Redigerer Innsjø (avsnitt)

== Innsjøer i Norge ==
{{se også|Norges geografi}}
I Norge er det registrert 450 000 innsjøer hvorav 18 er større enn 50&nbsp;km². Våtmarkene er i hovedsak dannet av isbreer.<ref>Jon Arne Eie, Per Einar Faugli og Jens Aabel: ''Elver og vann. Vern av norske vassdrag''. Grøndahl Dreyer 1996. ISBN 82 504 2241 4</ref>
[[File:Nigardsvatnet2.jpg|thumb|[[Nigardsbrevatnet]] kom til syne da Nigardsbreen trakk seg tilbake fra slutten av 1960-tallet. Sett nedover fra breen med elvedeltaet dannet av slam fra breen.]]
På [[Finnmarksvidda]] og [[Hardangervidda]] er innsjøene grunne slik som det flate landskapet omkring. På [[Østlandet]] er innsjøene ofte erodert av isbreer til [[fjordsjø]]er, slik som [[Randsfjorden]], [[Krøderen]] [[Sperillen]], [[Bygdin]] og [[Gjende]]. Lavlandet på [[Vestlandet]] har også mange fjordsjøer som [[Hornindalsvatnet]], [[Strynevatnet]], [[Lovatnet]] og [[Jølstervatn]]. Det alpine landskapet i [[Lofoten]] har små, dype innsjøer.

Rundt {{formatnum:17000}} km<sup>2</sup> eller 5 % av Norges areal er ferskvann, hovedsakelig innsjøer, dette er en større andel enn alt dyrket areal. De fire dypeste innsjøene i Europa er i Norge: [[Hornindalsvatnet]], [[Salvatnet]], [[Røssvatnet]] og [[Mjøsa]] - Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum. Det er omkring {{formatnum:450000}} innsjøer i Norge synlig på standard topografisk kart i målestokken 1:50.000 av disse er {{formatnum:178950}} i Finnmark. Denne opptellingen inkluderer vann ned til 25 meter i diameter, mens 400 innsjøer er større 5 km<sup>2</sup> og 1242 innsjøer større enn 1&nbsp;km<sup>2</sup>. På kart med målestokk 1:250.000 er omkring 65.000 innsjøer synlig (se tabell).<ref>{{Kilde bok|tittel=OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN |etternavn=Rogstad|fornavn=Lars|utgiver=SSB|år=1985|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Innsjøenes verden|etternavn=Strøm|fornavn=Kaare|utgiver=Universitetsforlaget|år=1959|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref name="Okland">{{ Kilde bok | forfatter = Økland, Jan | utgivelsesår = 1998 | tittel = Vann og vassdrag | isbn = 8241201613 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Vett & viten | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021500081 | side = }} </ref> 
[[File:Fjellvann uten navn 20170729 103921.jpg|thumb|Fjellvann i [[Reisa nasjonalpark]].]]
De dype innsjøene har tilsvarende stort volum og avhengig av tilsiget kan vannet teoretisk oppholde seg lenge i innsjøen. Mjøsas volum på 56 km<sup>3</sup> er 5,6 ganger større en det årlige tilsiget, mens Randsfjordens er 3,4 ganger større. I [[Hornindalsvatnet]] tar det teoretisk 16 år å skifte ut alt vannet. Særlig om sommeren flyter varmere vann på de dypere lagene og har en kortere oppholdstid. Grunne innsjøer som [[Årungen]] i Akershus har gjennomsnittlig oppholdstid på noen måneder. Noen innsjøer tilføres så mye masse i smeltevann fra isbreer at det over relativt kort skjer synlige forandringer som i [[Skim]] i Ottaelva som mottar vann fra Jotunheimen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Norge: Land og miljø | isbn = 8202090024 | isbn = 8202090083 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500045 | side = }} </ref>

Med sin maksimale dybde på 514&nbsp;[[meter|m]] er [[Hornindalsvatnet]] [[Europa]]s dypeste innsjø og innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten.. Gjennomsnittlig dybde er 237 meter slik at størstedelen av volumet er under havnivå. Det er den største innsjøen på [[Vestlandet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Os, Edvard  | tittel = Eid og Hornindal | forlag = Oslo : Brødr. Jørgensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024023 | utgivelsesår = 1953 | side = 12}}</ref><ref name="dybdekart1984" /><ref name="Tollan"/> Mjøsa er Europas fjerde dypeste innsjø med en største dybde på 453 meter. Med gjennomsnittsdybde 150 meter og en overflate på 123 [[moh.]] er størstedelen av Mjøsas volum under havnivå.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Mjøsa|url=http://snl.no/Mj%C3%B8sa|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-10-31|besøksdato=2021-01-19|språk=nb|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref><ref name="dybdekart1984" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=innsjø|url=http://snl.no/innsj%C3%B8|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-09-04|besøksdato=2021-01-19|språk=nb|fornavn=Johannes|etternavn=Kjensmo}}</ref>

De fleste norske innsjøene ligger i daler og er ofte langstrakte. Nye innsjøer kommer til syne når isbreer trekker seg tilbake, for eksempel da [[Nigardsbreen]] trakk seg tilbake fra 1968 ble Nigardsvatnet dannet og store mengder slam blir ført fra breen ut i vannet der det bygges opp elvedeltaer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Werenskiold, Werner | utgivelsesår = 1927 | tittel = Norges geografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Brøgger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040 | side = }} </ref><ref name="dybdekart1984">{{ Kilde bok | forfatter = Østrem, Gunnar  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling | isbn = 8255403922 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506073 | side = }}</ref>

I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon.<ref name="Dokken">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 |forfatter=Dokken, Øyvind mfl| tittel = Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø | isbn = 8202173078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005045 | side = }} </ref> Innerst i Nordland og på Vestlandet er fjordsjøer vanlig, blant annet i [[Nordfjord]] der det er fem fjordsjøer - en i hver forgrening av hovedfjorden. På østsiden av de skandinaviske fjellene ligger en en rekke fjordsjøer, blant annet [[Torneträsk]], [[Mjøsa]] og [[Tinnsjøen]]. Noen steder ligger fjordsjøene etter hverandre på ulike nivåer i samme dalføre feks [[Tunhovdfjorden]] og Norefjorden i [[Numedal]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kullerud, Hans Gustav | utgivelsesår = 1976 | tittel = Naturgeografi: Geografi 1 for vidaregåande skolar | isbn = 8203068979 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600031 | side = }}</ref> [[Mofjorden]] var tidligere innsjøen Movatnet som var forbundet med [[Romarheimsfjorden]] av en kort elv gjennom et eid av sand og grus. Etter en flom i november 1743 grov elven seg ned slik at sjøvannet trengte inn i Movatnet ved høyvann og innsjøen ble omdannet til en fjordarm adskilt fra hovedfjorden av en grunn [[Terskel (geologi)|terskel]].<ref>''Bygdebok for Modalen og Eksingedalen.'' Bind 2. Sogenemnda, 1990.</ref>