Redigerer
Jacket
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Driftserfaringer og læring== === Ulykker === I Norge har en hatt to totalhavarier: * 12.10.1974 sank Frigg DP1-jacketen da den skulle installeres på [[Friggfeltet]]. Flere ballasttanker som skulle holde jacketen flytende når den ble manøvrert på plass, var underdimensjonert.<ref>Kvitrud, Arne, Gerhard Ersdal, and Roger L. Leonhardsen. "On the risk of structural failure on Norwegian offshore installations." The Eleventh International Offshore and Polar Engineering Conference. International Society of Offshore and Polar Engineers, 2001.</ref> * 8.6.2009 [[Kollidere|kolliderte]] brønnstimuleringsfartøyet Big Orange XVIII med plattformen Ekofisk 2/4-W. Skadene var da så store at plattformen ble fjernet.<ref>Kvitrud, Arne. "Collisions between platforms and ships in Norway in the period 2001-2010." ASME 2011 30th International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers Digital Collection, 2011.</ref> Ellers er det andre steder i verden rapportert om en rekke totalhavarier, og også om store skader i storm, kollisjoner og som bølge av branner eller utblåsninger. Se for øvrig artikkelen om [[katastrofer i petroleumsvirksomheten]]. Selve jacketene har sviktet i en rekke tilfeller spesielt i [[orkaner]] (engelsk: ''hurricans'') i [[Mexicogulfen]]. Noen hendelser fra år 2000 og framover:<ref>Arne Kvitrud og Erlend Kulander Kvitrud: Metoderapport - vekting av hendelser på konstruksjoner og maritime systemer (DFU 8) i RNNP, Petroleumstilsynet, 2012.</ref> * Eugene Island 252 ble stående skakk i orkanen Lilly i Mexicogulfen i 2002. * Fem plattformer totalskadd og 14 med betydelige skader i orkanen Ivan i Mexicogulfen i 2004. * Åtte plattformer ødelagt under orkanen Katarina i Mexicogulfen i 2005. * 38 plattformer ødelagt under orkanen Rita i Mexicogulfen i 2005. * To plattformer fikk henholdsvis nedre dekk skadd og kantret under orkanen Ike i Mexicogulfen i 2007. === Inspeksjoner === I driftsfasene er det oppfølging av jacketene på flere måter. En skiller ofte mellom over og under havflaten, der det er vesentlige forskjeller i muligheten til å følge med på endringer. En inspiserer ofte i intervaller på fire år. Noen inspiseres ett hjørne i året, slik at hele jacketen blir dekket på fire år. Inspeksjonshyppigheten baseres ofte på vurderinger av spekkveksthastigheter – tid fra indikasjon til gjennomgående sprekker, samt tilstrekkelig tid til å gjøre tiltak. Under vann brukes som regel undervannsfartøyer (engelsk: ''remotely operated vehicles'' - ROV), men dykking er også mulig. Metodene omfatter blant annet: * Generell visuell inspeksjon (GVI) er en grov og hurtig inspeksjon for å se etter store feil. Det utføres med undervannsfartøyer. * nærvisuell inspeksjon (NVI) (engelsk: CVI - ''close visual inspection'') innebærer at en gjør reint før en inspiserer. Det utføres med undervannsfartøyer. På grunn av lite lys, dårlig sikt og bevegelser av ROV-en er det utfordrende og vanskelig å finne sprekker med denne metoden under vann.<ref>Vidar-André Gjerstad: Konstruksjonsdagen, Understell og overbygg, Utfordringer og erfaringer, ConnocoPhillips, presentasjon på konstruksjonsdagen hos Petroleumstilsynet, 30.8.2017, side 16.</ref> * kontroll om stagene er vannfylte (engelsk ''flooded member detection'' - [[FMD]]). En sender et signal gjennom staget. Dersom staget er vannfylt endres signalhastigheten. Standarden NORSOK N-006 anbefaler bare FMD som en tilleggsmetode for lavkonsekvensstag.<ref>NORSOK N-006, 2015, punkt 7.1.