Redigerer Hvaler (avsnitt)

== Hvalens betydning ==
=== Hvalfangst ===
: ''Hovedartikler: [[Hvalfangst]] og [[Norsk hvalfangst]]''
[[Fil:Walfang zwischen 1856 und 1907.jpg|thumb|300px|Hvalfangst i siste halvdel av 1800-tallet]]
Det er uvisst når mennesket først begynte å [[jakt]]e på hval. De tidligste [[arkeologi]]ske opptegnelser som indikerer hvalfangst har blitt funnet i [[Sør-Korea]], hvor innrissede tegninger (datert til 6000 f.Kr.) viser at [[stenalderen|steinaldermennesker]] jaktet på hval med båter og spyd. Hvalfangsteknikker har imidlertid blitt mer teknologisk sofistikert over tid.

Hvalfangst var til å begynne med begrenset til nærkystområder, slik som for eksempel det baskiske fiskeriet, som jaktet på den [[Nordkaper|nordatlantiske retthvalen]] fra [[1400-tallet|1400]] til [[1700-tallet]], og fiskeriet rundt og imellom [[Svalbard]] og [[Grønland]] fra rundt [[1600-tallet|1600]] til 1900-tallet. Etter moderne hvalfangstteknikker dukket opp har visse hvalarter blitt alvorlig påvirket av fangstvirksomheten. Disse metodene ble motivert på 1800-tallet først og fremst av en økende etterspørsel etter [[hvalolje]], mens det senere på 1900-tallet var etterspørsel etter hvalkjøtt som var mest utslagsgivende, ettersom hvalolje i større grad ble erstattet av [[petroleum]].

[[Pelagisk hvalfangst]] ble drevet av store [[hvalfangstekspedisjon]]er, som besto av et flytende [[hvalkokeri]] og opp mot 10 [[hvalbåt]]er. [[Norge]], [[England]], [[Nederland]] og [[Japan]] utrustet slike ekspedisjoner i [[1950-årene]], og fangsten ble hovedsakelig drevet i [[Sørishavet]].

Hvalfangsthistorien har påvirket både utviklingen av mange kulturer så vel som deres miljø.

=== Fredning ===
[[Fil:Southern right whale7.jpg|thumb|300px|Observasjon]]
I [[1982]] vedtok [[Den internasjonale hvalfangstkommisjonen]] (IWC) en fangststopp (moratorium) for all kommersiell hvalfangst med virkning fra [[1986]]. Norge reserverte seg mot stans i småhvalfangsten i [[Nordøst]]-[[Atlanterhavet]], men innførte midlertidig stans i [[vågehval]]fangsten fra [[1987]], i påvente av bedre kunnskap om bestandsstørrelsen. Vitenskapskomiteen i IWC har lagt fram både sikrere bestandsanslag og en revidert forvaltningsprosedyre, men kommisjonen har siden [[1990]] likevel ikke vært villig til å revurdere moratoriet og fangstkvotene.

I [[2004]] ble vågehvalbestanden i de områdene i Nordøst- og Sentralatlanteren hvor Norge driver fangst anslått til 107&nbsp;000 dyr – stor nok til å gi grunnlag for [[bærekraft]]ig høsting i henhold til norske interesser. Totalbestanden i Sentralatlanteren ble i [[2001]] anslått av [[Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen]] til 63&nbsp;500 dyr.

Etter et opphold på fem år for studier av bestandsgrunnlaget, vedtok [[den norske regjering]] at fangsten av vågehval skulle gjenopptas i [[1993]]. Reservasjonen mot fangststoppen er hjemlet i Artikkel V i [[Hvalfangstkonvensjonen]]. Norges juridiske rett til å drive vågehvalfangst er dermed ikke omstridt.

De norske kvotene på vågehval baseres på vitenskapskomiteens reviderte forvaltingsprosedyre. I [[2005]] var kvoten på 670 dyr, mens den for [[2007]] var på 1&nbsp;052 dyr. Kvoten var altså like stor som i [[2006]], men det er en viktig forskjell. I 2007 ble det tillatt å ta inntil 900 dyr i områdene langs kysten, det vil si i [[Nordsjøen]], langs kysten fra [[Stad]] til [[Finnmark]], i [[Barentshavet]] og ved Svalbard.

I [[januar]] 2007 fikk imidlertid en rekke hvalarter endret sin status på den internasjonale rødlista for truede arter og regnes nå som bærekraftige arter igjen. Dette kan føre til ny fangst på arter som lenge har vært [[fredning (dyr)|totalfredet]]. Artene som omfattes av endringen er i tillegg til vågehval, også knølhval, [[hvithval]], [[narhval]], [[kvitnos]], [[kvitskjeving]] og [[nise]].<ref>[http://www.highnorth.no/read.asp?which=374 «Hval ut av Rødlista». High North Alliance. High North News 29. januar 2007]</ref>

For [[2010]] ble kvoten satt til 1286 dyr.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/pressesenter/pressemeldinger/2009/kvote-pa-hval-for-2010.html?id=587878 «Kvote på hval for 2010»]</ref> Kvoten ble opprettholdt i for årene 2011, 2012 og 2013. I årene 2010 og 2011 ble det fanget henholdsvis 468 og 529 dyr, altså mindre enn halve kvoten.

Paradoksalt nok kunne norske medier i mai/juni 2011 melde at motstanden mot norsk hvalfangst har stilnet, men samtidig melder de samme mediene at norsk hvalfangst er i ferd med å dø ut.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4164556.ece Torbjørn Pedersen. (2011-06-04). ''Protestene mot norsk hvalfangst stilne''. Aftenposten.] Besøkt 2013-07-27</ref><ref>[http://www.nrk.no/nordland/norsk-hvalfangst-sterkt-truet-1.7617591 Full krise i norsk hvalfangst. (2011-05-04). NRK Nordland] Besøkt 2013-07-27</ref>

=== Hvalsafari ===
{{Utdypende|Hvalsafari}}
[[Fil:Southern right whale7.jpg|thumb|300px|Hvalsafari i Peninsula Valdes ([[Argentina]])]]
Hvalsafari eller hvalkikking er en trend og en næring som voks fram på [[1980-tallet]], spesielt etter at tradisjonell hvalfangst stoppet opp etter fredningen  i 1986. [[Turist]]er betaler for å komme i nærkontakt med hvaler i sitt naturlige habitat – havet.

At det ble et generelt forbud mot hvalfangst skyldes flere faktorer, ikke minst et sterkt engasjement fra en rekke ulike internasjonale miljøorganisasjoner, der spesielt [[Greenpeace]] utmerket seg med sine kraftige metoder for å stoppe hvalfangsten, men også forskningsmiljøene bidro sterkt. Det ble varslet om kraftig tilbakegang i populasjonene for mange arter, som følge av overfangst. Enkelte arter kan ha vært på randen av utryddelse.

På denne tiden hadde det alt utviklet seg en interesse for hvalkikking i noen land, som i USA. Folk samlet seg i grupper og dro til sjøs med båt for å kikke på hvalene, som selv kan være ganske nysgjerrige dyr. Hvalkikkingen utviklet seg raskt til å bli en ny form for [[turisme]] i flere land, men spesielt i USA og Canada, som var pionerer i den nye næringen. I ettertid har en rekke andre land, Norge inkludert, også etablert slik næringsvirksomhet.