv ==
[[Fil:Dryckeshorn.jpg|miniatyr|Finsk drikkehorn fra senmiddelalderen. Å «drikke jul» var en del av den opprinnelige tradisjonen fra førkristen tid.]]

I «[[Skaldskaparmål]]», kapittel 55 av ''[[Den yngre Edda]]'', er det gitt ulike navn på de norrøne gudene. En av navnene som er gitt er «Julevesen». Et verk av skalden [[Øyvind Skaldespiller]] som benyttet begrepet er sitert.<ref>Faulkes, Anthony (overs.) (1995): ''Edda''. Everyman. {{ISBN|0-460-87616-3}}. ss. 133</ref>

I ''Håkon den godes saga'' i ''[[Heimskringla]]'' fortalte [[Snorre Sturlason]] om at den hedenske julen ble lagt om:

:''Han (Håkon) gjorde det til lov og jula skulle ta til på samme tid som hos kristne folk, hver mann skulle holde øl av ett mål malt, eller også legge bøter, og helg skulle holdes så lenge ølet varte- Før hadde juleholdet tatt til ved hokunatt'' («hoggenatten»), ''det var midtvintersnatt'' (12. januar), ''og så holdt de jul i tre netter...''<ref>Snorre: ''Heimskringla'', i ''Snorres kongesagaer'', bind I. Gyldendal 2003. Side 87</ref>

I samme saga blir jul referert til både som en fest og en tidsperiode:

:''Lenger ut på vinteren ble det stelt til jul for kongen inne på Mære'' (Sparbu sør for Steinkjer), ''men da det lei mot jul, satte de hverandre stevne de åtte høvdingene som stod for blotene i hele Trøndelag.''<ref>Snorre, ''Heimskringla'', side 91</ref>

Den eldste skriftlige kilden til den hedenske julefeiringen er «Haraldskvadet» av skalden [[Torbjørn Hornkløve]] som antagelig er diktet en gang rundt 900 for kong [[Harald Hårfagre]]:

{| border="0"
|-----
| valign="top" width="45%" |
''Norrøn:''
:Úti vill jól drekka,
:Ef skal einn ráða,
:Fylkir enn framlyndi
:Ok Freys leik heyja;
| valign="top" width="45%" |
''Moderne norsk:''
:''Jule drikker han ute''
:''om han ene får rå,''
:''den framlynte fyrste''
:''og leiker Frøys leik;''
<ref>Snorre: ''Heimskringla'', bind I. Gyldendal 2003. Side 58</ref>
|}

[[Fil:Gerard van Honthorst 001.jpg|miniatyr|«Jesu fødsel», maleri av den [[nederland]]ske kunstneren [[Gerard van Honthorst]] (1590/1592–1596).]]

«Ute» menes på havet, og guden «Frøys leik» er kamp. Her snakkes det om «å drikke jul», den hellige drikken [[øl]] eller [[mjød]] står i fokus under høytiden, og siden ble juleølet et påbud innenfor kirken om at hver mann skulle brygge øl til jul og signe det til de nye kristne gudene. I ''[[Gulatingsloven]]'', kapittel 7, ble påbudet formulert slik:

:''Enda en ølbrygging har vi lovet å gjøre, husbonde og husfrue like mye hver, og signe det julenatten til Kristus og Sankta Maria til takk, til godt år og fred. Men om så ikke er gjort, da skal det bøtes 3 merker for det til biskopen.''<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn''. Oslo, side 276</ref>

Påbudet er et interessant eksempel på [[synkretisme]], det vil si religionsblanding, eller muligens [[akkulturasjon]], det vil si kulturtilpasning. Her nevnes de kristne gudene, ølbryggingen som var så viktig i den hedenske religion, og den gamle kultformelen «til godt år og fred» levde videre i den nye tid.<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn''. Oslo, side 433.</ref>

Juleblotet besto av et stort, felles måltid som besto av innviet kjøtt fra offerdyrene og hellig drikke i form av signet øl. De gamle nordmenn hadde behov for feit mat og samvær den mørke vintertiden. [[Gris]]en var [[Frøy]]s hellige dyr og grisestek sto på bordet, og fremdeles serveres det svinestek som julemat i store deler av Norden. Denne skikken kan altså ha holdt seg tusen år.<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion. Myter, riter, samfunn''. Oslo, side 275</ref> Mange juleskikker har blitt forklart med at de døde skulle komme tilbake julenatten. Skikken med at julematen skulle stå på bordet julenatten og huslyden skulle ligge i julehalmen på golvet, ble begrunnet med at de døde skulle ligge i sengene og spise av maten om natten.<ref>Lily Weisser-Aall 1952; Olav Bø 1970, s. 64f.</ref>

Rusdrikken øl, ''ǫl'', eller den eldre formen ''alu'', har i [[norrøn mytologi|den norrøne mytologien]] et guddommelig opphav. Øl var en hellig drikk som ble traktert ved viktige overgangsritualer som fødsel (''barnsøl''), død (''gravøl''), og giftermål (''festeøl''), og ikke minst i julen (''juleøl''). Den rituelle øldrikkingen «til godt år og fred» tyder på at det kan ha vært en [[fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsfest]]. I ''[[Håvamål]]'' (strofe 137) finnes det en [[gåte]]full formulering til ølets særskilte krefter:

:''Når du drikker øl,''
:''så søk jordas kraft,''
:''for jorda tar imot ølet...''