</ref> * [[Ikke-ødeleggende utprøving|ikke-destruktiv testing]] ([[NDT]]), som omfatter en rekke metoder. * Vannfylling av leggene som utføres fra dekket. Om vannstanden i leggene minker, er det en lekkasje. For å unngå at vannfyllingen medfører korrosjon blir vannet tilsatt [[biocider]]. Det er områder som er vanskelig å følge utviklingen på, som innvendige stivere og i fundamentet. Særlig har betongmørtelen (engelsk ''grout'') mellom pæleguider og pælene fått stor oppmerksomhet siden mange plattformer ikke tilfredsstiller de nyeste designreglene i standarden [[NORSOK]] N-004. Det fins et stort antall metoder, og et enda større utvalg i utstyr som kan knyttes mot hver metode. Utstyr som er nesten likt markedsføres gjerne under forskjellige navn. Reparasjon av skader under vann er kostbart. Sveising krever at en lager en vanntett sone rundt skaden, med bruk av [[habitat]]. Ellers settes det noen ganger inn støtter, som boltes fast eller at stagene fylles med betong. === Instrumentert overvåking === En kan også følge med på utviklingen ved hjelp av instrumenter som blant annet:<ref>En tidlig sammenstilling finnes i Svein Flogeland og C. Ferretti. "A systematic development of services for instrumented structural monitoring." Offshore Technology Conference, [[Houston]], 1985.</ref> * Overvåking av påtrykt spenning for [[Katode|katodiske]] beskyttelse. * Overvåking av endringer i [[egenperiode]]r eller svingeformer. * Etterregning av målt konstruksjonsoppførsel mot designanalysene. * Måling av dempning av enkeltstaver eller hele plattformen. Dempningen er også funnet ved å trekke ut jacketen med et fartøy og slippe trossen. * Måling av tøyninger i knutepunkter. * Måling av bølgeslag på påsatte paneler i skvettsonen. * Høydemåling med satellitt for å overvåke innsynking av havbunnen og setninger. * Tøyningsmålinger av staver uten [[spenningskonsentrasjon]]er for å bestemme [[utmatting]]en. * Poretrykks- og jordtrykksmålinger for å overvåke konsolideringen i jorda ved bøttefundamenter. På 1980-tallet sto [[Oljedirektoratet]] for et omfattende måleprogram der målt konstruksjonsoppførsel ble sammenliknet med designanalysene. Målingene ble utført av operatørene og omfattet Ekofisk 2/4-H, Valhall QP og Frigg DP2. Analysene ble gjort av [[Sintef]] på vegne av Oljedirektoratet.<ref>Se for eksempel Spidsøe, N., og H. P. Brathaug: "Full-Scale Measurements of Aerodynamic Response of a North Sea Steel Jacket Platform." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 1985.</ref> Målingene er gjort på relativt grunt vann på jacketer med lite dynamikk og elastisk oppførsel. Det er siden også gjort målinger på mer dynamiske plattformer som Kvitebjørn.<ref>Baarholm, G. S., Johansen, A., Birknes, J., og Haver, S. (2013). Estimation of equivalent dynamic amplification factor (EDAF) on a jacket structure. In ASME 2013 32nd International Conference on Ocean, Offshore and Arctic Engineering. American Society of Mechanical Engineers Digital Collection.</ref> Oppførselen ligger i stor grad nær opp til metodikken beskrevet i standarden NORSOK N-003. === Erfaringer === Jacketene i Norge har i hovedsak fungert etter hensikten, og omfanget av alvorlige skader og sprekker er relativt lite. Noen erfaringer er: * Det er så langt ikke oppdaget utmattingssprekker på jacketer i Norge, som setter den totale sikkerheten i fare. * Havbunnsinnsynking på [[Ekofisk]] og Valhall har medført at bølgene slår inn mye høyere enn forutsatt. Det har vært utført forlenging av legger, installering av nye skråstag, forsterking av stag med betong, fjerning av marin begroing, forsterkning av bærerammer i dekk, fjerning eller flytting av utstyr, lokal bølgebeskyttelse på dekk, installering av bølgebeskyttelsesvegg og heving av broer.