Redigerer Henrik Wergeland (avsnitt)

=== Eventyrlig diktning ===
Wergelands kjærlighetsdikt til Amalie Sofie ble trykt i månedsskriftet ''[[Bien (tidsskrift)|Bien]]'' etter hvert som de ble til. De kan sies å utgjøre en liten kjærlighetsroman på vers. Diktene fikk samletittelen ''Poesier''. I deres hjem i Akersveien ble bl.a. lystspillet ''Søkadettene i Land'' og farsen ''Den Konstitutionelle'' til i 1839. Den siste er et nissespill som egentlig foregår inne i hodet til juristen per se, den lærde Dr. Motzius. [[Kantate]]n ''Vord Lys'' ble skrevet til 400-årsjubileet for [[Johann Gutenberg|Gutenberg]] og oppfinnelsen av [[trykking|boktrykkerkunsten]]. Kantaten ble oppført i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] sankthansdagen 1840. Til den verdslige festen etterpå samme dag skrev han sin ''Skaaltale for et godt Aar''.

Høysommeren 1840 hadde han ferdig ''Jan van Huysums Blomsterstykke'', for en stor del skrevet i lysthuset i tidlige morgentimer.<ref group="Note">Lysthuset fra Damstredet står på Norsk Folkemuseum i Oslo, der det nå er nyrestaurert og ble gjenåpnet for publikum 25. mai 2008.</ref> Jan van Huysums blomstermaleri som han hadde hatt anledning til å beskue i original, var for dikteren et så betydelig kunstverk at han undret seg over om blomstene på bildet er noe annet og mer enn en avbildning av havens blomster.

{{Sitat|Og, endskjøndt I er' saa sande,<br />maa jeg Troe, I aldrig gro'de<br />blandt de andre paa vor Klode,<br />men engang i Edens Lande:<br />Blomstre vel, men endnu mere:<br />Blomsterblomstre, disse liig,<br />som fortrylle os i Haven,<br />som en Aand i Himmerig<br />ligner Liget under Graven.|Fra ''Jan van Huysums Blomsterstykke''}}

Dikteren bønnfaller endelig en av blomstene om å røpe maleriets hemmeligheter, og han blir innviet i en fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt utbryter «Men nu veed jeg dog hvorledes, / slige Blomster bleve til.»<ref>Jfr.NRK P2-akademiet: «Eventyrlig botanikk hos Henrik Wergeland» 12. juni 2008, http://nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.5983318</ref>

Wergelands diktverk kombinerer flere genrer og er en form for romantisk [[eventyr]]diktning. Det ble tilegnet [[Fredrika Bremer]], en svensk feminist og forfatter som han korresponderte med på den tida. Hun hadde bedt ham om å sette henne inn i forholdene i Norge. I ett av brevene var han i pakt med [[nasjonalromantikken]], som begynte å gjøre seg gjeldende på den tida. Han viser interesse for [[folkemusikk]] og [[folkediktning]], som han mente lever et mer eller mindre skjult liv i folketradisjonen.