Redigerer Holocaust i Litauen (avsnitt)

===Gettoer===
[[Fil:Ghetto Vilinus.gif|mini|[[Abba Kovner]] og andre partisaner i ''Fareynigte Partizaner Organizatsye'', [[Vilnius]], juli 1944. Kovner var etter krigen medlem av [[Haganah]].]]
Tyskerne la opp til at bare byene Vilnius (jiddisk: Vilna), Kaunas (jiddisk: Kovne) og [[Šiauliai]] skulle ha [[getto]]er. I disse byene ble det etablert gettoer i perioden 15. august til 6. september 1941. Tyskerne lovte at gettoene skulle gi trygghet for jødene. Egne deler av gettoene ble avsatt til ettertraktede, faglærte arbeidere, som ikke fikk lov å bosette seg i gettoens øvrige deler. Gettoene ble bevoktet av vekselvis lokalt politi og tyske styrker, og det litauiske sikkerhetspolitiet ''[[Saugumas]]'' jaktet på jøder som forsøkte å skjule seg utenfor gettoene.<ref name="MacQueen" /> 

Utenfor de tre byene ble Litauen raskt erklært som jødefritt. Massakrene utenfor storbyene foregikk som regel ved at åtte-ti tyske SS-menn reiste rundt sammen med opp til 200 bevæpnede litauere som sto for henrettelsene. I perioden september–november 1941 ble de fleste av gettoenes beboere drept: Eldre mennesker og andre som ikke utgjorde nyttig arbeidskraft var de første som ble henrettet.<ref name="MacQueen" /> 

Mens mange jøder håpet at drapsraidene var over, ante dikteren [[Abba Kovner]] i den sionistiske ungdomsbevegelsen at drapene i nærområdet var del av et større, systematisk utryddelsesprogram. Det lokale ''Judenrat'' mente det tryggeste var å gjøre jødene i Vilnius til verdifull arbeidskraft, mens Kovner og en del andre ungdommer rømte til skogs og dannet partisangrupper.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 62</ref> I slutten av 1941 var omkring {{formatnum:43000}} jøder igjen i gettoene: Vilnius ({{formatnum:20000}}), Kaunas ({{formatnum:17500}}) og Šiauliai (5500).<ref name="Arad2005" />