<ref>Vidar-André Gjerstad: Konstruksjonsdagen, Understell og overbygg, Utfordringer og erfaringer, ConnocoPhillips, presentasjon på konstruksjonsdagen hos Petroleumstilsynet, 30.8.2017, side 6.</ref> Valhall QP ble nedstengt i hovedsak på grunn av for lav dekksklaring. * Slanke stag på eldre jacketer har hatt mange sprekker. Årsaken har trolig vært virvelindiserte tverrsvingninger under bygge- og installeringsfasene. * I 2012 måtte [[lekter]]en som fraktet [[Kvitebjørnfeltet|Kvitebjørn]]-jacketen fra [[Aker Verdal]] til feltet snu, fordi det var oppdaget en stor sprekk i et hjelpestag som holder oppe stigerørene og lederør. Årsaken var feil i den dynamiske analysen av transportfasen. * Det er god del korrosjonshull i lederør for sjøvannspumper. Lederørene virker som anoder, og små skader i malingsbelegget fører til hurtig korrosjon. Avløpsrør med varmt vann er ekstra utsatt for hurtig utvikling av korrosjon. Korrosjonsskadene har i sin tur ført til fallende laster der deler av rørene svikter.<ref>Vidar-André Gjerstad: Konstruksjonsdagen, Understell og overbygg, Utfordringer og erfaringer, ConnocoPhillips, presentasjon på konstruksjonsdagen hos Petroleumstilsynet, 30.8.2017, side 18ff.</ref> * Det er rapport om ett tilfelle med korrosjon på grunn av vannfylling av stag og manglende inhibitor. Bortfall av beskyttelsessystemet (CP-systemet) skjer av og til.<ref name="Arne Kvitrud 2020">Arne Kvitrud: Skader på jacketer fra CODAM, Petroleumstilsynet, 2020.</ref> * Det er en skader på innfestinger av rør (stigerør, borerør, sjøvannsrør med mer).<ref name="Arne Kvitrud 2020"/> * Det er rapportert en del stormskader på jacketkonstruksjoner. De fleste av skadene har kommet i Ekofisk-området. Årsakene til skadene har sin hovedforklaring i nedsynking av havbunnen (subsidence), som har gjort at dekkskonstruksjonene har kommet nærmere havflaten. Noen av de stormsituasjonene en har hatt er 24.11.1981 der en vegg ble skadet av bølger 20m over LAT, 3.1.1984 ble en container tatt av en bølge og kastet i sjøen 17m over LAT. Noen bjelker ble bøyd og det kom vann i inn i et kontrollrom. 28.-29.2.1988 ble en dekksplate bøyd 20m over LAT, 12.-13. desember 1990 ble det gjort omfattende skader i Nordsjøen og særlig i Ekofisk-området. I Ekofisk-området fikk en 30.-31. januar 2000 inntrykte vindvegger, plater løsnet fra veggene, vann kom inn i verktøy- og utstyrsrom og en fikk forskyving av en bro.<ref>Arne Kvitrud og Roger L Leonhardsen: Driftserfaringer av offshore stålkonstruksjoner, med fokus på de innrapporterte skadene på bærekonstruksjonene, og knyttet mot årsaker og tiltak, Oljedirektoratet, 2001.</ref> * Områdene sør i Nordsjøen har alle lett eroderbar finsand. Området faller sammen med det området som var tørt land under siste istid. Sanden ([[løss]]) er trolig først fraktet med smeltevannet fra breene, og deretter transportert med sterk vind ut fra breområdene. Løssen har trolig dekket forsenkninger i landskapet, slik at en har fått et teppe av løss av varierende tykkelse over de eldre jordlagene. Det er dermed bare en begrenset del av sokkelen vår som er utsatt for erosjon. Når en plasserer en konstruksjon på havbunnen endres de lokal strømforholdene rundt konstruksjonene og en får lokalt større hastigheter på vannmassene som fører til at en får erosjon. Rundt jacketene som er utsatt for erosjon, kommer oftest en rask utvikling mot en maksimal erosjonsdybde like etter at de er installert. Normalt avtar deretter erosjonen eller stagnere helt. I stormtilstander ser en også at en kan få økt erosjon.