Redigerer Humanisme (avsnitt)

== Ikke-kristen religiøst forankret humanisme ==
På samme måte som innenfor den kristne tradisjonen, finnes det humanistiske tendenser og tradisjoner innenfor de andre verdensreligionene også.

=== Humanistisk jødedom ===
Den [[jødisk humanisme|jødiske humanisme]] (eller humanistiske judaisme, jødedom) er en bevegelse innen [[jødedommen]] som legger vekt på jødisk kultur og historie i stedet for troen på en overnaturlig gud, som kildene til den jødiske identitet. Dens filosofiske utsyn har dermed en del til felles med den sekulære humanisme, selv om dens tilhengere også anser at dens røtter går tilbake til ca. det annet århundre, til [[Elisha ben Abuyah]]. Sekularisme og ikke-teisme fikk ikke særlig utbredelse blant jøder før på 1800-tallet, under [[Haskalah]], hvis ledere for det meste forkastet enhver tradisjonell religiøs praksis til fordel for fornuft og vitenskapelig metodikk. Blant dem som rundt århundreskiftet til 1900-tallet bidro mest til humanistisk judaisme var [[Asher Ginsberg|Ahad Ha’am]] (fra [[Ukraina]]), belaruseren [[Simon Dubnow]] (fra [[Belarus]]) og Chaim Zhitlovsky (fra Russland). Den fikk sin nyeste form da den ble grunnlagt som «Humanistic Judaism» i 1963 av den amerikanske rabbi [[Sherwin Wine]]. Flere menigheter kom seg til, og i 1969 ble de sammenknyttet i paraplyorganisasjonen ''«Society for Humanistic Judaism»'' (SHJ). I 1986 oppstod også en internasjonal struktur med medlemsorganisasjoner i 13 land: ''«The International Federation of Secular Humanistic Jews»''.

=== Buddhistisk humanisme ===
Buddhismen og den sekulære humanismen har en del møtepunkter idet buddhismen ikke har et personlig gudsbegrep, selv om den i høy grad har tro trancendentale krefter både i og utenfor mennesket og dets evner. Det finnes også strømninger som betegnes som [[buddhistisk humanisme]]. [[Buddha]], den sentrale personen og grunnleggeren av buddhismen, regnes av mange som en slags humanist.

=== Humanisme i islamsk perspektiv ===
Islam betrakter mennesket som Guds høyeste skapning, noe som fremgår av skapelsesberetningen i [[Koranen]] (2/20–38) der Gud befaler engleskaren om å kaste seg ned foran Adam, som Gud hadde skapt og innblåst med sin ånd. Mennesket er videre den eneste av Guds skapninger som er fullstendig fri til å handle som det vil på jorden; det kan handle i samsvar med Guds vilje, eller imot Gud. Idealet er naturligvis det menneske som lever i pakt med Guds bud. At mennesket settes i en slik særstilling i skaperverket og en slik autonomi, gir islam et humanistisk perspektiv. Alt på jorden er skapt for menneskets skyld, alle Guds lover er til for menneskets beste.

=== Moderne konfutsiansk humanisme ===
Siden slutten av 1900-tallet har interessen for [[konfucianisme|konfutsianismen]] blomstret opp både i Det fjerne østen og i Vesten, og inspirert av religiøs pluralisme og tanker om det liberale demokrati har man beynt å tale om en tredje epoke for den konfutsianske humanisme (de to første epoker regnes da for å være i Kina etter [[Qin-dynastiet]] og så i [[Song-dynastiet]]).