<ref>Mari Anne Idland: Erosjon rundt jacketer, [[Oljedirektoratet]] rapport OD-93-24, Stavanger, 1993.</ref> * På grunn av innsynking i Ekofisk- og Vallhallområdene er det dannet store groper på havbunnen som blir stadig større. Samtidig med nedsynkingen foregår en oppfylling av gropa med sand. Sanden på havbunnen i hele den sørlige Nordsjøen flytter seg stadig vekk og en del havner nede i gropa. De nederste delene av konstruksjonene og rørledningene på havbunnen blir stadig mer begravd.<ref name="Mari Anne Idland 1993">Mari Anne Idland: Erosjon rundt jacketer, Oljedirektoratet rapport OD-93-24, Stavanger, 1993.</ref> * For innretninger hvor det er drevet med boring og dumping av borekaks er det oftest lite erosjon. Det skyldes trolig oppbygging av borekaks som motvirker erosjonen. I regelen får en da en oppbygging av sedimenter. Dersom det er grovere materialer (som lag av skjell eller grus) i de finere erosjonsutsatte sedimentene, så er det en tendens til at erosjonene stanser når erosjonen når det grovere laget. Det kan også være at en har skjellrester godt spredd i finsanden. Da vil de eroderbare materialene forsvinne først. Skjellrestene vil falle nedover og til slutt bli så omfattende at de til slutt danner et motstandsdyktig lag, slik at erosjonen stanser helt opp.<ref name="Mari Anne Idland 1993"/> * Begroingen på jacketene fører til at diameteren på stag og legger øker og at ruheten øker. Marin begroing har størst innvirkning på lastene på rørene som har "minst" diameter, dvs i den øverste delen av plattformen. Her utgjør stort sett muslinger største delen av den harde begroingen, og kan dekke opp til 100 % av observerte områder og nå tykkelser på opp til 250 mm.<ref>Dahle Maria Renate og Arne Kvitrud: Begroing av jacketkonstruksjoner i Nordsjøen, Oljedirektoratet, rapport OD-95-84, Stavanger, 1995. Verdiene i [[NORSOK]] N-003 er bygd på denne rapporten.</ref> * Etter om lag 30 år i drift ble [[Friggfeltet|Frigg]]-plattformene fjernet. Materialene hadde de samme egenskapene som nytt stål med god [[duktilitet]], det var nesten ingen korrosjon, og den generelle tilstanden på de inspiserte knutepunktene var god. Sveisingen var tydeligvis ikke utført etter nyere standarder. Ingen utmattingssprekker hadde vokst fra sveiserota, selv om det var brukt ensidige sveiser.<ref>Marc Lefranc: Frigg, [[Total (oljeselskap)|Total]] E & P Norge AS, Structural Experience Collection Programme, main report, Volume 1 of 1, Force Technology Dokument TR-2010-0035 - Rev. A, Januar 2011.</ref> * Jorda rundt pælene til Ekofisk 2/4-H var betydelig stivere enn det som ble forutsatt i design.<ref>R L Bruce, J T Lieng og I Langen: Ekofisk 2/4-H - safety assessment, Sintef rapport STF83 F84055, Trondheim 20.7.1984, side 23.</ref> På Frigg DP2-jacketen var observert jordstivhet omtrent som i analysene.<ref>R. Nerzig: DP2 Safety evaluation, structure response analysis, [[Elf Aquitaine]] rapport RMS/RN/84.722, [[Pau]], 20.12.1984, side 11.</ref> * Frigg DP2-jacketen var mye stivere i praksis enn i analysene, noe som ble forklart med stigerørene som ikke var med i analysene.<ref>R. Nerzig: DP2 Safety evaluation, structure response analysis, Elf Aquitaine rapport RMS/RN/84.722, Pau, 20.12.1984, side 11.</ref> På [[Kvitebjørnfeltet|Kvitebjørn]] viste målinger vesentlig lavere egenperioder enn i design, som tilsier at den også er stivere.<ref>Sverre Haver og Ole Davis Økland: Hva har fullskalamålinger og modellforsøk lært oss når det gjelder dynamisk konstruksjonsoppførsel? Presentasjon på konstruksjonsdagen, Petroleumstilsynet, 2008, side 3.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon